Jod

Hovedpunkter

• Jod er viktig for stoffskiftet gjennom hele livet og for vekst og utvikling av hjernen og annet vev i
  fosterlivet og småbarnsalder
• I Norge er kumelk og hvit saltvannsfisk som torsk, sei og hyse de viktigste jodkildene i kostholdet. Fra
  2025 skal husholdningssalt med jod og brød og ikke-søte bakervarer bakt med jodholdig salt også bidra til økt inntak av jod i kosten.
• Kvinner i fruktbar alder, vegetarianere, veganere og andre som drikker lite melk og spiser lite hvit
  saltvannsfisk, har ofte et lavt jodinntak
• Kosttilskudd som inneholder jod anbefales til alle som har lite melk/yoghurt og hvit fisk i kostholdet.
• Jodtabletter som anbefales ved atomulykker (Jodix) må ikke forveksles med kosttilskudd med jod, fordi Jodix inneholder en svært stor mengde jod og skal kun brukes etter oppfordring fra myndighetene. 

Hvorfor trenger vi jod?

Jod er et næringsstoff som må tilføres via kosten. Jodmangel er svært utbredt på verdensbasis fordi jordsmonn, landbruksprodukter og drikkevann har svært varierende jodinnhold (1).

Jod har kun én velkjent funksjon i kroppen, og det er å inngå i stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som produseres i skjoldbruskkjertelen (thyroidea). Disse hormonene er viktige i regulering av energiomsetningen (stoffskiftet) og i flere ulike prosesser i celler og vev.  

Dersom du får jodmangel, kan skjoldbruskkjertelen vokse i størrelse for å kompensere for jodmangelen. Ved moderat til alvorlig jodmangel kan kjertelen bli så stor at den blir synlig nederst på halsen. En forstørret skjoldbruskkjertel kalles struma, men struma kan også ha andre årsaker enn jodmangel.

Særlig viktig for fosterets utvikling

I fosterlivet er stoffskiftehormonene viktige for vekst og utvikling, og særlig for nerveceller og hjernen.

• Alvorlig jodmangel i fosterlivet ses svært sjelden i våre dager, men kan gi store, varige hjerneskader og veksthemning. I tillegg er det økt risiko for død i fosterlivet og spedbarnsalder (1).
• Det er usikkert om mild til moderat jodmangel påvirker fosterutviklingen. Resultater fra flere observasjonsstudier, inkludert Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), tyder på at også mild- til moderat jodmangel hos mor kan ha sammenheng med svangerskapsutfall (2), kognitiv utvikling og risiko for atferdsproblemer hos barnet (3-9), samt mødrenes egen helse (10-12). Det er imidlertid behov for mer forskning på eventuelle effekter av mild- til moderat jodmangel.  

Både for lite og for mye jod kan påvirke stoffskiftet

Stoffskiftehormoner påvirker mange prosesser i kroppen, og både for lite og for mye jod kan øke risikoen for stoffskifteforstyrrelser (1). Moderat til alvorlig jodmangel øker risikoen både for lavt og høyt stoffskifte, og det samme gjelder faktisk også ved et høyt jodinntak (13).

Dette betyr at samtidig som det er viktig å sikre tilstrekkelig jod, er det også viktig å passe på at ikke inntaket blir for høyt. Det trygge intervallet av jod som sikrer et optimalt inntak, er ganske smalt, se tabell 1 der både anbefalt adekvat inntak og øvre grense er angitt. I tabell 2 får du en oversikt over jodinnholdet i noen matvarer. Mengden jod som anbefales avhenger av alder, kjønn og livsfase.

Noen studier indikerer at kroppen kan være sensitiv for brå økninger i jodinntaket hvis inntaket har vært lavt over tid. Da kan det bli ubalanse i stoffskiftehormonene i en kortere periode hos enkelte (13). 

Lang historie med jodmangel i Norge 

Jodmangel var tidligere en folkesykdom i Norge fordi det naturlige jodinnholdet i jordsmonn og drikkevann er lavt (16). Før 1950 var struma forårsaket av jodmangel svært utbredt. I innlandsstrøk hvor de spiste lite saltvannsfisk, ble det rapportert at opptil 80 prosent av lokalbefolkningen var rammet (17). 

I havet er det derimot mye jod, og struma var derfor ikke like vanlig i kystbefolkninger der saltvannsfisk var en viktig del av kostholdet.  

Også kuene i Norge hadde jodmangel og fikk struma og dårlig helse. Rundt 1950 ble derfor fôr til kuene tilsatt jod. Det viste seg at jod effektivt ble overført til kumelken, og siden melk var en viktig del av det norske kostholdet, forsvant struma forårsaket av jodmangel så å si over natten i den norske befolkningen (17). Fra naturens side er det kun hvit saltvannsfisk som har et naturlig høyt jodinnhold i kostholdet. 

Jodkilder i det norske kostholdet i dag

Melk, yoghurt og hvit saltvannsfisker er de matvarene som bidrar mest til inntaket av jod i det norsk kostholdet. Mange får også i seg jod fra kosttilskudd som inneholder mineraler.  

Siden 1990-tallet har det inntaket av melk og hvit fisk gått betydelig ned. I den nyest landsrepresentative kostundersøkelsen Norkost 4 bidro melk og melkeprodukter i gjennomsnitt med 37 prosent av jodinntaket og fisk og fiskeprodukter med 28 prosent blant 1964 kvinner og menn i alderen 18-80 år (18). 

Det reduserte melkeforbruk er bakgrunnen for at jodmangel igjen er blitt aktuelt i Norge. I grupper som drikker lite melk, er jodinntaket lavt. For de som spiser hvit fisk og fiskeprodukter ofte kan dette være en god jodkilde.   

