Narkotikamarkedet
Publisert
Artikkelen beskriver utviklingen i det norske narkotikamarkedet med utgangspunkt i beslagsstatistikk fra Kripos. Cannabis dominerer markedet, etterfulgt av amfetamin og metamfetamin, mens MDMA utgjør en stadig større del av beslagene. Det gis også en beskrivelse av nye internettmarkeder for illegale stoffer.
Denne artikkelen ble sist oppdatert i 2018. Det er Kripos som publiserer statistikken artikkelen er basert på. For de siste tallene, se Narkotikastatistikk (politiet.no), der det hvert halvår produseres oppdatert statistikk.
Hovedpunkter
- Basert på beslagsstatistikk fra Kriminalpolitisentralen (Kripos) dominerer cannabis det norske narkotikamarkedet, etterfulgt av amfetamin og metamfetamin.
- MDMA utgjør en stadig større andel av beslagene.
- Det norske narkotikamarkedet har endret seg mye de siste årene – mange nye psykoaktive stoffer er tilgjengelige og ulike internettmarkeder har endret måten illegale rusmidler omsettes på.
- De fleste av de identifiserte forsyningskjedene følger imidlertid veletablerte smuglerruter fra ulike europeiske land.
- Narkotikaproduksjon i Norge begrenser seg til innendørs cannabisdyrking.
Det norske narkotikamarkedet
Vi har av naturlige grunner ikke registerdata om omsetning av narkotika slik vi har for alkohol, tobakk og legemidler. Når vi skal beskrive narkotikamarkedet må vi derfor bruke andre datakilder. En slik kilde er beslagsstatistikk fra Kripos. Andre aktuelle datakilder er spørreundersøkelser om opplevd tilgjengelighet og prisutvikling for ulike stoffer. Etter hvert framstår også informasjon fra ulike internettsider som en viktig datakilde. Dette gjelder både internettsider som selger nye psykoaktive stoffer eller dopingmidler, og såkalte kryptomarkeder på det mørke nettet, der salg av en rekke illegale rusmidler foregår.
Beslag
Beslag av narkotika gjøres både av politiet og tollvesenet. Mens beslag ved grenseoverganger (f. eks. Svinesund, utenlandsferjer, postforsendelser fra utlandet, flyplasser) stort sett gjøres av tollvesenet, vil det som regel være politiet som står for beslagene innenlands (f. eks. gatebeslag). Store enkeltbeslag vil ofte være resultat av lengre etterretnings- og etterforskningsarbeid i et samarbeid mellom tollvesen og politi. Dette er et samarbeid som foregår så vel nasjonalt som internasjonalt. De fleste beslag omfatter imidlertid mindre mengder. Hvor mange beslag som gjøres i et gitt år vil blant annet være et resultat av innsats og prioriteringer. Endringer som må antas å påvirke antall beslag, er eksempelvis bedre teknisk utstyr ved etterretning/etterforskning, nye etterforskningsmetoder og økt bruk av narkotikahunder.
Kriminalpolitisentralen – Kripos – samordner registreringen av beslag av narkotika fra politi og toll. Dette for å unngå dobbelttellinger i beslag der både politi og tollvesen er involvert. Beslag som gjøres i fengslene og forsvaret inngår også i oversikten. Den forteller hva, hvor mange og hvor mye narkotika som årlig beslaglegges. Antall beslag er definert ut fra hvor mange ganger et type stoff er registrert. Det kan med andre ord registreres flere beslag i en og samme sak hvis det beslaglegges flere typer stoff. De årlige oversiktene fra Kripos offentligjøres rett etter årsskiftet. Ettersom ikke alle beslag fra foregående år vil være ferdig analysert ved publisering, vil dette være foreløpige tall. Beslagstall som inngår i Rusmidler i Norge blir oppdatert etter de justeringer som foretas av Kripos i etterkant.
