Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Jod»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Jod

Artikkel

Jod

Denne artikkelen gir blant annet en oversikt over hvem som er mest utsatt for å utvikle jodmangel, hvorfor jod er viktig, hva vi bør spise for å få nok jod og hvem som bør ta kosttilskudd.

hvit saltvannsfisk
Hvit saltvannsfisk er den eneste matvaren som har et naturlig høyt jodinnhold. Melk inneholder jod fordi kuene får fôr som inneholder jod. Colourbox.com

Denne artikkelen gir blant annet en oversikt over hvem som er mest utsatt for å utvikle jodmangel, hvorfor jod er viktig, hva vi bør spise for å få nok jod og hvem som bør ta kosttilskudd.


Innhold på denne siden

Hovedpunkter

  • I Norge er melk og hvit saltvannsfisk som torsk, sei og hyse de viktigste jodkildene i kostholdet.

  • Kvinner i fruktbar alder, eldre, vegetarianere, veganere og andre som drikker lite melk og spiser lite hvit saltvannsfisk, er utsatt for jodmangel.

  • Jodmangel er særlig bekymringsfullt hos kvinner i fruktbar alder og hos gravide, fordi fosteret trenger jod for hjernens utvikling.

  • Jodtilskudd anbefales til de som får for lite jod.

Jod ved atomulykker og jod som kosttilskudd

På apotek får du kjøpt både vanlig kosttilskudd og jod som skal tas ved atomulykker. Disse må ikke forveksles:

Jod ved atomulykker

Jodtabletter som skal brukes ved radioaktivt nedfall (Jodix) inneholder en svært stor joddose og må ikke forveksles med vanlige kosttilskudd.

Mer informasjon finner du på nettsiden til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet:

Jod som kosttilskudd

Helsedirektoratet anbefaler at de som får for lite jod, bør ta kosttilskudd med jod. Hvis du bruker jodtilskudd, velg et multivitamin- og mineraltilskudd.  Noen slike tilskudd inneholder jod og noen ikke. Spør på apoteket!

Kvinner i fruktbar alder:

  • Kvinner som drikker mindre enn 3 dl melk/yoghurt daglig og regelmessig spiser hvit saltvannsfisk (torsk, sei, hyse og andre), anbefales et daglig jodtilskudd (100 µg/dag).
  • Kvinner som drikker mindre enn 5 dl melk/yoghurt daglig, men spiser lite eller ikke noe hvit saltvannsfisk (torsk, sei, hyse og andre), anbefales et daglig jodtilskudd (100 µg/dag). 

Helsedirektoratet understreker også at det er en fordel å ha god jodstatus før man blir gravid.

Gravide og ammende:

  • Kvinner som drikker mindre en 6 dl melk/yoghurt daglig og regelmessig spiser hvitsaltvannsfisk, anbefales et daglig jodtilskudd (150 µg/dag). 6 dl melk tilsvarer om lag 3 glass.
  • Kvinner som drikker mindre enn 8 dl melk/yoghurt daglig, men spiser lite eller ikke noe hvit saltvannsfisk, anbefales et daglig jodtilskudd (150 µg/dag). 8 dl melk tilsvarer om lag 4 glass.

Allergikere, vegetarianere og andre:

  • Alle som utelater eller drikker mindre enn 3 – 5 dl melk/yoghurt (avhengig av fiskeinntaket), anbefales et daglig jodtilskudd på 100-150 mikrogram per dag. 

Hvorfor trenger vi jod?

Jod er et næringsstoff som må tilføres via kosten. Jodmangel er svært utbredt på verdensbasis fordi jordsmonn, landbruksprodukter og drikkevann har svært varierende jodinnhold i ulike deler av verden (1).

Jod har kun én velkjent funksjon i kroppen, og det er å inngå i stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som produseres i skjoldbruskkjertelen (thyroidea). 

