Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Fakta om søtstoffene

Søtstoffer er en gruppe tilsetningsstoffer som tilsettes mat og drikke for å gi søt smak. De brukes i stedet for eller sammen med sukker, for å redusere sukkermengden.

illustrasjonsbilde av brusflasker
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Det er to hovedgrupper av søtstoffer; sukkeralkoholene og de intense søtstoffene.

Sukkeralkoholer

Sukkeralkoholene er omtrent like søte som sukker, eller de kan ha litt lavere søthet. Eksempler på sukkeralkoholer er: Maltitolsirup, laktitol og xylitol. Disse stoffene gir noe mindre energi (kalorier) enn sukker, men er ikke ”energifrie” i den forstand at de gir vesentlig reduksjon i kaloriinntaket.

Intense søtstoffer

De intense søtstoffene har fått dette navnet fordi de er hundre til flere tusen ganger søtere enn sukker. Derfor trengs det mye mindre mengder av de intense søtstoffene for å gi samme grad av søthet som sukker. Eksempler på intense søtstoffer er: Aspartam, acesulfam K, sukralose, sakkarin og steviolglykosid (stevia). Siden de intense søtstoffene ikke tilfører energi (kalorier) til maten, vil de gi vesentlig lavere kaloriinntak sammenlignet med mat tilsatt sukker. Disse søtstoffene brukes derfor ofte i «lettprodukter» av mat og drikke.

Godkjenning og regulering av søtstoffer

Søtstoffene reguleres som tilsetningsstoffer. I Norge er alle tilsetningsstoffer regulert av forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler. Forskriften forteller hvilke tilsetningsstoffer som er tillatt, i hvilke matvarer de kan tilsettes og i hvilke mengder de kan benyttes.

Alle godkjente tilsetningsstoffer, også søtstoffene, er på positivlisten over tilsetningsstoffer. De har derfor fått et E-nummer.

Forskning og helsevurderinger av søtstoffene

Myndighetene må være sikre på at et søtstoff ikke utgjør noen helserisiko i den mengden som tilsettes mat og drikke. Kun de til­setningsstoffene som er vurdert til ikke å innebære helseri­siko for konsumentene, er tillatt. Denne vurderingen er i hovedsak basert på resultater fra dyreforsøk.

Før et tilsetningsstoff kan bli godkjent, må det testes eksperimentelt i dyrestudier som beskrevet i ”Guidance on submission for food additive evaluations”, utarbeidet av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i 2012. Vurderingene av resultatene fra dyrestudiene blir gjort av EFSAs vitenskapelige panel med ansvar for tilsetningsstoffer. Også Verdens helseorganisasjons (WHOs) internasjonale ekspertkomité Joint Expert Committee on Food Additives (JECFA) har vurdert studier på tilsetningsstoffer.

Når vi har nok kunnskap om et søtstoff, fastsettes det en verdi for hvor mye av stoffet som trygt kan inntas hver dag gjennom hele livet uten at det gir nevneverdig risiko for helsen. Denne verdien kalles for et «akseptabelt daglig inntak» (ADI), og dette begrepet brukes internasjonalt. Fastsettelse av ADI-verdier, som inkluderer gode sikkerhetsmarginer, skal sikre at det ikke oppstår negative helseeffekter. Stoffer som er vist å ha potensielle helseskadelige effekter, som for eksempel gentoksiske eller kreftfremkallende egenskaper, er ikke tillatt brukt som tilsetningsstoffer.

Arbeidet med å sørge for at tilsetningsstoffer, inkludert søtstoffer, er trygge i bruk pågår kontinuerlig. Skulle det dukke opp nye studier som kan tyde på at søtstoffene kan gi negative helseeffekter, vil disse stoffene vurderes på nytt.

Mange av søtstoffene har vært brukt i mat- og drikkevarer lenge. Aspartam har for eksempel vært tillatt å tilsette mat i snart 40 år. I løpet av mange år er det forsket en hel del på effekter søtstoffene kan ha på folks helse. Slike studier bli vurdert av ekspertgruppene i EFSA og WHO med jevne mellomrom, sammen med all annen ny informasjon om søtstoffene. EFSA har planlagt en ny vurdering av alle søtstoffene innen 2020.

Nedenfor er en oversikt over de vanligste intense søtstoffene (Tabell 1), hvor søte de er, hvilket E-nummer de har, og hvor mye som trygt kan inntas hver dag gjennom hele livet (ADI).

Tabell 1. Oversikt over de mest vanlige intense søtstoffene, deres søthet, E-nummer og ADI.

