Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Skogflåttencefalitt (TBE)

Skogflåttencefalitt (engelsk: tick-borne encephalitis (TBE)) skyldes en infeksjon med Tickborne encephalitis-virus (TBE-virus). TBE-virus er et arbovirus i familien flaviviridae og kan forårsake infeksjon i sentralnervesystemet.

Hunnflått
FHI - Hallvard Elven

Hopp til innhold

Utbredelse av skogflåttencefalitt (TBE)

TBE-viruset forekommer mange steder i Europa, og har i de senere år etablert seg i kystdistriktene i Sør-Norge. 

  • Fore­komsten av TBE er lav i Norge. Totalt er det i perioden 1994 - 2015 diagnostisert 115 TBE-tilfeller i Norge, hvorav 97 var smittet i Norge. I 2015 ble det meldt 9 tilfeller, alle var smittet i Norge.
  • Alle de meldte TBE-tilfellene i Norge har blitt smittet langs kysten i Agder­fylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud (figur).  
Figur: TBE-tilfeller meldt MSIS 1994-2015 med antatt smittested i Norge. FHI
Figur: TBE-tilfeller meldt MSIS 1994-2015 med antatt smittested i Norge. FHI
  • I Norge lever flåtten langs kysten nord til Bodø. Folkehelseinstituttet har undersøkt flått i enkelte kystområder i Østfold, Akershus, Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland.  I alle disse fylkene, inkludert sørlige Nordland, er det funnet flått som er bærere av TBE-virus. I de samme fylkene er det også funnet antistoffer mot TBE i serum fra hjortedyr og produksjonsdyr. Der det er påvist TBE i flått, er det en mulig risiko for smitteoverføring til menneske, men bare i Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud har mennesker blitt smittet.

Skogflåttencefalitt (TBE) - om sykdommen

Skogflåttencefalitt (engelsk: tick-borne encephalitis (TBE)) skyldes en infeksjon med Tickborne encephalitis-virus (TBE-virus). TBE-virus er et arbovirus i familien flaviviridae og kan forårsake infeksjon i sentralnervesystemet.

Det er identifisert tre subtyper av viruset som benevnes etter sine hovedutbredelsesområder: den vestlige/sentraleuropeiske (W-TBEV/CEEV), den sibirske (S-TBEV) og den fra det fjerne Østen (FE-TBEV). Disse subtypene har ulik geografisk utbredelse, ulike hovedvektorer og gir til dels ulike kliniske manifestasjoner. 

Den vestlige/sentraleuropeiske subtypen er aktuell i Norge. Skogflåttencefalitt (TBE), også kalt vestlig- eller sentraleuropeisk encefalitt,overføres via skogflåtten Ixodes ricinus. Det er denne flåttarten vi har i Norge. Den er også utbredt i resten av Europa og i USA. TBE er påvist i mange land i Europa. Sykdommen utgjør et folkehelseproblem, særlig i de østeuropeiske landene. 

Orientalsk encephalitt, også kalt østeuropeisk type eller Russian spring summer encephalitis, overføres med flåttarten Ixodes persulcatus/taigaflåtten som aldri er blitt påvist i Norge. Denne typen flått er utbredt fra Øst-Europa og Baltikum og østover til Kina og Japan. Den er også påvist i Finland.

Ved skogflåttencefalitt er det stor variasjon i det kliniske bildet, fra asymptomatisk til svært alvorlig sykdom. Kliniske infeksjoner har som regel et bifasisk forløp. Etter en inkubasjonsperiode på 1-2 uker regnet fra tidspunktet for flåttbitt, kommer den viremiske fasen. Første fase varer i en uke og er klinisk mild med moderat feber, hodepine og myalgi. Deretter er det en symptomfri periode på 3-4 dager. 1/3 av pasientene går videre til fase 2 med høyere og mer langvarig feber enn i fase 1 og nye symptomer og tegn på sentral og/eller perifer nevroaffeksjon som hodesmerter, søvnløshet, forvirring, evt. oppkast, nakkestivhet, muskelsmerter og pareser. Mange får langvarig rekonvalesens med hodepine, konsentrasjonsvansker og søvnplager. Sekveler i form nevropsykiatriske symptomer, hodepine, balanse- og bevegelsesproblemer oppstår hos ca. 10 % av dem som får encefalitt. Dødeligheten i Vest-Europa er < 1 %, mens ca. 3 % av encefalittpasientene får permanente pareser. Sykdommen har vanligvis et mildere forløp hos små barn. Det finnes ingen spesifikk behandling mot infeksjonen. 

