Velge ut studier
Publisert
Når vi velger ut hvilke studier som er relevante for kunnskapsoppsummeringen, gjør vi det i to trinn. Først screener vi titler og sammendrag av referansene, deretter fulltekst av mulig relevante studier.
Om denne fasen
| Inn til denne fasen |
Liste over referanser. |
|
Beskrivelse |
Vurdere resultatet fra litteratursøket opp mot kriterier for inklusjon og eksklusjon. |
|
Hvorfor denne fasen? |
Finne hvilke studier som er relevante for å svare på spørsmålet/spørsmålene. |
|
Ansvar |
Prosjektleder og minst én medarbeider til. |
|
Oppgaver |
Velge ut studier. Det styrker kvaliteten i arbeidet at flere gjør jobben uavhengig av hverandre. Avtale på forhånd og beskrive i prosjektplan hvordan vi løser eventuell uenighet. |
|
Verktøy |
Kriterier for inklusjon og eksklusjon. Digitale verktøy som kan lette arbeidet med å vurdere publikasjoner |
|
Leveranse |
Liste over studier som møter inklusjonskriteriene, og eventuelt liste over studier som vi vurderte i fulltekst, men som ikke møtte inklusjonskriteriene. |
Når vi velger ut hvilke studier som er relevante for kunnskapsoppsummeringen, gjør vi det i to trinn. Først screener vi titler og sammendrag av referansene, deretter fulltekst av mulig relevante studier. Her beskriver vi disse trinnene nærmere. Mer informasjon finner du i Cochrane handbook.
Er tittel og sammendrag relevant?
For å finne relevante studier skal vanligvis minst to personer uavhengig av hverandre vurdere referansene fra litteratursøket opp mot kriteriene for inklusjon og eksklusjon. Kriteriene og fremgangsmåten skal være beskrevet i prosjektplanen. Vi gjør utvelgelsen først ut fra tittel og sammendrag. Vi ekskluderer referanser som begge personene mener er irrelevante. Vi henter inn fulltekstversjon av referanser når de to som vurderer er
- enige om at referansen er/kan være relevant
- usikre/uenige om hvorvidt referansen er relevant
Vi bør sjekke reproduserbarheten av denne prosessen i starten av utvelgelsen; det kan være nødvendig å lage mer eksplisitte kriterier. Uenighet kan skyldes at man overser informasjon eller har ulik tolkning av informasjonen. Vi bør diskutere når vi er uenige og helst løse spørsmålet i fellesskap på grunnlag av det som står i prosjektplanen, eventuelt ved å trekke inn en tredje person.
Vi bruker digitale verktøy som Covidence, Rayyan eller EPPI Reviewer for å effektivisere vurdering av publikasjoner.
Noen av disse verktøyene gjør det mulig å prioritere referansene ved bruk av maskinlæring. Da kan vi vurdere å effektivisere vurderingen ved at kun én person vurderer referansene når sannsynligheten for å finne relevante studier er på et gitt / akseptabelt nivå. Når det er liten sannsynlighet for å finne relevante studier kan det også være aktuelt å ikke vurdere de siste referansene manuelt. I økende grad bruker vi maskinlæring for å effektivisere prosessen med vurdering og utvelging av studier.
Er fullteksten relevant?
To personer (et lesepar) leser publikasjonene (som oftest er det artikler, men det kan også være bokkapitler, rapporter o.l.) i fulltekst, uavhengig av hverandre opp mot kriteriene for inklusjon og eksklusjon.
Det er opplagt et innslag av subjektivitet/skjønn i utvelgelsen av studier, selv om inklusjonskriteriene er laget så eksplisitte som mulig. Dersom det er tid og anledning, er det en fordel at prosessen gjennomføres av personer som er metodekyndige og eksperter på fagfeltet. Når vi arbeider sammen med utredningsgrupper, kan de være med i utvelgelsen. Det kan være hensiktsmessig å pilotteste utvelgelsen med et knippe studier (f.eks. 10-20) som vi antar sikkert skal inkluderes, sikkert skal ekskluderes og noen hvor vi er i tvil. En slik pilottest kan brukes til å avgrense og avklare seleksjonskriteriene, trene personene som skal bruke dem og sikre at kriteriene kan brukes konsekvent av mer enn én person.
Etter gjennomlesning av fulltekstene lager vi en tabell over ekskluderte studier der vi beskriver årsaken til at studien ikke er tatt med. Ifølge Cochrane håndboken er det ikke nødvendig å lage en komplett liste over alle ekskluderte artikler vurdert i fulltekst, men vi bør ta med de mest sentrale og oppgi årsak til eksklusjon. Den ferdige oppsummeringen (vanligvis vist i en rapport) skal inneholde et PRISMA flytdiagram som dokumenterer utvelgelsen; hvor mange referanser som vi identifiserte ved søket, og hvor mange publikasjoner som vi inkluderte og ekskluderte ved vurdering av sammendrag og gjennomgang av publikasjoner i fulltekst .
Vær oppmerksom på at det kan finnes studier som er publisert i flere artikler. Det kan være aktuelt å kontakte forfattere av publikasjoner når vi mangler relevant informasjon. Vi vil vanligvis inkludere studier i kunnskapsoppsummeringen uavhengig av om utfallene er rapportert på en “brukbar” måte.
Viktige trinn i utvelgelsen av studier
- Det er viktig å bestrebe seg på å unngå seleksjonsskjevheter. Kriteriene for inklusjon skal logisk følge av spørsmålet oppsummeringen skal besvare. Kriteriene bør prøves ut for å sjekke om studier identifiseres på en pålitelig måte.
- Utvelgelsen foregår i stadier der man først vurderer titler og sammendrag, og deretter mulig relevante publikasjoner i fulltekst. Kun studier som oppfyller alle kriteriene for inklusjon inkluderes i oppsummeringen.
- To personer utfører vurderingene uavhengig av hverandre. På forhånd blir vi enige om hvordan vi løser eventuell uenighet.
- Vi må dokumentere utvelgelsen og kunne begrunne inklusjon og eksklusjon av studier lest i fulltekst.