Dersom du får jodmangel, kan skjoldbruskkjertelen vokse i størrelse for å kompensere for jodmangelen. Ved moderat til alvorlig jodmangel kan kjertelen bli så stor at den blir synlig nederst på halsen. En forstørret skjoldbruskkjertel kalles struma, men struma kan også skyldes andre årsaker enn jodmangel.

Særlig viktig for fosterets utvikling

I fosterlivet er stoffskiftehormonene viktige for nervecellene og hjernens utvikling.

  • Alvorlig jodmangel i fosterlivet gir store, varige hjerneskader og veksthemning. I tillegg er det økt risiko for død i fosterlivet og spedbarnsalder.
  • Resultater fra flere observasjonsstudier, inkludert Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), tyder på at også mild- til moderat jodmangel hos mor kan ha sammenheng med redusert kognitiv utvikling og mer atferdsproblemer hos barnet (2-8, 22).

Stoffskiftehormoner påvirker mange prosesser i kroppen, og både for lite og for mye jod kan øke risikoen for stoffskifteforstyrrelser. Moderat til alvorlig jodmangel øker risikoen både for lavt og høyt stoffskifte, og det samme gjelder faktisk også ved et høyt jodinntak (9).

Dette betyr at samtidig som det er viktig å sikre tilstrekkelig jod, er det også viktig å passe på at ikke inntaket blir for høyt. Det såkalte intervallet av jod som sikrer et optimalt inntak, er ganske smalt, se tabell 1 der både anbefalt inntak og øvre grense er angitt. I tabell 2 får du en oversikt over jodinnholdet i noen matvarer.

Kroppen ser ut til å være særlig sensitiv for brå økninger i jodinntaket hvis inntaket har vært lavt over tid. Da kan det bli ubalanse i stoffskiftehormonene i en kortere periode (9). 

Tabell 1: Anbefalt jodinntak

Tabell 1 gir en oversikt over anbefalt inntak av jod i ulike grupper av befolkningen samt verdier for øvre grense. 

Tabell 1. Anbefalt jodinntak (µg/dag) i de norske/nordiske anbefalingene (13) og øvre grense. Forkortelser: µg = mikrogram = milliondels gram.

 

Anbefalt jodinntak,
µg/dag

Estimert gjennomsnittlig behov,
µg/dag

Øvre grense**,
µg/dag

Barn 6-11 mnd.

50*

 

Ikke angitt

Barn 12-23 mnd.

70*

 

200

Barn 2-5 år

90

 

Barn 1-3 år: 200

Barn 4-6 år: 250

Barn 6-9 år

120

 

Barn 7-10 år: 300

Voksne og barn ≥10 år

150

100

Barn 11-14 år: 450

Barn 15-17 år: 500

Voksne ≥18 år: 600

Gravide

175 (WHO: 250)

160***

600

Ammende

200 (WHO: 250)

 

600

*Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler 90 µg/dag for barn i alderen 6-23 måneder.

**Øvre grense for jodinntak for barn/ungdom er ikke definert i de norske/nordiske anbefalingene, men er beregnet i EUs Scientific Committee on Food (2002) som har nedskalert verdiene fra voksne til barn basert på kroppsoverflate.
*** Fastsatt av det amerikanske Institute of Medicine. Ikke oppgitt i de norske/nordiske anbefalingene.

Lang historie med jodmangel i Norge

Jodmangel var tidligere en folkesykdom i Norge, fordi det naturlige jodinnholdet i jordsmonn og drikkevann er lavt (10). Før 1950 var struma forårsaket av jodmangel svært utbredt. I innlandsstrøk hvor de spiste lite saltvannsfisk, ble det rapportert at opptil 80 prosent av lokalbefolkningen var rammet (11).

I havet er det derimot mye jod, og struma var derfor ikke like vanlig i kystbefolkninger der saltvannsfisk var en viktig del av kostholdet. Fra naturens side er det bare hvit saltvannsfisk som har et naturlig høyt jodinnhold.

Også kuene i Norge hadde jodmangel og fikk struma og dårlig helse. Rundt 1950 ble derfor fôr til kuene tilsatt jod. Det viste seg at jodet effektivt ble overført til kumelken, og siden melk var en viktig del av det norske kostholdet, forsvant struma forårsaket av jodmangel så å si over natten i den norske befolkningen (11).