|
Sak |
Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Saksantallet er uavhengig av den påtalemessige bruk av begrepene bruk, besittelse, oppbevaring, omsetning og innførsel. Det betyr at ett og samme forhold kun er registrert som én sak hos Kripos. |
|
Beslag |
I én sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkt. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted. |
|
Mengde |
For doping- og legemidler oppgis mengden i antall medisinske doser (f. eks. tabletter), mens det for ecstasy og LSD oppgis antall «rusdoser» (tabletter eller andre enheter). For GHB/GBL oppgis mengden i liter, og for øvrige stofftyper i gram eller kilo. |
Beslagsdata er basert på verifiserte analyseresultater til bruk i ordinære straffesaker og opplysninger fra politidistriktene når narkotikasakene er avgjort med forelegg eller ved tilståelsesdommer. Ved tilståelsesdommer er sakene avgjort uten at beslagene er testet ved laboratoriet, men det er vanligvis gitt relevante opplysninger om hvilke stoffer det mest sannsynlig kan være. Noen av disse beslagene kan skjule andre stofftyper enn det som er gitt i forklaringene. Det kan eksempelvis dreie seg om hvorvidt det er «vanlig» amfetamin eller metamfetamin/andre pulverstoffer. Et annet eksempel kan være såkalte «ecstasytabletter» som langt fra alltid inneholder MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin), men kan dreie seg om analoge stoffer. Tall for disse stoffgruppene er derfor dels basert på verifiserte resultater, dels på beregninger ut fra erfaringen Kripos har om fordeling mellom de ulike typene. Selv om det er de tradisjonelle stoffene som dominerer markedet, dukker det stadig opp beslag med nye psykoaktive stoffer (NPS).
I de første årene etter at bruk av illegale rusmidler fikk fotfeste i Norge på midten av 1960-tallet, var det først og fremst cannabis som ble beslaglagt. Selv om det etter hvert kom andre stoffer i omløp, står cannabis fremdeles for en vesentlig del av narkotikabeslagene. Det mest utbredte cannabisproduktet i Norge er hasj, som er et produkt som utvinnes av harpiksen i cannabisplanten, etterfulgt av marihuana, som er tørkede toppskudd fra cannabisplanten. Mens antall hasjbeslag har vært relativt stabilt de siste årene, har det vært en nedgang i antall beslag av marihuana og cannabisplanter.
Tidlig på 2000-tallet utgjorde hasj omkring 90 prosent av cannabisbeslagene, men er i de siste årene redusert til omkring 75 %, mens marihuana/cannabisplanter utgjør omkring 25 %. I følge Kripos kan denne utviklingen trolig tilskrives økt innenlands cannabisproduksjon. Hasjen som beslaglegges i Norge kommer i hovedsak fra Marokko. Hasjen smugles fra Nord-Afrika via Sør-Spania og Nederland.
Figur 1 viser utviklingen i antall beslag av heroin, cannabis, amfetaminer og kokain fra 1974 fram til 2017. For cannabis har det stort sett vært en jevn økning fra 5-700 beslag på midten av 1970-tallet til omkring 10 000 i årene etter årtusenskiftet. En foreløpig topp ble nådd i 2013, med drøyt 16 000 beslag. De påfølgende tre årene var det imidlertid en nedgang og det har de siste to årene ligget stabilt på drøye 13 300 beslag. Ser vi på utvikling i hvor mye cannabis som er beslaglagt, har det også vært en mer eller mindre jevn økning, selv om det her er tydelige variasjoner fra ett år til et annet (Vedleggstabell 1.2). Et år som her skiller seg ut er 1995, med en beslaglagt mengde på nesten 20 tonn. Dette kan tilskrives to store enkeltbeslag på henholdsvis 18 og 1,2 tonn. Beslaget på 18 tonn var ifølge Kripos ikke ment for det norske markedet.
Figur 1: Antall beslag av heroin, cannabis, amfetamin, metamfetamin og kokain 1974-2017. Kilde: Kripos.
