Søtstoffer
Artikkel
|Sist endret
|Søtstoffer er en gruppe tilsetningsstoffer som tilsettes mat og drikke for å gi søt smak. De brukes i stedet for eller sammen med sukker for å redusere sukkermengden.
Det er to hovedgrupper av søtstoffer; sukkeralkoholene og intense søtstoffer.
Sukkeralkoholer
Sukkeralkoholer er omtrent like søte som eller litt mindre søte enn sukker. Eksempler på sukkeralkoholer er maltitol sorbitol, laktitol og xylitol. Stoffene gir noe mindre energi (kalorier) enn sukker, men er ikke «energifrie». De brukes ofte i tyggegummi og pastiller. I større mengder kan de gi «luft i magen» og forbigående fordøyelsesproblemer.
Intense søtstoffer
De intense søtstoffene omtales ofte som kunstig søtning, kunstig søtningsmiddel eller kunstig søtstoff.
Intense søtstoffer har fått navnet sitt fordi de er hundre til flere tusen ganger søtere enn sukker. Det trengs derfor mye mindre mengder av de intense søtstoffene for å gi samme grad av søthet som sukker. Eksempler på intense søtstoffer er aspartam, acesulfam K, sukralose, cyklamat, sakkarin og steviolglykosid (stevia).
Siden de intense søtstoffene ikke tilfører energi (kalorier) til maten, vil de gi vesentlig lavere kaloriinntak sammenlignet med mat tilsatt sukker. Søtstoffene brukes derfor ofte i lettbrus og andre lettprodukter.
Godkjenning og regulering av søtstoffer
Et søtstoff er godkjent når myndighetene har vurdert at det ikke utgjør en helserisiko å innta i en gitt mengde i mat og drikke. Norge følger EUs vurderinger og regelverk.
Bruken av søtstoffer reguleres av forskrift om tilsetningsstoffer i næringsmidler (lovdata.no). Forskriften forteller hvilke tilsetningsstoffer som er tillatt, i hvilke matvarer de kan tilsettes og i hvilke mengder de kan benyttes.
Regelverket for tilsetningsstoffer sier at mat til små barn skal reguleres strengt og ut ifra et føre-var-prinsipp. Mat som markedsføres til små barn, det vil si barn under tre år, kan derfor ikke inneholde fargestoffer, søtstoffer eller konserveringsmidler.
I tillegg anbefaler Helsedirektoratet at videregående skoler ikke tilbyr drikke som bidrar til ungdommers inntak av tilsatt sukker og drikke som er tilsatt søtstoffer.
Alle godkjente tilsetningsstoffer, også søtstoffene, er på EUs positivliste over tilsetningsstoffer, og har derfor fått et E-nummer.
Mer informasjon om lover, forskrifter og veiledere finnes på Mattilsynets nettsider:
Søtstoffer og helseeffekter
Europa og EFSA
Før et tilsetningsstoff kan godkjennes, må det testes i eksperimentelle dyrestudier som beskrevet i «Guidance on submission for food additive evaluations», som er utarbeidet av Den europeiske myndighet for matvaretrygghet (EFSA, 2021). Vurderingene av alle publiserte studier på både dyr og mennesker gjøres av EFSAs vitenskapelige panel med ansvar for tilsetningsstoffer.
Stoffer som i forsøk er vist å ha alvorlige helseskadelige effekter, for eksempel at de kan skade DNA (er gentoksiske), være kreftfremkallende eller andre alvorlige helseskader, er ikke tillatt å bruke som tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffer skal ikke gi alvorlige helseskader i de mengdene vi får i oss gjennom hele livet.
Arbeidet med å sørge for at søtstoffer og andre tilsetningsstoffer er trygge å bruke, pågår kontinuerlig. Dersom nye studier og forskningsresultater peker mot at et tidligere antatt trygt søtstoff kan gi negative helseeffekter, vurderes stoffet på nytt av EFSA. Det betyr ikke at tidligere vurderinger er uforsvarlige, men i stedet at man ønsker å inkludere i vurderingene den til enhver tid beste tilgjengelige kunnskapen.
Fra 2023 har EFSA arbeidet med å vurdere alle søtstoffene på nytt, slik at nye studier og publiserte forskningsresultater inkluderes i arbeidet. Det har blant annet resultert i nye vurderinger av thaumatin, neohesperidin, steviolglykosid (stevia), erythritol, sakkarin, neotam og acesulfam K. Erythritol ble vurdert av EFSA til å kunne gi diaré i alle aldersgrupper, både ved enkeltinntak og repeterende inntak. Effekten er forbigående når inntaket stoppes. For alle de andre nylig vurderte søtstoffene så konkluderte EFSA med at det ikke gir bekymring for helseskade.
Alle vurderingene finner du på EFSA sine nettsider:
Hvor mye søtstoffer tåler vi?
