Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Bivirkninger av parfyme og duftstoffer

Det er cirka 3000 forskjellige kjemikalier (både syntetiske og naturlige) som kan benyttes for å lage en parfyme eller en dufttilsetning. Et produkt kan bestå av fra 10 til over 300 forskjellige kjemikalier. Duftstoffer kan gi hudreaksjoner og kan utløse eller forverre astma og andre luftveisproblemer.

bilde av såpe
Foto: Colourbox.com

Duftstoffer brukes i parfymer og andre parfymerte kosmetiske produkter. I tillegg brukes også disse stoffene i mat og drikke for å sette smak, og til medikamenter på grunn av antiseptiske egenskaper. 

Duftstoffer er organiske forbindelser med karakteristisk, og vanligvis, god lukt. Duftstoffer er flyktige forbindelser og blir av den grunn enkelt luftbårne. Resultatet av dette er at mange kan eksponeres for disse stoffene.

Hvor mange rammes av bivirkninger av parfyme og duftstoffer?

Parfyme eller andre kosmetiske produkter tilsatt duftstoffer brukes til daglig av mange forbrukere.

Kontakt kan blant annet skje ved direkte påføring av produktet til hud eller slimhinner, kontakt med kontaminerte produkter (for eksempel  klær, sengetøy vasket med parfymert vaskemiddel/skyllemiddel) og ved inhalering. På denne måten kan både ytre og indre kroppsoverflater bli eksponert.

I Europa antar man at rundt 1-3 prosent av befolkningen har hudplager som er utløst av duftstoffer, dette er allergisk kontaktdermatitt eller allergisk kontakturtikaria. Det ser ut til at kvinner oftere er allergiske mot duftstoffer enn menn, noe som sannsynligvis reflekter at kvinner bruker parfymerte produkter hyppigere enn menn.

Parfymer og deodoranter er de produktene som oftest gir hudallergi mot duftstoffer hos kvinner. Tilsvarende produkter for menn er after-shave og deodoranter.

I tillegg til hudkontakt kan inhalering av duftstoffer utløse eller forverre astma og andre luftveisproblemer. Duftstoffer kan gjenkjennes av sanseceller i øyet og i øvre og nedre luftveier og forårsake en irritasjonsrespons. Personer med astma, allergi, bihuleproblemer og rinitt er mer mottakelig for irritanter, og ofte ved lavere konsentrasjoner enn det som gir problemer i den generelle befolkningen.

I og med at duftstoffer lukter, kan det være vanskelig å avgjøre om det er duftstoffene eller andre egenskaper ved produktet som gir negative helseeffekter. Duftstoffer er vist å kunne gi negative helseeffekter selv om stoffene i seg selv er antatt å være ufarlig (betingede responser).

Hvilke hudreaksjoner kan duftstoffer gi?

Eksponering for duftstoffer kan føre til en rekke ulike hudreaksjoner som kontaktdermatitt, urtikaria (elveblest), fotoallergi og misfarging av huden (dyschromi).

Kontaktdermatitt

Allergisk kontaktdermatitt  (se rammen) er den vanligste allergisk responsen ovenfor hudallergener. Reaksjonen oppstår normalt der hvor det kosmetiske produktet ble påført, men ved sterke reaksjoner kan man også få reaksjoner utenfor påføringsområdet. Rester av det kosmetiske produktet kan også overføres fra fingrene og forårsake kontaktdermatitt på uventede steder som for eksempel på kjønnsorganene.

Allergisk kontaktdermatitt ovenfor duftstoffer oppstår ofte på hendene, i armhulene og i ansiktet. Allergisk kontaktallergi kan være den primære årsaken til håndeksem, eller oppstå som en komplikasjon ved irritativt eller atopisk håndeksem.

Reaksjoner i armhulen skyldes ofte bruk av deodoranter. Dersom reaksjonen er kraftig, kan den spre seg nedover armene og til andre områder på kroppen.

Eksem i ansiktet er ofte forårsaket av parfymerte hudpleieprodukter og after-shave produkter, men også våt-barbering har vist seg å gi en økt risiko for parfymeallergi.

Irritativt kontaktdermatitt ovenfor duftstoffer er antatt å være et allment problem, men det er mangel på studier som kan tallfeste andelen av befolkningen som har denne formen for kontaktdermatitt. De kliniske symptomene ved irritativt og allergisk kontaktdermatitt er veldig like, og derfor kan det være vanskelig å skille mellom disse to tilstandene.

Kontakturtikaria

Duftstoffer som cinnamal, cinnamic acid (kanelsyre) og Myroxylon pereirae kan forårsake ikke-immunologisk kontakturtikaria, se symptomer på kontakturtikaria i rammen. Andre stoffer som kan gi samme type respons, er methol, vanillin og bensaldehyd.

Fotoallergi og fototoksisitet

Symptomer på fotoallergi er i hovedsak eksem. Symptomene oppstår og forsvinner igjen 2-48 timer etter påføring av produktet. Hudområder som utsettes for sol er oftest mest påvirket, men symptomer kan også spre seg til andre hudområder. På 1970-tallet ble det observert mange tilfeller av fotoallergi forårsaket av musk. Dette stoffet ble senere forbudt brukt i kosmetiske produkter. Andre duftstoffer som kan gi fotoallergi er cinnamater.

Fototoksiske (ikke-allergiske) reaksjoner ovenfor duftstoffer kan forekomme. Dette kan gi symptomer som rødhet i huden etterfulgt av hyperpigmentering. Furokumariner i enkelte plante-deriverte duftstoffer er vist å kunne gi en slik reaksjon.

Kan man unngå duftstoffer?

Dessverre kan det være utfordrende for forbrukere å unngå parfymestoffer. Betegnelsen ”parfymefri” kan være misvisende, ettersom det kun betyr at ingen stoffer er tilsatt produktet i den hensikt å gi det en lukt. Produkter merket ”parfymefri” kan allikevel inneholde duftstoffer som er tilsatt av andre grunner, for eksempel å maskere lukt eller tilsatt som konserveringsmiddel. Dette gjør at allergikere må lese ingredienslisten for å se om produktet inneholder stoffer som de reagerer på.

Når det gjelder stoffer som er tilsatt for å gi produktet en duft, er det i dag 26 duftstoffer som er merkepliktige, det vil si at de må føres opp på ingredienslisten. For de andre duftstoffene er det nok å føre opp ”parfume” eller ”fragrance”.

Forebygging av allergi mot duftstoffer kan gjøres både med hensyn til primær og sekundær forebygging.

  • Primær forebygging vil si å unngå at personer blir allergiske mot duftstoffer. Dette kan oppnås ved blant annet å innføre regulatoriske tiltak med tanke på forbud og/eller restriksjon i bruken av duftstoffer. Videre tiltak er at allergifremkallende duftstoffer erstattes av andre duftstoffer som i mindre eller ingen grad gir allergi, å unngå bruk av duftstoffer i produkter hvor dette ikke er essensielt for det kosmetiske produktet, og bedre merking av produktene slik at forbrukerne selv kan velge å unngå eksponering for enkelte duftstoffer.
  • Sekundær forebygging vil si å unngå at allerede allergiske personer eksponeres for de duftstoffene som de er allergiske mot. I denne sammenhengen er det viktig med en god diagnose for å kartlegge hvilke duftstoffer pasienten er allergisk ovenfor.