Hovedpunkter

• I Norge er melk og hvit saltvannsfisk som torsk, sei og hyse de viktigste jodkildene i kostholdet.

• Kvinner i fruktbar alder, eldre, vegetarianere, veganere og andre som drikker lite melk og spiser lite hvit saltvannsfisk, er utsatt for jodmangel.

• Jodmangel er særlig bekymringsfullt hos kvinner i fruktbar alder og hos gravide, fordi fosteret trenger jod for hjernens utvikling.

• Jodtilskudd anbefales til de som får for lite jod.

Jod ved atomulykker og jod som kosttilskudd

På apotek får du kjøpt både vanlig kosttilskudd og jod som skal tas ved atomulykker. Disse må ikke forveksles:

Jod ved atomulykker

Jodtabletter som skal brukes ved radioaktivt nedfall (Jodix) inneholder en svært stor joddose og må ikke forveksles med vanlige kosttilskudd.

Mer informasjon finner du på nettsiden til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet:

• Jodtabletter ved atomulykker (dsa.no)

Jod som kosttilskudd

Helsedirektoratet anbefaler at de som får for lite jod, bør ta kosttilskudd med jod. Hvis du bruker jodtilskudd, velg et multivitamin- og mineraltilskudd.  Noen slike tilskudd inneholder jod og noen ikke. Spør på apoteket!

Kvinner i fruktbar alder:

• Kvinner som drikker mindre enn 3 dl melk/yoghurt daglig og regelmessig spiser hvit saltvannsfisk (torsk, sei, hyse og andre), anbefales et daglig jodtilskudd (100 µg/dag).
• Kvinner som drikker mindre enn 5 dl melk/yoghurt daglig, men spiser lite eller ikke noe hvit saltvannsfisk (torsk, sei, hyse og andre), anbefales et daglig jodtilskudd (100 µg/dag). 

Helsedirektoratet understreker også at det er en fordel å ha god jodstatus før man blir gravid.

Gravide og ammende:

• Kvinner som drikker mindre en 6 dl melk/yoghurt daglig og regelmessig spiser hvitsaltvannsfisk, anbefales et daglig jodtilskudd (150 µg/dag). 6 dl melk tilsvarer om lag 3 glass.
• Kvinner som drikker mindre enn 8 dl melk/yoghurt daglig, men spiser lite eller ikke noe hvit saltvannsfisk, anbefales et daglig jodtilskudd (150 µg/dag). 8 dl melk tilsvarer om lag 4 glass.

Allergikere, vegetarianere og andre:

• Alle som utelater eller drikker mindre enn 3 – 5 dl melk/yoghurt (avhengig av fiskeinntaket), anbefales et daglig jodtilskudd på 100-150 mikrogram per dag. 

Hvorfor trenger vi jod?

Jod er et næringsstoff som må tilføres via kosten. Jodmangel er svært utbredt på verdensbasis fordi jordsmonn, landbruksprodukter og drikkevann har svært varierende jodinnhold i ulike deler av verden (1).

Jod har kun én velkjent funksjon i kroppen, og det er å inngå i stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som produseres i skjoldbruskkjertelen (thyroidea). 

Dersom du får jodmangel, kan skjoldbruskkjertelen vokse i størrelse for å kompensere for jodmangelen. Ved moderat til alvorlig jodmangel kan kjertelen bli så stor at den blir synlig nederst på halsen. En forstørret skjoldbruskkjertel kalles struma, men struma kan også skyldes andre årsaker enn jodmangel.

Særlig viktig for fosterets utvikling

I fosterlivet er stoffskiftehormonene viktige for nervecellene og hjernens utvikling.

• Alvorlig jodmangel i fosterlivet gir store, varige hjerneskader og veksthemning. I tillegg er det økt risiko for død i fosterlivet og spedbarnsalder.
• Resultater fra flere observasjonsstudier, inkludert Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), tyder på at også mild- til moderat jodmangel hos mor kan ha sammenheng med redusert kognitiv utvikling og mer atferdsproblemer hos barnet (2-8, 22).