Etter en vurdering av all tilgjengelig kunnskap og publisert forskning, og en vurdering av om kunnskapen er tilstrekkelig, fastsettes det en verdi for hvor mye av hvert enkelt søtstoff som trygt kan inntas hver dag gjennom hele livet uten at det gir nevneverdig risiko for helsen. Verdien settes av EFSA og kalles for et «akseptabelt daglig inntak» (ADI), og inkluderer en god sikkerhetsmargin– ofte en faktor på 100. Det vil si at ADI-en er 100 ganger lavere enn mengden som vi vet at påvirker helsen vår. Ved usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget kan sikkerhetsmarginen økes.
ADI ble økt i de nye vurderingene for neotam, sakkarin og acesulfam K, noe som vil si at EFSA vurderer at vi tåler større mengder av disse enn tidligere antatt.
Hvor mye søtstoff kan tilsettes i matvarer?
Det er EU-kommisjonen som bestemmer hvor mye av søtstoffene som er tillatt å tilsette i ulike matvarer. Dette er blant annet basert på vurderinger av inntak gjort av EFSA og hvor mye som kan tilsettes matvarer uten at store deler av befolkningen overskrider ADI.
Eksempler på mengde tilsatt søtstoff som må til for å overskride ADI:
- En voksen person må drikke mer enn 4 liter brus med maksimal mengde tillatt aspartam før han eller hun overskrider ADI
- For sukralose og steviolglykosid må en voksen person drikke minst 3 liter brus med maksimalt tillatt søtstoff mengde for å overskride ADI.
Nedenfor er en oversikt over de vanligste intense søtstoffene (Tabell 1), hvor søte de er, hvilket E-nummer de har, og hvor mye som anses som trygt å innta hver dag gjennom hele livet (ADI).
Nedenfor ser du en oversikt over de vanligste søtstoffene (Tabell 1), hvor søte de er, hvilket E-nummer de har, og hvor mye som trygt kan inntas hver dag gjennom hele livet (ADI).
|
Navn |
“Søthet” |
E-nummer |
ADI |
Så mye tilsvarer ADI for en voksen på 60-70 kg |
|
Aspartam |
150-200 ganger søtere enn sukker |
951 |
40 mg/kg kroppsvekt per dag |
2400-2800 mg |
|
Acesulfam K |
130-180 ganger søtere enn sukker |
950 |
15 mg/kg kroppsvekt per dag |
540-630 mg |
|
Cyclamat |
30 ganger søtere enn sukker |
952 |
7 mg/kg kroppsvekt per dag |
420-490 mg |
|
Erythritol |
Like søt (sukkeralkohol) |
968 |
0,5 g/kg kroppsvekt per dag |
30000-35000 mg |
|
Neohesperidin DC |
1900 ganger søtere enn sukker |
959 |
5 mg/kg kroppsvekt per dag |
300-350 mg |
|
Neotam |
7000-13000 ganger søtere enn sukker |
961 |
20 mg/kg kroppsvekt per dag |
120-140 mg |
|
Sakkarin |
400 ganger søtere enn sukker |
954 |
9 mg/kg kroppsvekt per dag |
300-350 mg |
|
Steviolglykosid (Stevia) |
200-300 ganger søtere enn sukker |
960 |
4 mg/kg kroppsvekt per dag |
240-280 mg |
|
Sukralose |
600 ganger søtere enn sukker |
955 |
15 mg/kg kroppsvekt per dag |
900-1050 mg (0,9-1,05 g) |
Vurdering av søtstoffene globalt
Verdens helseorganisasjons (WHOs) og deres internasjonale ekspertkomité Joint Expert Committee on Food Additives (JECFA) vurderer også tilsetningsstoffene. En annen arbeidsgruppe i WHO, International Agency for Research on Cancer (IARC), vurderer om stoffer er kreftfremkallende. Både JECFA og IARC vurderte aspartam i 2023.
I vurderingen fra IARC ble aspartam klassifisert som «mulig kreftfremkallende i mennesker (gruppe 2B» (possibly carcinogenic to humans (Group 2B), basert på begrensede bevis for kreft i mennesker. Ved klassifisering av kjemikalier vurderes de iboende egenskapene til kjemikalet, men det tas ikke hensyn til eksponering i befolkningen, slik en risikovurdering gjør. Klassifiseringen av aspartam var basert på tre humanstudier, hvor det ikke var mulig å bestemme hvor mye aspartam deltagerne i studien hadde fått i seg, men inntak av kunstig søtede drikkevarer var brukt som en tilnærming.
Vurderingen fra JECFA konkluderte derimot med at det ikke var dokumentert at aspartam ga negative helseeffekter, og arbeidsgruppen opprettholdt ADI på 40 mg/kg kroppsvekt per dag. Gruppen konkluderte også med at dyrestudier ikke fant en sammenheng mellom aspartam og kreft og at det ikke var mulig å demonstrere en sammenheng mellom aspartam og kreft i humanstudier. Det var ikke mulig å beregne eksponering for aspartam i noen av humanstudiene, og studiene hadde også andre viktige begrensninger som er forbundet med studienes utforming.