Jodkilder i det norske kostholdet i dag

Melk og hvit saltvannsfisk er fortsatt de viktigste jodkildene i norsk kosthold. I flere tiår har melk og melkeprodukter i gjennomsnitt bidratt med mer enn halvparten av jodinntaket. 

Siden 1990-tallet har imidlertid melkeforbruket falt, I den landsrepresentative kostundersøkelsen Norkost 3 (datainnsamling i 2010-11 blant menn og kvinner i aldersgruppen 18-70 år) bidro melk og melkeprodukter i gjennomsnitt med 37 prosent av jodinntaket og fisk og sjømat med 22 prosent.

Det reduserte melkeforbruk er bakgrunnen for at jodmangel igjen har blitt aktuelt i Norge. I grupper som drikker lite melk, er jodinntaket for lavt. For de som spiser hvit fisk og fiskeprodukter er imidlertid fisk en veldig god jodkilde.  

Siden 1938 har vi hatt bordsalt som er tilsatt jod. Mengden jod som er tilsatt, er imidlertid så lavt at det ikke har særlig praktisk betydning for nordmenns jodinntak, selv om mange bruker dette saltet.

Tabell 2: Jodinnholdet i matvarer

Jodinnholdet i utvalgte mat- og drikkevarer i det norske kostholdet. Tabellen viser også hvor mye én porsjon bidrar med i forhold til anbefalt daglig jodinntak for voksne. Forkortelser: µg = mikrogram = milliondels gram.

Tabell 2. Jodinnholdet i matvarer

Matvare

Jodinnhold
per 100 gram 
μg a

Vanlig porsjonsstørrelse b

Jod per porsjon
µg

Prosent av anbefalt inntak per porsjon c

Bordsalt med jod

500

1 gram

5

3

Melk

15

Ett glass (2 dl)

30

20

Smaksatt yoghurt

13

Ett beger (150 g)

20

13

Gulost

27

Til en brødskive (20 g)

5

3

Brunost

203

Til en brødskive (16 g)

32

22

Makrell

20

En middagsporsjon (150 g)

30

20

Makrell i tomat (70 %)

15

Til en brødskive (40 g)

6

4

Torsk

279

En middagsporsjon (200 g)

558

372

Oppdrettslaks/ørret

7

En middagsporsjon (150 g)

11

7

Villaks

6

En middagsporsjon (150 g)

8

6

Kaviar

85

Til en brødskive (15 g)

13

9

Egg

35

Ett egg (56 g)

20

13

Springvann

0,2

Ett glass (2 dl)

0,4

0,3

a Data fra den norske matvaretabellen (matvaretabellen.no, 1. juni 2018)
b Standard norske porsjonsstørrelser (14)
c Anbefalt inntak for personer som er 10 år og eldre er 150 µg/dag (13).

Kostråd for å sikre jodinntaket

Melk og melkeprodukter: Helsedirektoratet gir råd om at minst to av de anbefalte tre daglige porsjonene med meieriprodukter bør være melk. Med melk mener vi her alle typer melk, både søt og sur melk og yoghurt. Dette gir et godt bidrag av jod, se tabell 2 ovenfor.

Brunost og prim inneholder også mye jod. Hvit ost er imidlertid ikke en god kilde.

Bare noen få av de plantebaserte melkealternativene, som for eksempel havredrikker og soyadrikker, inneholder noe jod.

Fisk og fiskeprodukter: Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser fisk til middag to-tre ganger i uken og bruker fisk som pålegg. Av de ulike typene fisk er det kun hvit saltvannsfisk som er en god jodkilde, for eksempel torsk, sei og hyse. Laks, ørret og makrell inneholder derimot svært lite jod. Se tabell 2 ovenfor. 