Siden 1938 har vi hatt noe bordsalt som er tilsatt jod. Mengden jod som har vært tilsatt, er imidlertid så lav at det ikke har hatt særlig praktisk betydning for nordmenns jodinntak, selv om mange har brukt dette saltet. Fra 2025 anbefaler Helsedirektoratet at jodmengden firedobles (fra 5 til 20 µg jod per gram salt) og at jod tilsettes i alt husholdningssalt. Dessuten oppfordrer de matbransjen til å bruke jodberiket salt i industrifremstilte brød og andre ikke-søte bakervarer. Det tas sikte på at denne berikningen blir lovpålagt på sikt. Denne berikningen vil føre til at vi også får gode vegetabilske jodkilder i kostholdet og er beregnet å gi en moderat økning i jodinntaket og redusere risikoen for å få for lite jod. Tabell 2 viser innholdet av jod i utvalgte mat- og drikkevarer og hvor mye jod én porsjon bidrar til adekvat jodinntak for voksne.  

Kostråd for å sikre jodinntaket

Melk og melkeprodukter og vegetabilske alternativer til melk:  

Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd at man har et daglig inntak av melk og meieriprodukter med mindre fett, og de spesifiserer at minst to av tre anbefalte daglige porsjoner med meieriprodukter bør være melk, syrnet melk eller yoghurt for å bidra til å dekke behovet for jod. 

Brunost og prim inneholder også mye jod. Gulost er imidlertid ikke en god kilde. 

Noen av de vegetabilske alternativene til melk, som for eksempel havredrikker og soyadrikker, er tilsatt jod. Matvarebransjen oppfordres nå til å berike alle slike drikker med jod. Du kan selv sjekke om et produkt er tilsatt jod ved å lese i ingredienslisten.  

Fisk og fiskeprodukter:  

Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser fisk til middag to-tre ganger i uken og bruker fisk som pålegg. Av de ulike typene fisk er det kun hvit saltvannsfisk som er en god jodkilde, for eksempel torsk, sei og hyse. Laks, ørret og makrell inneholder derimot svært lite jod. Se tabell 2 ovenfor.  

Vær forsiktig med tang og tare: 

Tang- og tareprodukter kan ha svært varierende jodinnhold og inneholder av og til så mye jod at det kan være er fare for å få for mye. Vi bør derfor være særlig varsomme med å bruke tang og tare som matingrediens eller kosttilskudd. Det er rapportert tilfeller der personer har fått i seg svært store doser med jod fra tilskudd basert på tang og tare (20). Les mer om tang og tare på Mattilsynets nettsider (21). 

Unge kvinner, gravide, eldre og vegetarianere får ofte for lite jod

Data fra flere norske undersøkelser viser at jodinntaket i enkelte grupper av befolkningen er utilstrekkelig. På gruppenivå er det vist at: 

• Unge kvinner, gravide og ammende har mild- til moderat jodmangel etter WHOs definisjon (22) 

• Veganere og vegetarianere er utsatt for å få for lite jod dersom de ikke tar tilskudd med jod (22;23). 

• Alle som drikker lite melk (mindre enn to porsjoner melk, yoghurt eller syrnet melk per dag) og eventuelt også spiser lite fisk, er utsatt for å få for lite jod da det er få andre gode jodkilder i kostholdet. 

• Små barn, særlig spedbarn som ammes av mødre med lavt jodinntak, kan få for lite jod (24).  

Det er særlig bekymringsfullt at jodinntaket blant kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende er lavt. Dette kan ha følger for neste generasjon siden stoffskiftehormonene er viktige for fosterets utvikling av nervecellene og hjernen, se ovenfor under «Hvorfor trenger vi jod». 

Helsedirektoratet anbefaler at særlig kvinner i fruktbar alder som spiser lite av fisk og meieriprodukter, bør ta et multivitamin-mineraltilskudd daglig for å sikre god status av viktige vitaminer og mineraler før et eventuelt svangerskap. Det samme gjelder gravide og ammende kvinner. Ifølge rådet bør tilskuddet også inneholde minimum folat, D-vitamin, vitamin B12 og jod. 

Andre tiltak for å bedre nordmenns jodstatus

Fra og med juni 2025 har Helsedirektoratet gått ut med en oppfordring til matbransjen om   å øke mengden jod i husholdningssalt (bordsalt) og at jodberiket salt bør brukes i industrifremstilling av brød og ikke-søte bakervarer.

Overvåking av jodinntaket i befolkningen

I Norge etableres det i 2025 et langsiktig jodberikningsprogram som blant annet består av jevnlige kartlegginger av jodinnholdet i mat og kosttilskudd, av jodstatus i befolkningen og i grupper av befolkningen som kan være i særlig risiko for å få for lite eller for mye jod, samt kartlegging av trender i forekomst av stoffskiftesykdommer Disse kartleggingene vil legge til rette for at tiltaket med berikning kan evalueres og eventuelt justeres ved behov. 

Beregninger av jod i kostholdet benyttes både for å måle jodinntaket i en gruppe og hos enkeltpersoner. 

Måling av jodkonsentrasjon i urin anses for å være det beste målet for jodstatus i en befolkningsgruppe, men dette målet er lite egnet til å si noen om inntaket på individnivå. Grunnen er at urinutskillelse av jod gjenspeiler jodinntaket siste 1-2 døgn og varierer svært mye. På gruppenivå vil dette jevne seg ut slik at median urinjod gir et godt bilde av jodstatus i en gruppe. Medianverdien er midtverdien, det vil si at halvparten av målingene er høyere og halvparten lavere enn medianverdien. Tabell 3 viser kriterier for å vurdere jodstatus i ulike befolkningsgrupper basert på median urinjod. Blodprøver egner seg ikke til å måle jodstatus. 

Mest for helsepersonell: