Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Ti ting du bør vite om soling

Er det ett fett om du bruker høy eller lav solfaktor? Kan du være i sola så lenge du vil bare du har nok solkrem? Dette og mer til får du svar på her.

barn som smører voksen med solkrem
Alle trenger solkrem. colourbox.com

1. Alle trenger å bruke solkrem!

Solstrålene (UVA og UVB) fra sola kan føre til tidlig aldring av huden og gi pigmentflekker. I verste fall kan for mye sol også føre til hudkreft. 

Unngå å bli solbrent. Det minsker faren for å utvikle hudkreft. Rundt 90 prosent av hudkrefttilfellene har en sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium ifølge Kreftforeningen.

Det er flere typer hudkreft. Føflekkreft er den alvorligste. Norge er blant verstingene i verden på forekomst og dødelighet av føflekkreft. I 2015 fikk 2001 nordmenn føflekkreft. Det er dermed den nest vanligste kreftformen hos personer mellom 25 og 49 år.

Barn under ett år bør ikke utsettes for direkte sollys. Er det vanskelig å unngå at barnet utsettes for direkte sollys, beskytt barnet med klær, solhatt og solbriller. Hud som ikke dekkes av klær, smøres inn med solkrem. Velg da en solkrem beregnet på barn og som har høy faktor (for eksempel faktor 30 eller høyere).

2. Bruk solkremer som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler

UVA-stråler kan bidra til tidlig aldring av huden, mens UVB-stråler gjør at man blir solbrent. Begge typer stråling kan øke faren for å utvikle hudkreft. Det er derfor viktig å bruke solkrem som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler.

3. Valg av solfaktor

I Norge er det anbefalt at du bruker solkrem med minst faktor 15, mens i solrike land bør du bruke minst faktor 30.

Tilleggsbeskyttelsen ved å bruke høy solfaktor ikke er så stor (solkrem med faktor 15 beskytter mot 93 prosent av UV-strålene, faktor 30 beskytter mot 97 prosent). Det er derfor vel så viktig at du smører deg inn med nok krem, smører på all hud som utsettes for sola og smører deg inn ofte.  

Husk: vann, snø og sand reflekterer UV-strålene og øker sjansen for å bli solbrent.

Hvilken solbeskyttelse du trenger (både i form av klær og solkrem) er avhengig av hudtypen din. For eksempel, en lys hudtype som blir fort rød/sjelden brun har behov for bedre solbeskyttelse enn en mørkere hudtype som sjelden blir rød/alltid brun.

4. Solkrem – falsk trygghet?

Solkrem kan gi falsk trygghet.  Om du soler seg lenger med solkrem enn det du ville ha gjort uten, utsettes du for større mengder UV-stråler. I tillegg kan du ha tatt på for lite krem slik at solkremen ikke gir den beskyttelsen solfaktoren angir.

Derfor:

  • smør deg inn med nok solkrem
  • smør på all hud som utsettes for sola
  • smør deg inn ofte
  • ta pauser fra sola når den er på det sterkeste (mellom kl. 12 og 15)
  • bruk klær som beskyttelse

5. Hvor mye solkrem og hvor ofte?

Ved bruk av for lite krem får du ikke den beskyttelsen som solfaktoren angir.

For å dekke en hel kropp til en voksen person trengs rundt 45 ml krem, noe som tilsvarer en håndfull solkrem, pluss en teskje solkrem til ansiktet. Skal du kun smøre inn deler av kroppen trenger du tilsvarende 1 teskje til ansikt, hode og nakke, 1 teskje til hver av armene, forsiden og baksiden av overkroppen, og 2 teskjeer til hvert av bena. Husk også solstift til leppene. Smør deg helst inn 15-30 minutter før du skal ut i sola.

Bruker du bare halvparten av den anbefalte mengden, kan solbeskyttelsen reduseres med to tredjedeler. Det vi si at om du bruker solkrem med faktor 15, vil beskyttelsen i virkeligheten kunne være så lav som faktor 5.

Smør deg minst annenhver time, oftere dersom du bader, svetter mye eller tørker av solkremen med et håndkle.