Stoffskiftehormoner påvirker mange prosesser i kroppen, og både for lite og for mye jod kan øke risikoen for stoffskifteforstyrrelser. Moderat til alvorlig jodmangel øker risikoen både for lavt og høyt stoffskifte, og det samme gjelder faktisk også ved et høyt jodinntak (9).

Dette betyr at samtidig som det er viktig å sikre tilstrekkelig jod, er det også viktig å passe på at ikke inntaket blir for høyt. Det såkalte intervallet av jod som sikrer et optimalt inntak, er ganske smalt, se tabell 1 der både anbefalt inntak og øvre grense er angitt. I tabell 2 får du en oversikt over jodinnholdet i noen matvarer.

Kroppen ser ut til å være særlig sensitiv for brå økninger i jodinntaket hvis inntaket har vært lavt over tid. Da kan det bli ubalanse i stoffskiftehormonene i en kortere periode (9). 

Lang historie med jodmangel i Norge

Jodmangel var tidligere en folkesykdom i Norge, fordi det naturlige jodinnholdet i jordsmonn og drikkevann er lavt (10). Før 1950 var struma forårsaket av jodmangel svært utbredt. I innlandsstrøk hvor de spiste lite saltvannsfisk, ble det rapportert at opptil 80 prosent av lokalbefolkningen var rammet (11).

I havet er det derimot mye jod, og struma var derfor ikke like vanlig i kystbefolkninger der saltvannsfisk var en viktig del av kostholdet. Fra naturens side er det bare hvit saltvannsfisk som har et naturlig høyt jodinnhold.

Også kuene i Norge hadde jodmangel og fikk struma og dårlig helse. Rundt 1950 ble derfor fôr til kuene tilsatt jod. Det viste seg at jodet effektivt ble overført til kumelken, og siden melk var en viktig del av det norske kostholdet, forsvant struma forårsaket av jodmangel så å si over natten i den norske befolkningen (11).

Jodkilder i det norske kostholdet i dag

Melk og hvit saltvannsfisk er fortsatt de viktigste jodkildene i norsk kosthold. I flere tiår har melk og melkeprodukter i gjennomsnitt bidratt med mer enn halvparten av jodinntaket. 

Siden 1990-tallet har imidlertid melkeforbruket falt, I den landsrepresentative kostundersøkelsen Norkost 3 (datainnsamling i 2010-11 blant menn og kvinner i aldersgruppen 18-70 år) bidro melk og melkeprodukter i gjennomsnitt med 37 prosent av jodinntaket og fisk og sjømat med 22 prosent.

Det reduserte melkeforbruk er bakgrunnen for at jodmangel igjen har blitt aktuelt i Norge. I grupper som drikker lite melk, er jodinntaket for lavt. For de som spiser hvit fisk og fiskeprodukter er imidlertid fisk en veldig god jodkilde.  

Siden 1938 har vi hatt bordsalt som er tilsatt jod. Mengden jod som er tilsatt, er imidlertid så lavt at det ikke har særlig praktisk betydning for nordmenns jodinntak, selv om mange bruker dette saltet.

Kostråd for å sikre jodinntaket

Melk og melkeprodukter: Helsedirektoratet gir råd om at minst to av de anbefalte tre daglige porsjonene med meieriprodukter bør være melk. Med melk mener vi her alle typer melk, både søt og sur melk og yoghurt. Dette gir et godt bidrag av jod, se tabell 2 ovenfor.

Brunost og prim inneholder også mye jod. Hvit ost er imidlertid ikke en god kilde.

Bare noen få av de plantebaserte melkealternativene, som for eksempel havredrikker og soyadrikker, inneholder noe jod.