Vær forsiktig med tang og tare

Tang- og tareprodukter kan ha svært varierende jodinnhold og inneholder av og til så mye jod at det kan være er skadelig å spise. Vi bør derfor være særlig varsomme med å bruke tang og tare som mat eller kosttilskudd. Det er rapportert tilfeller der personer har fått i seg svært store doser med jod fra tilskudd basert på tang og tare (12).

Den algen som brukes i nori (sushi) har imidlertid lavt jodinnhold.

Unge kvinner, gravide, eldre og vegetarianere får ofte for lite jod

Data fra flere norske undersøkelser viser at jodinntaket i enkelte grupper av befolkningen er utilstrekkelig, se oversikt over nyere studier i tabell 4. På gruppenivå er det vist at:

  • Unge kvinner, gravide og ammende har mild til moderat jodmangel.
  • En undergruppe gravide i Den norske mor og barn-undersøkelsen rapporterte at de unngikk melkeprodukter og tok heller ikke jodtilskudd. Denne undergruppen hadde om lag 1/5 av det jodinntaket som Verdens helseorganisasjon (WHO) mener er optimalt (tabell 1). Et så lavt jodinntak karakteriseres som moderat til alvorlig jodmangel hos gravide (15).
  • Også eldre (fra 65 år), veganere og vegetarianere er utsatt for å få for lite jod.
  • Menn, barn og ungdom ser ut til å ha et tilstrekkelig jodinntak.
  • Alle som drikker lite melk (mindre enn 3 dl melk, yoghurt eller syrnet melk per dag) og eventuelt også spiser lite fisk, er utsatt for å få for lite jod da det er få andre gode jodkilder i kostholdet.

Det er særlig bekymringsfullt at jodinntaket blant kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende er lavt. Dette kan ha følger for neste generasjon siden stoffskiftehormonene er viktige for fosterets utvikling av nervecellene og hjernen, se ovenfor under «Hvorfor trenger vi jod».

Andre tiltak for å bedre nordmenns jodstatus

I tillegg til rådene om kost og tilskudd utreder nå helsemyndighetene muligheten for å øke mengden jod i bordsalt for hjemmebruk. Det utredes også om jodberiket salt bør brukes i matvareindustrien. 

Overvåking av jodinntaket i befolkningen

I Norge har vi foreløpig ikke etablert noen systematisk overvåking av jodstatus i befolkningen. Kunnskapen vi har om jodinntaket kommer derfor fra enkeltstudier der jodkonsentrasjon i urin er målt, eller jodinntaket er beregnet fra kostundersøkelser.

Beregninger av jod i kostholdet benyttes både for å måle jodinntaket i en gruppe og hos enkeltpersoner.

Måling av jodkonsentrasjon i urin anses for å være det beste målet for jodstatus i en befolkningsgruppe, men dette målet er lite egnet til å si noen om inntaket på individnivå. Årsaken er at urinutskillelse av jod gjenspeiler jodinntaket siste 1-2 døgn og varierer svært mye. På gruppenivå vil dette jevne seg ut slik at median urinjod gir et godt bilde av jodstatus i en gruppe. Medianverdien er midtverdien, det vil si at halvparten av målingene er høyere og halvparten lavere enn medianverdien.

Blodprøver egner seg ikke til å måle jodstatus.

Mest for helsepersonell:

  • Tabell 3 viser kriterier for å vurdere jodstatus i ulike befolkningsgrupper basert på median urinjod, 
  • Tabell 4 gir en oversikt over nyere norske studier der urinjod er rapportert.

Tabell 3 og tabell 4

Tabell 3. Epidemiologiske kriterier for å vurdere jodinntaket i befolkningsgrupper, basert på median konsentrasjon av jod i urin publisert av Verdens helseorganisasjon (WHO) (16). Median = middelverdien i gruppen; halvparten har høyere/lavere verdi enn medianen.