Hvordan er det mulig at to grupper i WHO kommer til så ulik konklusjon? Grunnen til dette er at oppgaven til gruppene er forskjellig. IARC har en begrenset oppgave å vurdere stoffers mulige kreftfare, mens JECFA gjør en full risikovurdering som inkluderer alle helseeffekter og både studier på dyr og mennesker. I tillegg vil en full risikovurdering inkludere beregning av inntak i befolkningen for å vurdere endelig risiko.
Påståtte effekter på overvekt og appetittkontroll – hva vet vi?
Påstander om at intense søtstoffer kan føre til vektøkning kommer i hovedsak fra store amerikanske undersøkelser som observerer at personer som drikker mye lettbrus, har høyere gjennomsnittsvekt enn de som ikke drikker lettbrus. Slike studier kan imidlertid ikke si noe om lettbrus er årsaken til den økte kroppsvekten. Det kan også skyldes at overvektige drikker mer lettbrus.
Stadig flere utvikler overvekt og fedme. Det er derfor viktig å finne ut om det å erstatte sukker med intense søtstoffer kan hjelpe folk å opprettholde en sunn vekt.
Forskere ved Folkehelseinstituttet og VKM gjorde i 2018 en systematisk gjennomgang av alle vitenskapelige oversiktsartikler om kunstige søtstoffer, overvekt og apetittregulering (Mosdøl, 2018).
Resultatene tyder på at folk som bytter ut vanlig sukrede produkter med «lettprodukter» som inneholder intense søtstoffer, vil få i seg mindre energi (færre kalorier) enn de som fortsatt bruker sukrede produkter. Dette kan derfor bidra til å holde en lavere kroppsvekt.
Resultatene fra en WHO-rapport (WHO, 2023) støtter denne konklusjonen og viser at inntak av søtstoffer i 29 kliniske studiene resulterer i en svak vektnedgang hos deltagerne i studiene, men dette er i hovedsak studier av kort varighet. Resultatene fra 5 observasjonsstudier som studerte søtstoff inntak og vekt over lengere tid peker i motsatt retning. Disse studiene er mindre egnet til å vurdere søtstoffene fordi de ikke kan beregne hvor mye søtstoffer deltagerne har fått i seg. Søtstoffene er svært forskjellige og bør heller ikke vurderes samlet. WHO konkluderer med at den observerte nedgangen mest sannsynlig er et resultat av et redusert energiinntak. Vurderingen konkluderte likevel med at bruk av søtstoffer ikke anbefales for vektkontroll, og at inntak av søtstoffer ikke var forbundet med langsiktig reduksjon i vekt.
Forskningen støtter derfor ikke påstanden om at lettbrus gjør deg tykk.
Andre mulige helseskader
Det er publisert en rekke hypoteser og påstander om mulige helseeffekter av intense søtstoffer uten at påstandene er godt underbygget med god forskning. I noen tilfeller mangler vi systematisk oversikt over forskningen, som for eksempel på sammenhengen mellom søtstoffer og appetittkontroll og endringer i mikroflora (Mosdøl et al 2018). Når det gjelder for eksempel kreft, genskader og skader på avkom, ble derimot mulige effekter vurdert på en systematisk måte i forbindelse med godkjenningsprosessen, se ovenfor.
Matvaremyndighetene anser at godkjente søtstoffer er trygge så lenge de brukes i godkjente mengder, og vi ikke spiser og drikker så mye av ett enkeltprodukt at vi får i oss mer av søtstoffene enn det som er trygt, altså under ADI. Det unngår vi ved å spise og drikke variert.
En stor andel av søtstoffene får vi i oss via drikke. I Norge drikker vi mye brus og saft i forhold til for eksempel andre europeiske land, og mye av det som drikkes er lettvarianter. Vi trenger derfor egne norske helsevurderinger av søtstoffene for å beregne inntaket og sikre at den norske befolkningen ikke får i seg for mye.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort risikovurderinger av søtstoffene i 2007 og 2014 (VKM 2007; 2014a og b). Konklusjonen fra disse vurderingene er at mengden kunstige søtstoffer som den norske befolkningen får i seg fra drikkevarer, er lavere enn ADI. Inntak av søtstoffer fra mat, for eksempel godteri, ble derimot ikke tatt med i disse vurderingene. Disse vurderingene begynner å bli gamle, og drikkemønsteret i befolkningen er i stadig endring.
Naturlige versus kunstige søtningsstoffer
Det er en vanlig oppfatning at kunstig fremstilte stoffer er helseskadelige, mens naturlige stoffer er sunne. Dette er en misoppfatning. Naturlige stoffer kan være helseskadelige og er underlagt de samme kravene til testing som alle andre tilsetningsstoffer.
Et eksempel på dette er stevia (steviolglykosid) som ble godkjent av EFSA som tilsetningsstoff til mat og drikke i 2011. Det viste seg at stevia ga negative effekter hos forsøksdyr ved lavere mengde enn for eksempel det kunstige søtstoffet aspartam. Den trygge mengden man kan innta (ADI) av stevia er ti ganger lavere enn mengden man kan innta av aspartam. Det betyr at kroppen tåler ti ganger mindre av stevia enn av aspartam.