Oversikt over metodeveiledere for kunnskapsoppsummeringer
Nyhet
|Publisert
Kunnskapsoppsummeringer som forskningsdesign har utviklet seg betraktelig de siste tiårene. Det store antallet publiserte primærstudier skaper behov for systematiske kunnskapsoppsummeringer for mange ulike typer forskningsspørsmål. Forskere ved FHI har utarbeidet en oppdatert oversikt over metodeveiledere for hvordan utføre ulike typer kunnskapsoppsummeringer. Dette kan bidra til å sikre kvalitet og pålitelighet innen kunnskapsoppsummeringer.
Denne meldingen er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenI dag finnes flere ulike typer kunnskapsoppsummeringer, og de har forskjellige navn, metoder og bruksområder.
– Et problem er at faglitteraturen ofte omtaler de forskjellige typene ulikt, noe som kan skape forvirring, sier prosjektleder og lege Ingeborg Lidal.
Dette kan blant annet skyldes at mange ligner på hverandre i hvordan de blir utført, at de har røtter i ulike fagfelt, og at området har utviklet seg mye over tid.
Funn i forskningskartet
Forskerne utarbeidet et forskningskart over metodeveiledere publisert mellom 2010 og mai 2025 for 13 typer kunnskapsoppsummeringer: flermetodisk kunnskapsoppsummering, forskningskart, hurtigoversikt, kartleggingsoversikt, metodevurdering, paraplyoversikt, realistsyntese, systematisk oversikt over effekt av tiltak, -erfaringer/ holdninger, -forekomst, -måling, -prognose, og -årsak.
De inkluderte 104 metodeveiledere, som fordelte seg fra én for systematiske oversikter over forekomststudier og 43 for systematiske oversikter over effekt av tiltak. Over halvparten var artikler, 22 % var e-bøker eller bøker og 20 % artikkelserier. De resterende var i rapportformat eller del av en nettside. Majoriteten av metodeveilederne utgikk fra helsevitenskap.
Betydningen av forskningskartet
– Resultatene våre er presentert i et interaktivt digitalt (visuelt) forskningskart og deskriptivt i rapportform. Det er viktig å forstå de sentrale egenskapene, metodene og anvendelsesområdene og å ta i bruk relevante metodeveiledere under planlegging og gjennomføring av en kunnskapsoppsummering. Derfor tror vi det er spesielt nyttig for forskere og studenter å bli kjent med det digitale kartet og hvor det finnes oppdaterte metodeveiledere, sier Lidal.