Du må smøre deg inn like ofte om du har høy solfaktor. Høy faktor (eks 30) gjør ikke at du kan være lengre ute i sola enn når du bruker middels høy faktor (eks 15).

6. Solkrem i all slags vær?

Selv på kalde og overskyede sommerdager kan UV-strålene være sterke. Derfor kan du bli solbrent uten solkrem eller annen beskyttelse også på slike dager.

Om vinteren i Norge når sola står lavt på himmelen, er det ikke nødvendig å bruke solkrem. Utover våren når sola blir sterkere er det viktig å begynne å bruke solkrem igjen. Husk å ta på godt med solkrem om du er på fjellet med snø. Snøen reflekterer UV-strålene og øker sjansen for å bli solbrent.

7. Fysiske eller kjemiske solfiltre?

Fysiske solfiltre legger seg som et beskyttende lag utenpå huden og reflekterer bort UV-strålene. Solkremer med fysiske filtre i form av nanopartikler er ikke lenger vanskelige å smøre utover og de gir jevnere påføring og er mindre synlighet på huden. Nanopartiklene tas i veldig liten grad opp gjennom huden og anses for å være trygge å bruke i solkremer.

Kjemiske filtre tas opp i de ytterste lagene av huden. Kjemiske filtre beskytter huden mot UV-stråler ved at UV-strålene fanges opp av filteret gjennom kjemiske prosesser.

Solkremer kan inneholde en av filtertypene eller en kombinasjon av begge.

Til små barn og personer med følsom hud, er det anbefalt å bruke solkremer med fysiske filtre eller en kombinasjon av begge filtertypene.

8. Farlige stoffer i solkrem?

Bruk av solbeskyttelse, som solkrem, forhindrer solbrenthet og utvikling av hudkreft. Fordelen ved bruk av solkrem er derfor viktigere enn andre mulige helseeffekter solkremen kan gi.

Solkremene du får kjøpt i Norge og EU er godt regulert både med tanke på hvilke ingredienser og mengden av disse det er lov å bruke. Når det gjelder UV-filtre og konserveringsmidler, kan det kun benyttes et utvalg stoffer som alle har gjennomgått en streng vurdering med tanke på mulige helseeffekter.

Enkelte personer kan få allergisk kontakteksem eller hudirritasjon som skyldes duftstoffer som er tilsatt solkremen. Personer med følsom hud og små barn bør derfor bruke uparfymerte solkremer.

Parabener som er konserveringsmidler, har fått mye oppmerksomhet da de kan etterligne effekten av hormonet østrogen. Flere studier viser at parabenene er veldig svake hormonhermere. De er mellom tusen og en million gang mindre virksomme enn naturlige østrogen.

EUs vitenskapskomite har gjort flere vurderinger av tryggheten ved bruk av parabener i kosmetiske produkter, og mener de er trygge å bruke.

9. Fjorårets krem kan kanskje brukes

Du kan sjekke om solkremen fortsatt kan brukes ved å se og lukte på den. Har solkremen endret konsistens, farge eller lukt er dette tegn på at solkremen ikke bør brukes.

Solkremen skal enten være merket med en holdbarhetsdato eller et merke som angir hvor mange måneder solkremen er holdbar etter at den er åpnet. Er kremen for gammel, bør den ikke brukes.

10. Solkrem og D-vitamin

Sola er en viktig kilde til vitamin D, men om sommeren er det nok å oppholde seg i sola noen få minutter for at kroppen danner nok vitamin D. Selv om solkrem kan gjøre at du produserer noe mindre av dette vitaminet, vil du allikevel få dannet nok til å dekke behovet.

I Norge vil ikke solen alene kunne gi deg nok vitamin D gjennom hele året, men du får også dette vitaminet gjennom kostholdet. Gode kilder for vitamin D er fet fisk, tran, rogn og egg.

Bivirkninger – meld inn!

Meld inn til Folkehelseinstituttet om du har fått bivirkninger ved bruk av solkrem eller andre kroppspleieprodukter. Da kan du være med å gjøre slike produkter tryggere. Ha produktet for hånden og meld inn via Altinn.