Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Ti ting du bør vite om soling»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Ti ting du bør vite om soling

Artikkel

Ti ting du bør vite om soling

Er det ett fett om du bruker høy eller lav solfaktor? Kan du være i sola så lenge du vil bare du har nok solkrem? Dette og mer til får du svar på her.

Barn som smører solkrem på voksen
Alle trenger solkrem. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Er det ett fett om du bruker høy eller lav solfaktor? Kan du være i sola så lenge du vil bare du har nok solkrem? Dette og mer til får du svar på her.


Innhold på denne siden

1. Alle trenger å bruke solbeskyttelse

Solstrålene (UVA og UVB) fra sola kan føre til tidlig aldring av huden og gi pigmentflekker. I verste fall kan for mye sol også føre til hudkreft.

Unngå å bli solbrent. Det minsker faren for å utvikle hudkreft. Rundt 90 prosent av hudkrefttilfellene har en sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium ifølge Kreftforeningen. Kortvarige og intense eksponeringer for UV-stråling (f.eks. sydenturer og solarium) øker risikoen for føflekkreft (melanom), mens mer kronisk UV-stråling (gjennom livet) øker risikoen for annen hudkreft (Kreftregisteret 2021).

Det er flere typer hudkreft. Melanom er den alvorligste, hvor Norge er blant verstingene i verden på forekomst og dødelighet av denne krefttypen. I 2020 fikk 2338 nordmenn melanom (Kreftregisteret 2021). Det er dermed en av de vanligste kreftformene i Norge. Sjekk føflekkene dine regelmessig ved å følge ABCDE-regelen.

Sjekk av føflekker 

Følg med på føflekkene dine regelmessig ved å bruke ABCDE-regelen: 

  • A – Asymmetri: Føflekken har uregelmessig form og altså ikke er jevnt rund eller oval
  • B - Border (avgrensing): Føflekken har en ujevn kant.
  • C - Colour (farge): Føflekken har ujevn farge, eller flere fargetoner (brun, svart, grå, rød, blå)
  • D – Diameter: Føflekker som er mer enn 6 millimeter i diameter
  • E – Endring: Føflekken har vokst, eller endret seg på annen måte som beskrevet i punktene over 

Du bør gå til legen din dersom du finner en føflekk som oppfyller noen av disse kriteriene. 

Kilde: helsebiblioteket.no  

Små barn har tynnere hud enn voksne og kan derfor lettere bli brent i solen. Barn under ett år bør ikke utsettes for direkte sollys. Er det vanskelig å unngå at barnet utsettes for direkte sollys, beskytt barnet med klær, solhatt og solbriller. Hud som ikke dekkes av klær, smøres inn med solkrem. Velg da en solkrem beregnet på barn og som har høy faktor (f.eks. faktor 3​0 eller høyere).

2. Bruk solprodukter som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler

UVA-stråler kan bidra til tidlig aldring av huden, mens UVB-stråler gjør at man blir solbrent. Begge typer stråling kan øke faren for å utvikle hudkreft. Det er derfor viktig å bruke et produkt (solkrem, solspray, sololje mm.; heretter kalt solkrem) som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler. 

 

UV-stråling

UV-stråling. Kilde: FHI
UV-stråling. Kilde: FHI

Ultrafiolette stråler, også kalt UV-lys, kommer hovedsakelig fra sola, men også fra enkelte kunstige lyskilder. Dette er lys som mennesker ikke kan se. Avhengig av strålenes bølgelengde deles de inn i tre grupper, UVA, UVB og UVC.

UVA (315–400 nm bølgelengde): Omtrent 95 prosent av strålene når jordens overflate. UVA-strålene passerer gjennom hudens øverste lag og kan trenge dypt inn i huden og forårsake celleforandringer som kan føre til aldring av huden, dannelse av mørke flekker i huden (pigmentforandringer) og på sikt utvikling av melanom (føflekkreft). 

UVB (280–315 nm bølgelengde): Omtrent fem prosent av strålene når jorden overflate. UVB-strålene tas opp i det øverste hudlaget og det er disse strålene som fører til at huden blir brun. Ved for store mengder, derimot, kan UVB-strålene føre til rødhet i huden og solbrenthet, noe som på sikt kan føre til utvikling av melanom. 

UVC (100–280 nm bølgelengde): UVC-strålene kan være farlige i selv små mengder, men de blir stanset i atmosfærens ozonlag og når ikke jordens overflate. 

 

3. Valg av solfaktor

I Norge er det anbefalt at du bruker en solkrem med minst faktor 15, mens i solrike land bør du bruke minst faktor 30.

Tilleggsbeskyttelsen ved å bruke høy solfaktor er ikke så stor (solkrem med faktor 15 beskytter mot 93 prosent av UV-strålene, faktor 30 beskytter mot 97 prosent). Det er derfor vel så viktig at du smører deg inn med nok krem, smører på all hud som utsettes for sola, og smører deg inn ofte.