 

Navn

“Søthet”

E-nummer

ADI

Aspartam

150-200 ganger søtere enn sukker

951

40 mg/kg kroppsvekt per dag

Acesulfam K

130-180 ganger søtere enn sukker

950

9 mg/kg kroppsvekt per dag

Cyclamat

30 ganger søtere enn sukker

952

7 mg/kg kroppsvekt per dag

Neohesperidin DC

1900 ganger søtere enn sukker

959

5 mg/kg kroppsvekt per dag

Neotam

7000-13000 ganger søtere enn sukker

961

2 mg/kg kroppsvekt per dag

Sakkarin

400 ganger søtere enn sukker

954

5 mg/kg kroppsvekt per dag

Steviolglykosid (Stevia)

200-300 ganger søtere enn sukker

960

4 mg/kg kroppsvekt per dag

Sukralose

600 ganger søtere enn sukker

955

15 mg/kg kroppsvekt per dag

Påståtte effekter på overvekt og appetittkontroll – hva vet vi?  

Påstander om at intense søtstoffer kan føre til vektøkning ser ut til å stamme fra store amerikanske undersøkelser som observerer at personer som drikker mye lettbrus har høyere gjennomsnittsvekt enn de som ikke drikker lettbrus. Slike studier kan imidlertid ikke si noe om lettbrus er årsaken til den økte kroppsvekten. Det kan også skyldes at overvektige drikker mer lettbrus.

Stadig flere utvikler overvekt og fedme, som kan føre til alvorlige helseskader. Det er derfor viktig å finne ut av om det å erstatte sukker med intense søtstoffer kan hjelpe folk å opprettholde en sunn vekt.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har brukt systematiske metoder for å samle alle vitenskapelige oversiktsartikler om dette temaet publisert internasjonalt de siste ti årene (ref når publisert).

Resultatene fra de beste oversiktsartiklene forskerne fant, antyder at folk som bytter ut sukkeret i mat eller drikke med intense søtstoffer vil få i seg mindre energi (færre kalorier). Det å få i seg mindre energi gjennom for eksempel å bytte sukkerholdig brus med lettbrus, kan derfor bidra til å holde en lavere kroppsvekt. Den oppsummerte forskningen som finnes støtter derfor ikke påstanden om at lettbrus gjør deg tjukk. For å holde en stabil kroppsvekt, må imidlertid energien i inntatt mat og drikke totalt være den samme som energien kroppen bruker.

Hvor mye søtstoffer får vi i oss i Norge?

Godkjente søtstoffer er trygge så lenge de brukes i de mengdene som er godkjente, og vi ikke spiser og drikker så mye av ett enkeltprodukt at vi får i oss mer av søtstoffene enn det som er trygt. Det unngår vi ved å spise og drikke variert.

En stor andel av søtstoffene får vi i oss via drikke. Dette er fordi vi drikker mer enn vi spiser i løpet av en dag. I Norge drikker vi mye brus og saft i forhold til for eksempel andre europeiske land, og mye av det som drikkes er lettvarianter. Vi trenger derfor egne helsevurderinger av søtstoffene i Norge, for å sikre at den norske befolkningen ikke får i seg for mye.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort flere risikovurderinger av søtstoffene i 2007 og 2014, og konklusjonen fra disse vurderingene er at den norske befolkning ikke får i seg mengder av søtstoffer som overskrider ADI fra drikkevarer. Inntak av søtstoffer fra annen mat ble derimot ikke tatt med, og kan bidra betydelig til inntaket av enkelte søtstoffer.

Naturlig eller kunstig?

De intense søtstoffene blir ofte kalt kunstige søtstoffer. Det er en vanlig oppfatning at kunstig fremstilte stoffer er helseskadelige, mens naturlige stoffer er sunne. Dette er en misoppfatning, og det er ingen gitt sammenheng mellom kunstig fremstilte stoffer og helseskade, eller mellom naturlige stoffer og helsegevinst. Naturlige stoffer er derfor underlagt de samme kravene til testing som alle andre tilsetningsstoffer. 

Et nytt naturlig søtstoff; steviolglykosid (stevia), ble godkjent av EFSA som tilsetningsstoff til mat og drikke i 2011. Det viste seg at stevia ga negative effekter hos forsøksdyr ved lavere mengde enn for eksempel det syntetiske søtstoffet aspartam. Den trygge mengden man kan innta (ADI) av stevia er ti ganger lavere enn mengden man kan innta av aspartam. Det betyr at kroppen tåler ti ganger mindre av stevia enn av aspartam. De mengdene vi vanligvis får i oss er imidlertid regnet som helt trygge.

Referanser