Befolkningsgruppe

Median jod i urin (µg/l)

Jodinntak/status

Jodstatus

Barn i skolealder
(≥ 6 år) a

< 20

Utilstrekkelig

Alvorlig jodmangel

 

20 - 49

Utilstrekkelig

Moderat jodmangel

 

50 – 99

Utilstrekkelig

Mild jodmangel

 

100 – 199

Tilstrekkelig

Adekvat jodstatus

 

200 – 299

Over behovet

Sannsynligvis tilstrekkelig for gravide og ammende, men en liten risiko for inntak over behovet i andre deler av befolkningen

 

≥ 300

For høyt

Risiko for negative konsekvenser

Gravide

< 150

Utilstrekkelig

 

 

150 – 249

Tilstrekkelig

 

 

250 – 499

Over behovet

 

 

≥ 500

For høyt

 

Ammende kvinner

< 100

Utilstrekkelig

 

 

 

 

 

Barn < 2 år

< 100

Utilstrekkelig

 

a Gjelder også for voksne, men ikke for gravide og ammende

 

Tabell 4. Median jodkonsentrasjon i urin i ulike befolkningsgrupper i Norge. Tall som er uthevet indikerer mild- til moderat jodmangel. Median = middelverdien i gruppen; halvparten høyere/lavere verdi enn medianen.

 

Studiepopulasjon

Antall

Årstall

Median jod i urin (µg/l)

Anbefalt median jod i urin

Barn

 

 

 

 

≥ 100 µg/l

 

Barn fra fire helseregioner, 18 måneder (17)

416

2011-14

129

 

 

Barn fra Oslo-området, 3-9 år (12)

47

2014-15

148

 

 

8-åringer fra Oslo-området(7)

279

2014-15

110

 

 

Barnehagebarn fra Bergen, 4-6 år (18)

220

2015

132

 

Ungdom

 

 

 

 

≥ 100 µg/l

 

Ungdommer fra Oslo-området, 10-17 år (12)

46

2014-15

109

 

 

Ungdommer fra Bergen, 14-15 år (19)

415

2015

112

 

Kvinner (ikke-gravide)

 

 

 

 

≥ 100 µg/l

 

Kvinner fra Oslo/Bergen, 18-30 år (20)

403

2017-18

75 (70*)

 

 

Kvinner i fertil alder fra Oslo-området (12)

52

2014-15

71

 

 

Kvinner, norsk-somaliere fra Oslo-området (21)

91

2015-16

63

 

Menn

 

 

 

 

≥ 100 µg/l

 

Menn (18-64 år) fra Oslo-området (12)

34

2014-15

110

 

 

Menn, norsk-somaliere fra Oslo-området (21)

78

2015-16

63

 

Eldre

 

 

 

 

≥ 100 µg/l

 

Eldre (65 år+) fra Oslo-området (12)

23

2014-15

62

 

Gravide

 

 

 

 

≥ 150 µg/l

 

Gravide i MoBa (8)

2910

2002-08

68 (59*)

 

 

    - som oppgir å unngå melkeprod. (22)

61

2002-08

39 (32*)

 

 

    - som inntar <3dl melk/yoghurt per dag

1158

2002-08

58 (49*)

 

 

Gravide fra Oslo-området (23)

777

2016

92 (83*)

 

 

Gravide fra Oslo-området (12)

45

2014-15

84

 

 

Gravide fra Nord-Norge (24)

197

2007-09

84 (82*)

 

 

Gravide fra ni steder i Norge (25)

954

2011-12

85 (75*)

 

Ammende

 

 

 

 

≥ 100 µg/l

 

Ammende fra Oslo-området (26)

175

2016

64

 

 

Kvinner 3 dager/6 uker etter fødsel (24)

197**

2007-09

32/47

 

Vegetarianere

 

 

 

 

≥ 100 µg/l

 

Vegetarianere fra Oslo-området (n=3 barn/ungdom, n=22 voksne) (12)

25

2014-15

105

 

 

Veganere fra Oslo-området (12)

19

2014-15

46

 

 

Vegetarianere fra Oslo/Bergen (inkl. 9 veganere) (20)

36

2017-18

38

 


Forkortelser: MoBa = Den norske mor og barn-undersøkelsen, µg/l = mikrogram per liter

* Median jod i urin hos de som ikke brukte kosttilskudd med jod (dette er ikke rapportert i alle studier).
** De samme kvinnene fra Nord-Norge som også ble undersøkt som gravide.