Husk: vann, snø og sand reflekterer UV-strålene og øker sjansen for å bli solbrent.

Hvilken solbeskyttelse du trenger (både i form av klær og solkrem) er avhengig av hudtypen din: en lys hudtype som blir fort rød/sjelden brun har behov for bedre solbeskyttelse enn en mørkere hudtype som sjelden blir rød/alltid brun.

4. Solkrem – falsk trygghet?

Solkrem kan gi falsk trygghet. Om du soler deg lenger med solkrem enn det du ville ha gjort uten, utsettes du for større mengder UV-stråler. I tillegg kan du ha tatt på for lite krem slik at solkremen ikke gir den beskyttelsen solfaktoren angir.

Derfor:

  • smør deg inn med nok solkrem
  • smør på all hud som utsettes for sola
  • smør deg inn ofte
  • ta pauser fra sola når den er på det sterkeste (mellom kl. 12 og 15)
  • bruk klær som beskyttelse

5. Hvor mye solkrem og hvor ofte?

Ved bruk av for lite krem, får du ikke den beskyttelsen som solfaktoren angir.

For å dekke en hel kropp til en voksen person trengs rundt 45 ml krem. Det tilsvarer en håndfull solkrem, pluss en teskje solkrem til ansiktet. Skal du kun smøre inn deler av kroppen, trenger du tilsvarende én teskje til ansikt, hode og nakke, én teskje til hver av armene, én teskje til forsiden og én til baksiden av overkroppen, og to teskjeer til hvert av bena. Husk også solstift til leppene. Smør deg helst inn 15-30 minutter før du skal ut i sola.

Smør deg minst annenhver time, oftere dersom du bader, svetter mye eller tørker av solkremen med et håndkle.

Du må smøre deg inn like ofte selv om du har høy solfaktor. Høy faktor (f.eks. 30) betyr ikke at du kan være lengre ute i sola enn når du bruker middels høy faktor (f.eks. 15).

6. Solkrem i all slags vær?

Selv på kalde og overskyede sommerdager kan UV-strålene være sterke. Derfor kan du bli solbrent uten solkrem eller annen beskyttelse også på slike dager.

Om vinteren i Norge når sola står lavt på himmelen, er det ikke nødvendig å bruke solkrem. Utover våren når sola blir sterkere er det viktig å begynne å bruke solkrem igjen. Husk å ta på godt med solkrem om du er på fjellet med snø. Snøen reflekterer UV-strålene og øker sjansen for å bli solbrent.

7. Farlige stoffer i solkrem?

Solkremene du får kjøpt i Norge og EU er godt regulert både med tanke på hvilke ingredienser og mengden av disse det er lov å bruke. Når det gjelder UV-filtre og konserveringsmidler, kan det kun benyttes et utvalg stoffer som alle har gjennomgått en grundig vurdering med tanke på mulige helseeffekter.

Enkelte personer kan få allergisk kontakteksem eller hudirritasjon som skyldes duftstoffer tilsatt solkremen. Personer med sensibel hud og små barn bør derfor bruke uparfymerte solkremer.

8. Fjorårets krem kan kanskje brukes

Du kan sjekke om solkremen fortsatt kan brukes ved å se og lukte på den. Har solkremen endret konsistens, farge eller lukt er dette tegn på at den ikke bør brukes.

Solkremen skal enten være merket med en holdbarhetsdato eller et merke som angir hvor mange måneder solkremen er holdbar etter at den er åpnet. Er kremen for gammel, bør den ikke brukes.

9. Solkrem og D-vitamin

Sola er en viktig kilde til vitamin D, men om sommeren er det nok å oppholde seg i sola noen få minutter for at kroppen danner nok vitamin D. Selv om solkrem kan gjøre at du produserer noe mindre av dette vitaminet, vil du allikevel få dannet nok til å dekke behovet.

I Norge vil ikke solen alene kunne gi deg nok vitamin D gjennom hele året, men du får også dette vitaminet gjennom kostholdet. Gode kilder for vitamin D er fet fisk, tran, rogn og egg.

10. Beskytter selvbruningskremer mot UV-strålene?

Når huden vår utsettes for UV-stråler begynner hudcellene å produsere pigmentet melanin. Dette pigmentet gjør at huden blir brunere og dermed fører til bedre beskyttelse mot solstrålene da lys hud er mer utsatt for UV-stråler enn mørk hud.

En annen måte å få brunere hud på er å bruke selvbruningsprodukter. Slike produkter inneholder ofte dihydroxyacetone (DHA) som reagerer med aminosyrer i det ytterste hudlaget , noe som gir huden en brunfarge. Brunfargen du får ved å bruke selvbruningsprodukter beskytter derimot ikke mot solens UV-stråler.

Referanse

Kreftregisteret. Kreft i Norge – hva sier tallene? Oslo: Kreftregisteret, 2020 (rapport, pdf) 

Historikk

02.12.2021: Faglig revidert av Berit Granum, avdeling for kjemikalietoksikologi.