Vedleggstabell 1.1 viser grunnlagstallene for figur 1 (antall beslag av heroin, cannabis, amfetamin, metamfetamin og kokain), mens beslaglagt mengde av de samme stoffene framgår av Vedleggstabell 1.2.
Som det framgår av figur 1 var det en jevn økning i antall beslag av «vanlig» amfetamin fram til begynnelsen av 2000-tallet, mens det deretter, fra 2007, var en nedgang. Samtidig ble det registrert en stor økning i antall beslag av metamfetamin, og i perioden 2008-2013 ble det gjort flere årlige beslag av metamfetamin enn av amfetamin. Informasjon fra behandlings- og spørreundersøkelser tilsier imidlertid at brukere av amfetaminer ikke vet om stoffet de inntar, er «vanlig» amfetamin eller metamfetamin, noe som indikerer at det i Norge ikke er et eget marked for metamfetamin på tross av de mange beslagene. Fra 2014 har imidlertid antall beslag av amfetamin vært betydelig høyere enn metamfetamin, og samlet antall beslag har sunket noe. Når det gjelder hvor mye amfetamin/metamfetamin som er beslaglagt, har det etter tusenårsskiftet jevnt over vært en langt større mengde enn i tidligere år, selv om det har variert noe fra år til år. I 2017 ble det beslaglagt 400 kg amfetamin og 77 kg metamfetamin (Vedleggstabell 1.2).
Ser vi på beslagsutviklingen for heroin, er det stort sett gjort færre beslag etter tusenårsskiftet sammenlignet med 1990-årene (figur 1). Samtidig har det vært til dels store variasjoner i hvor mye heroin som beslaglegges fra år til år. Når det gjelder kokain er det gjort langt flere beslag på 2000-tallet enn i tidligere år. Det har imidlertid vært store variasjoner fra ett år til et annet i hvor mye som er beslaglagt (Vedleggstabell 1.2). Etter at det for årene 2011 og 2012 ble beslaglagt i underkant av 50 kg kokain, var det en økning til 188 kg i 2013, mens det så i 2014 ble beslaglagt 150 kg, 85 kg i 2015, drøyt 100 kg i 2016 og i underkant av 85 kg i 2017.
Ser vi på beslagsutviklingen for andre stoffer, finner vi at det rundt 2000-tallet var en økning i antall beslag av MDMA. Det var så en nedgang fram til 2010 mens det i de senere år igjen har vært en markant økning (figur 2/Vedleggstabellene 1.3 og 1.4). Det samme gjelder for hvor mye MDMA som er beslaglagt. Antall MDMA-beslag er nå høyere enn hva tilfellet var rundt årtusenskiftet og det ble i 2017 gjort over 1000 antall beslag.
Mens det i flere år ble gjort omkring 15-30 beslag av LSD, økte antallet til 226 i 2014, 379 i 2015 og 432 i 2016. I 2017 sank antallet til 319. Når det gjelder GHB/GBL har det i de senere år vært et relativt stabilt antall beslag, mens det har vært noe variasjon i beslaglagt mengde. For khat har det vært noe variasjon fra år til år, både for hvor mange beslag som er gjort og hvor mye som er beslaglagt.
Figur 2: Antall beslag av MDMA, LSD og khat 1989-2017. Kilde: Kripos.
De første beslagene av det som gjerne kalles nye psykoaktive stoffer (syntetiske cannabinoider o.l.) ble gjort rundt årtusenskiftet (figur 3/Vedleggstabell 1.3). Da dreide det seg kun om et fåtall årlige beslag. I 2004 var det eksempelvis 24 beslag av nye psykoaktive stoffer. Dette økte imidlertid drastisk og i 2014 ble det gjort 965 beslag av slike nye psykoaktive stoffer, som så langt er året med flest beslag. De siste to årene har det imidlertid vært en sterk nedgang og i 2016 ble det gjort 501 beslag, noe som tilsvarer en nær halvering fra 2014. I 2017 sank antallet ytterligere, da det ble gjort 322 beslag.
Figur 3: Antall beslag av NPS 1994-2017. Kilde: Kripos.