 

Referanser

1.            Zimmermann MB, Boelaert K 2015 Iodine deficiency and thyroid disorders. The lancet Diabetes & endocrinology 3:286-295.

2.            Bath SC, Steer CD, Golding J, Emmett P, Rayman MP 2013 Effect of inadequate iodine status in UK pregnant women on cognitive outcomes in their children: results from the Avon Longitudinal Study of Parents and Children (ALSPAC). Lancet 382:331-337.

3.            Hynes KL, Otahal P, Hay I, Burgess JR 2013 Mild iodine deficiency during pregnancy is associated with reduced educational outcomes in the offspring: 9-year follow-up of the Gestational Iodine Cohort. JClinEndocrinolMetab 98:1954-1962.

4.            Hynes KL, Otahal P, Burgess JR, Oddy WH, Hay I 2017 Reduced educational outcomes persist into adolescence following mild iodine deficiency in utero, despite adequacy in childhood: 15-Year follow-up of the Gestational Iodine Cohort investigating auditory processing speed and working memory. Nutrients 9.

5.            Abel MH, Caspersen IH, Meltzer HM, Haugen M, Brandlistuen RE, Aase H, Alexander J, Torheim LE, Brantsaeter AL 2017 Suboptimal maternal iodine intake is associated with impaired child neurodevelopment at 3 years of age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. J Nutr 147:1314-1324.

6.            Abel MH, Ystrom E, Caspersen IH, Meltzer HM, Aase H, Torheim LE, Askeland RB, Reichborn-Kjennerud T, Brantsaeter AL 2017 Maternal iodine intake and offspring attention-deficit/hyperactivity disorder: Results from a large prospective cohort study. Nutrients 9.

7.            Markhus MW, Dahl L, Moe V, Abel MH, Brantsaeter AL, Oyen J, Meltzer HM, Stormark KM, Graff IE, Smith L, Kjellevold M 2018 Maternal Iodine Status is Associated with Offspring Language Skills in Infancy and Toddlerhood. Nutrients 10.

8.            Abel MH, Korevaar TIM, Erlund I, Villanger GD, Caspersen IH, Arohonka P, Alexander J, Meltzer HM, Brantsaeter AL 2018 Iodine Intake is Associated with Thyroid Function in Mild to Moderately Iodine Deficient Pregnant Women. Thyroid 28:1359-1371.

9.            Laurberg P, Cerqueira C, Ovesen L, Rasmussen LB, Perrild H, Andersen S, Pedersen IB, Carle A 2010 Iodine intake as a determinant of thyroid disorders in populations. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 24:13-27.

10.          Dahl L, Johansson L, Julshamn K, Meltzer HM 2004 The iodine content of Norwegian foods and diets. Public Health Nutr 7:569-576.

11.          Nystrom HF, Brantsaeter AL, Erlund I, Gunnarsdottir I, Hulthen L, Laurberg P, Mattisson I, Rasmussen LB, Virtanen S, Meltzer HM 2016 Iodine status in the Nordic countries - past and present. Food Nutr Res 60:31969.

12.          Brantsaeter AL, Knutsen HK, Johansen NC, Nyheim KA, Erlund I, Meltzer HM, Henjum S 2018 Inadequate iodine intake in population groups defined by age, life stage and vegetarian dietary practice in a Norwegian convenience sample. Nutrients 10.

13.          NNR12 Project Group 2014 Iodine in Nordic nutrition Recommendations 2012, Integrating Nutrition and Physical Activity. 5th ed. Vol. Nordic Council of Ministers, Copenhagen, 583-590.

14.          Dalane JØ, Bergvatn TAM, Kielland E, Carlsen MH 2015 [Mål, vekt og porsjonsstørrelser for matvarer]. In: Mattilsynet, Universitetet i Oslo, Helsedirektoratet, (eds), Oslo.