Fisk og fiskeprodukter: Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser fisk til middag to-tre ganger i uken og bruker fisk som pålegg. Av de ulike typene fisk er det kun hvit saltvannsfisk som er en god jodkilde, for eksempel torsk, sei og hyse. Laks, ørret og makrell inneholder derimot svært lite jod. Se tabell 2 ovenfor. 

Vær forsiktig med tang og tare

Tang- og tareprodukter kan ha svært varierende jodinnhold og inneholder av og til så mye jod at det kan være er skadelig å spise. Vi bør derfor være særlig varsomme med å bruke tang og tare som mat eller kosttilskudd. Det er rapportert tilfeller der personer har fått i seg svært store doser med jod fra tilskudd basert på tang og tare (12).

Den algen som brukes i nori (sushi) har imidlertid lavt jodinnhold.

• Matportalen, artikkel: Er det trygt å spise tang og tare?  

Unge kvinner, gravide, eldre og vegetarianere får ofte for lite jod

Data fra flere norske undersøkelser viser at jodinntaket i enkelte grupper av befolkningen er utilstrekkelig, se oversikt over nyere studier i tabell 4. På gruppenivå er det vist at:

• Unge kvinner, gravide og ammende har mild til moderat jodmangel.
• En undergruppe gravide i Den norske mor og barn-undersøkelsen rapporterte at de unngikk melkeprodukter og tok heller ikke jodtilskudd. Denne undergruppen hadde om lag 1/5 av det jodinntaket som Verdens helseorganisasjon (WHO) mener er optimalt (tabell 1). Et så lavt jodinntak karakteriseres som moderat til alvorlig jodmangel hos gravide (15).
• Også eldre (fra 65 år), veganere og vegetarianere er utsatt for å få for lite jod.
• Menn, barn og ungdom ser ut til å ha et tilstrekkelig jodinntak.
• Alle som drikker lite melk (mindre enn 3 dl melk, yoghurt eller syrnet melk per dag) og eventuelt også spiser lite fisk, er utsatt for å få for lite jod da det er få andre gode jodkilder i kostholdet.

Det er særlig bekymringsfullt at jodinntaket blant kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende er lavt. Dette kan ha følger for neste generasjon siden stoffskiftehormonene er viktige for fosterets utvikling av nervecellene og hjernen, se ovenfor under «Hvorfor trenger vi jod».

Andre tiltak for å bedre nordmenns jodstatus

I tillegg til rådene om kost og tilskudd utreder nå helsemyndighetene muligheten for å øke mengden jod i bordsalt for hjemmebruk. Det utredes også om jodberiket salt bør brukes i matvareindustrien. 

Overvåking av jodinntaket i befolkningen

I Norge har vi foreløpig ikke etablert noen systematisk overvåking av jodstatus i befolkningen. Kunnskapen vi har om jodinntaket kommer derfor fra enkeltstudier der jodkonsentrasjon i urin er målt, eller jodinntaket er beregnet fra kostundersøkelser.

Beregninger av jod i kostholdet benyttes både for å måle jodinntaket i en gruppe og hos enkeltpersoner.

Måling av jodkonsentrasjon i urin anses for å være det beste målet for jodstatus i en befolkningsgruppe, men dette målet er lite egnet til å si noen om inntaket på individnivå. Årsaken er at urinutskillelse av jod gjenspeiler jodinntaket siste 1-2 døgn og varierer svært mye. På gruppenivå vil dette jevne seg ut slik at median urinjod gir et godt bilde av jodstatus i en gruppe. Medianverdien er midtverdien, det vil si at halvparten av målingene er høyere og halvparten lavere enn medianverdien.

Blodprøver egner seg ikke til å måle jodstatus.

Mest for helsepersonell:

• Tabell 3 viser kriterier for å vurdere jodstatus i ulike befolkningsgrupper basert på median urinjod, 
• Tabell 4 gir en oversikt over nyere norske studier der urinjod er rapportert.