Det europeiske narkotikamarkedet
Et viktig kjennetegn ved narkotikamarkedet er at det er internasjonalt. Narkotikaøkonomien er svært omfattende og nært forbundet med voldskriminalitet. Mesteparten av produksjonen foregår i Sørøst-Asia (heroin), Latin-Amerika (kokain), Nord-Afrika (cannabis) og smugles videre til mottakerland. Det produseres imidlertid også cannabis i Europa. Dette gjelder også syntetiske stoffer som for eksempel amfetaminer. Det Europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) i samarbeid med EUROPOL kom i 2016 med en analyse av utviklingen i det europeiske narkotikamarkedet der de trekker opp følgende tre hovedpunkter (EMCDDA & EUROPOL 2016):
- Den økende organisatoriske og tekniske kompleksiteten, sammenkoblingen og spesialisering av grupper involvert i narkotikamarkeder.
- Globalisering og teknologi bidrar til å akselerere endringene i narkotikamarkedet.
- Narkotikamarkedsrelaterte aktiviteter er konsentrert i en rekke etablerte og nye geografiske områder.
- For mer informasjon, se EMCDDA- og Europol-rapporten: EU Drug Markets Report (2016).
Internett som marked
I de senere år har det også oppstått et stadig økende marked for illegale rusmidler på internett. Både på det åpne og det mørke nettet operer det flere ulike markeder. På det det åpne nettet finner vi i hovedsak markeder for nye psykoaktive stoffer (syntetiske cannabinoider o.l.). Her markedsføres stoffene ofte som «legal highs» eller «research chemicals». Felles for disse stoffene er at de opererer i en juridisk gråsone ved at de i mange tilfeller ikke har vært oppført blant stoffene som omfattes av de internasjonale narkotikakonvensjonene. Syntetiske cannabinoider er én av flere grupper av slike stoffer. Lovgivningen i mange land har etter hvert tatt inn flere syntetiske cannabinoider på sine lister over forbudte stoffer, enten enkeltvis, eller ved å føre opp hele grupper av beslektede stoffer (generisk oppføring). Norge har fra februar 2013 tatt inn flere undergrupper av syntetiske cannabinoider i en ny narkotikaforskrift. Flere generiske stoffgrupper er inkludert i senere tid, blant annet for syntetiske katinoner og for fentanyler. For mer informasjon om dette markedet, se SIRUS rapport 2/2013: «Syntetiske cannabinoider – Nettbasert marked og en virtuell ruskultur».
I tillegg til internettsidene som selger nye psykoaktive stoffer, har det også utviklet seg et narkotikamarked på det som gjerne omtales som «det mørke nettet». Dette referer til deler av internett som kun kan nås ved hjelp av spesifikke programvarer, for eksempel TOR. TOR, som står for «The Onion Router», er en programvare som dirigerer internettrafikk gjennom et verdensomspennende nettverk for å kryptere, altså å skjule en brukers plassering og bruk fra nettverksovervåking eller trafikkanalyse. Dette er en programvare som muliggjør anonym kommunikasjon og nettsurfing, hvor brukere kan kommunisere med hverandre uten at deres identitet avsløres. Gjennom slik programvare får man tilgang til en rekke ulike markedsplasser for kjøp og salg av illegale rusmidler. Silk Road er blant de meste kjente, men andre har overtatt og det finnes i dag en rekke ulike slike «kryptomarkeder». Markedene har ofte lignende funksjoner som for eksempel eBay og det tilbys en rekke ulike stoffer og kvaliteter. Kjøperne betaler med såkalt «kryptovaluta», for eksempel Bitcoin, som muliggjør anonyme og ikke-sporbare transaksjoner. For mer informasjon om dette markedet, se SIRUS rapport 7/2015: «Narkotikamarkeder på det mørke nettet. En kvalitativ studie av Silk Road 2.0», eller EMCDDA og Europol-rapporten: «Drugs and the darknet. Perspectives for enforcement, research and policy» (2017).