foster med navlestreng i en runding. Plastgjenstander som roterer rundt fosteret
Illustrasjon: Colourbox og FHI

MoBa-PlastChem - Miljøgifter og barns utvikling

Artikkel

|

Publisert

Plast produkter er overalt i våre hverdagsliv, fra matemballasje til husholdningsartikler. Disse produktene inneholder imidlertid ofte skadelige kjemikalier som ftalater, bisfenoler, flammehemmere og PFAS, som kan lekke ut og forurense mat, drikkevann vann og til og med luften vi puster inn. Vi utsettes daglig for disse kjemikalene. I svangerskapet vil kjemikalene overføres til det utviklende barnet, som er svært sårbar for påvirkning for kjemikalier.

Plast-kjemikaliene kan forstyrre hormonsystemer eller andre viktige biologiske systemer, spesielt under kritiske utviklingsperioder som fosteruvikling og barndom, og dermed bidra negativt til helseutvikling hos barn og unge. Kunnskapen er fortsatt mangelfull på dette feltet, og bruk av biologiske prøver og data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) koblet til helseregisterdata utgjør en unik mulighet til å bidra til å øke kunnskapen.

MoBa-PlastChem studien har som mål å forstå hvordan miljøgifter som stammer fra plastproduksjon eller plastprodukter under svangerskapet senere påvirker helse hos barn og ungdom, som nevrotviklingsforstyrrelser (som ADHD og autisme), reproduksjonsproblemer (som fødselsdefekter hos gutter eller endret pubertetsutvikling hos gutter og jenter), og andre helseproblemer i ungdomstiden.

Plastkjemikalier kan forstyrre kjønnshormoner, som er avgjørende for utviklingen av både hjernen og reproduksjonssystemet. Derfor skal vi også måle kjønnshormoner under svangerskapet og undersøke hvordan de henger sammen med helseutvikling i barn og unge.

Hva skal studien undersøke?

Studien inkluder 4000 mor-far-barn triader fra MoBa, og bygger delvis på utvalget i NeuroTox-prosjektet.

Forskerne kombinerer informasjon fra:

  • Spørreskjemaer fra foreldre og barn
  • Norske helseregistre
  • Biologiske prøver fra mor under svangerskapet
  • Genetiske data fra mor, far og barn

Prosjektet undersøker om eksponering for plastrelaterte kjemikalier under svangerskapet kan påvirke:

  • pubertetsutvikling hos jenter og gutter
  • medfødte misdannelser i guttenes kjønnsorganer (hypospadi og kryptorkisme)
  • nevroutvikling, inkludert ADHD og autisme
  • sammenhenger mellom kjemikalieeksponering, kjønnshormoner og senere helse

Forskerne vil også undersøke om enkelte barn er mer sårbare enn andre på grunn av kjønnsforskjeller, genetiske forskjeller eller sosioøkonomiske forhold.

I tillegg brukes avanserte maskinlæringsmetoder (en form for kunstig intelligens) for å beregne eksponering for plastrelaterte kjemikalier hos hele MoBa-kohorten, slik at studiene kan omfatte langt flere deltakere (opp til 80.000 mor-far-barn triader).

Hvilke kjemikalier undersøkes?

Forskerne analyserer plastrelaterte kjemikalier som gravide kan bli eksponert for gjennom mat, drikke, forbrukerprodukter, kosmetikk, innemiljø og andre kilder. Blant stoffene som skal måles i prøver (blod eller urin) tatt av gravide MoBa mødre er:

✅ Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS)

✅ Ftalater (plastmyknere)

✅ Bisfenoler (bl.a. BPA og beslektede stoffer)

✅ Organofosfat-flammehemmere (OPFR)

I tillegg måles kjønnshormoner i mors blod for å undersøke om plastrelaterte kjemikalier kan påvirke hormonbalansen under svangerskapet og om dette kan være en biologisk mekanisme bak senere helseutfall hos barnet. 

Hva skal prosjektet bidra med?

MoBa-PlastChem skal gi ny kunnskap om hvordan plastrelaterte kjemikalier samvirker med hormonelle og genetiske faktorer og kan påvirke barns helse og utvikling allerede fra fosterlivet. Prosjektet vil også gi ny innsikt i hvorfor noen barn kan være mer sårbare enn andre for miljøkjemikalier.

Resultatene vil bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for risikovurdering og regulering av plastrelaterte kjemikalier, og kan på sikt styrke arbeidet med å beskytte folkehelsen, særlig blant gravide og barn.

Samarbeid på tvers av fag og landegrenser

MoBa-PlastChem er et tverrfaglig forskningsprosjekt som samler eksperter fra en rekke fagområder. Prosjektet omfatter blant annet epidemiologer, genetiske epidemiologer, toksikologer, barneleger, fertilitetsspesialister, utviklingspsykologer, ernæringsforskere, laboratorieforskere med ekspertise innen kjemikalie- og hormonanalyser, samt prosjektadministratorer og dataforvaltere.

Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet med deltakelse fra flere av instituttets fagmiljøer, og gjennomføres i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, blant annet NTNU, Universitetet i Edinburgh, University of North Carolina (USA) og Minderoo Foundation (Australia). Prosjektgruppen samarbeider også tett med forskere ved The Florey Institute of Neuroscience and Mental Health i Melbourne og den australske Barwon Infant Study, som undersøker lignende problemstillinger knyttet til tidlig eksponering for miljøkjemikalier og barns helse.

Publisert