15.          Stinca S, Andersson M, Herter-Aeberli I, Chabaa L, Cherkaoui M, El Ansari N, Aboussad A, Weibel S, Zimmermann MB 2017 Moderate-to-severe iodine deficiency in the "first 1000 days" causes more thyroid hypofunction in infants than in pregnant or lactating women. J Nutr 147:589-595.

16.          World Health Organization, United Nations Children's Fund, International Council for Control of Iodine Deficiency Disorders 2007 Assessment of iodine deficiency disorders and monitoring their elimination: A guide for programme managers, Geneva, Switzerland.

17.          Aakre I, Markhus MW, Kjellevold M, Moe V, Smith L, Dahl L 2018 Sufficient iodine status among Norwegian toddlers 18 months of age – cross-sectional data from the Little in Norway study. AOP October 25. 2018. Food Nutr Res.

18.          Nerhus I, Odland M, Kjellevold M, Midtbo LK, Markhus MW, Graff IE, Lie O, Kvestad I, Froyland L, Dahl L, Oyen J 2018 Iodine status in Norwegian preschool children and associations with dietary iodine sources: the FINS-KIDS study. Eur J Nutr.

19.          Handeland K, Skotheim S, Baste V, Graff IE, Froyland L, Lie O, Kjellevold M, Markhus MW, Stormark KM, Oyen J, Dahl L 2018 The effects of fatty fish intake on adolescents' nutritional status and associations with attention performance: results from the FINS-TEENS randomized controlled trial. Nutr J 17:30.

20.          Henjum S, Brantsaeter AL, Kurniasari A, Dahl L, Aadland EK, Gjengedal ELF, Birkeland S, Aakre I 2018 Suboptimal iodine status and low iodine knowledge in young Norwegian women. Nutrients 10.

21.          Madar AA, Meltzer, HM, Heen E, Meyer, HE 2018 Iodine status among somali immigrants in Norway. Nutrients 10.

22.          Abel M.H, Brandlistuen R.E., Caspersen I.H., Aase H., Torheim L.E., Meltzer H.M., Brantsæter A.L. 2018. Language delay and poorer school performance in children of mothers with inadequate iodine intake in pregnancy: results from follow-up at 8 years in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Eur J Nutr, publisering online 12.nov 2018.

23.          Henjum S, Aakre I, Lilleengen AM, Garnweidner-Holme L, Borthne S, Pajalic Z, Blix E, Gjengedal ELF, Brantsaeter AL 2018 Suboptimal iodine status among pregnant women in the Oslo area, Norway. Nutrients 10.

24.          Berg V, Nost TH, Skeie G, Thomassen Y, Berlinger B, Veyhe AS, Jorde R, Odland JO, Hansen S 2017 Thyroid homeostasis in mother-child pairs in relation to maternal iodine status: the MISA study. Eur J Clin Nutr.

25.          Dahl L, Wik Markhus M, Sanchez PVR, Moe V, Smith L, Meltzer HM, Kjellevold M 2018 Iodine deficiency in a study population of Norwegian pregnant women-Results from the Little in Norway Study (LiN). Nutrients 10.

26.          Henjum S, Lilleengen AM, Aakre I, Dudareva A, Gjengedal ELF, Meltzer HM, Brantsaeter AL 2017 Suboptimal iodine concentration in breastmilk and inadequate iodine intake among lactating women in Norway. Nutrients 9.

Historikk

28.02.2022: Lagt inn preparatnavnet "Jodix" i avsnittet om jodtabletter ved atomulykke. Flyttet avsnittet ut av kollapsboks og lagt det under egen overskrift.

11.08.2021: Lagt til "velkjent" i setningen "Jod har kun én velkjent funksjon i kroppen, og det er å inngå i stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som produseres i skjoldbruskkjertelen (thyroidea)." i avsnittet "Hvorfor trenger vi jod?"

13.2.2019: lenke til Helsedirektoratet om jodtabletter ved radioaktivt nedfall er endret.