Matdugnaden: Et bidrag til et sunnere og mer bærekraftig kosthold i Norge
Artikkel
|Publisert
Folkehelseinstituttet og EAT Foundation gjennomførte prosjektet Matdugnaden sammen med Comte Bureau og Deloitte AS Stimulab.
Prosjektet hadde tre ambisiøse mål:
- Å få en felles definisjon av hva et sunt og bærekraftig kosthold “på norsk” innebærer
- Å lage en oversikt over det norske matsystemet
- Utforske hvor det var mulig å gjøre endringer
Bred involvering av aktører i det norske matsystemet
Gjennom intervjuer med nøkkelpersoner over hele landet involverte Matdugnaden et bredt spekter av aktører i det norske matsystemet for å definere hva et bærekraftig og sunt kosthold innebærer på norsk. Prosjektet kartla dagens matsystem, analyserte utfordringer og identifiserte områder med størst potensial for positiv påvirkning. Gjennom dybdeintervjuer og arbeidsverksteder kom prosjektet frem til at endret etterspørsel, fokus på barn og unge, og at offentlige måltider er nøkkelområder for å oppnå et sunnere og mer bærekraftig kosthold i Norge.
– Dette kartet inneholder et vell av informasjon og synliggjør hvor stort og komplekst det norske matsystemet alene er, fra jord og fjord til bord. I fullt lesbare størrelse er det hele 3 x 0.75 meter stort. Det har vært mye brukt i undervisning, og er blant annet i bruk av Matsystemutvalget sier Helle Margrete Meltzer medlem i Matsystemutvalget og tidligere forskningssjef ved FHI.
Prosjektet kom frem til at det var et stort potensial for endinger i arbeidet med offentlige innkjøp. Det ble identifisert en rekke flaskehalser på veien fra innkjøpsansvarlig i kommenuene til kokkene på kjøkkenet.
Nødvendig med flere tiltak som virker sammen
Det er ikke én løsning men flere tiltak og innsatser som må igangsettes for å få et sunnere og et mer bærekraftig kosthold i Norge. Vi må identifisere hvor i systemet det er størst potensiale for påvirkning er og hvor de største gevinstene i systemet ligger.
Til tross for ulike interesser og utgangspunkt for å diskutere muligheter i matsystemet, var alle enige om følgende:
- Endret etterspørsel må til for å endre hva som produseres og tilbys.
- Barn og unge er en helt sentral målgruppe for å få til god effekt.
- Det offentlige har stor makt og påvirkningskraft på markedet både som anskaffer og forbilde.
- Ta utgangspunkt i Norge og våre muligheter, men forholde oss til at Norge er en del av det globale matsystemet
- Pris og tilgjengelighet er viktigere enn mange vil innrømme - og sannsynligvis det viktigste kriteriet for valg av mat.
Bærekraftige måltider i offentlig regi
Rapporten fremhever at offentlige måltider har et stort potensial for å påvirke kostholdet til over 1,6 millioner nordmenn daglig. Ved å servere sunnere og mer bærekraftig mat i kommunale og fylkeskommunale institusjoner, kan man oppnå betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, inkludert redusert sykdomsbyrde og lavere helsekostnader. Matdugnaden anbefaler blant annet investeringer i lokal matproduksjon og verktøy som gjør det enklere for offentlige virksomheter å ta sunne og bærekraftige valg.