Fugler kan bringe TBE-infisert flått over store avstander slik at sykdommen kan dukke opp i nye områder. Husdyr som hunder kan bli infisert, men det er usikkert om dette kan føre til sykdom. 

Skogflåttencefalitt må ikke forveksles med Lyme borreliose som skyldes en spirokete som også overføres ved flåttbitt.

Se også: Skogflåttencefalitt (TBE-virusinfeksjoner) - veileder for helsepersonell 

Vaksine mot skogflåttencefalitt (TBE)

  • Folkehelseinstituttet anbefaler at barn og voksne som ofte får flåttbitt i områder med kjent TBE-smitterisiko vurderer vaksinasjon.
  • Risikoen for smitte er nå høyest i kystområder i Agderfylkene, Telemark,Vestfold, Buskerud og tilgrensende geografiske områder. Det er også funnet TBE-virus i flått i enkelte områder langs hele kysten nord til Helgeland. Selv om smitte til mennesker hittil har skjedd bare i sørlige kyststrøk, kan det være risiko for smitteoverføring der det finnes TBE-infiserte flått.
  • Vaksinasjonsanbefalingene gjelder både fastboende og besøkende.
  • De som bør vurdere vaksinasjon er for eksempel skogs­arbeidere, orienterings­løpere og personer som bor i telt, går tur eller opp­holder seg mye i «flått-terreng» i områder med kjent risiko for TBE-smitte.
  • Det anbefales å begynne vaksinasjon om våren, i god tid før flåttsesongen.
  • Grunnvaksinasjon består av 3 doser. De 2 første dosene gis med 1 - 3 måneders intervall. Intervallet kan reduseres til 14 dager ved behov for rask beskyt­telse. Tredje dose gis før neste sesong (etter 5 - 12 måneder).
  • Etter første dose oppnås en delvis beskyttelse som inntrer i løpet av 2 uker og er kortvarig. Beskyttelsen etter 2 doser er 90 %, og tredje dose gir ca. 97 % beskyttelse.
  • Ved behov for fortsatt beskyttelse gis oppfriskningsdose etter 3 år og deretter hvert 3.-5. år. For personer over 60 år bør det ikke gå mer enn 3 år mellom oppfriskningsdosene.
  • Vaksinen skal ikke gis til barn under 1 år fordi sikkerhet og effekt av vaksinen ikke er undersøkt hos så små barn.
  • Vaksine kan fås ved henvendelse til fastlege. Den omfattes ikke av noen refusjonsordning.

Skogflåttencefalitt må ikke forveksles med bakteriesykdommen Lyme borreliose, som også overføres gjennom flåttbitt. Det finnes ikke vaksine mot Lyme borreliose.

Se også: Skogflåttencefalittvaksinasjon (TBE-vaksine) - veileder for helsepersonell - Vaksinasjonsboka

Andre forebyggende tiltak

Det viktigste forebyggende tiltaket for å unngå sykdom som overføres med flåttbitt er å unngå å bli bitt av flått og fjerne flått så raskt som mulig.

Diagnostisering av skogflåttencefalitt (TBE)

Det er nødvendig med laboratorieanalyser for å stille diagnosen TBE, spesielt siden det finnes mange andre agens som kan gi encefalitt.

Standard laboratoriemetode for å stille diagnosen er samtidig undersøkelse av både serum og spinalvæske for spesifikke IgM og IgG antistoffer mot TBE-viruset. Til dette brukes en ELISA-test. Det er to laboratorier i Norge som utfører antistoffundersøkelser for TBE-virus; Sørlandet Sykehus i Kristiansand og Avdeling for virologi ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Sistnevnte er referanselaboratorium for TBE-virus i Norge.

Påvisning av virus-RNA er aktuelt når prøven er tatt i den viremiske første fase av sykdommen, og eventuelt dersom det er et alvorlig forløpende sykdomsbilde. Avdeling for virologi ved Nasjonalt folkehelseinstitutt utfører genteknologisk påvisning av TBE-virus i serum eller spinalvæske.