Om PERMS
Artikkel
|Publisert
Mammografiprogrammet gjennomfører for tiden en studie om persontilpasset screening for brystkreft. I studien tilbyr vi noen grupper av kvinner en ekstra undersøkelse, for å finne ut hvor mange som vil benytte et slikt tilbud. Vi vil også studere utfallet av den ekstra undersøkelsen.
Bakgrunn
Alle kvinner i alderen 50 til 69 år inviteres til mammografi hvert annet år i Mammografiprogrammet. Risikoen for å utvikle brystkreft vil variere mellom kvinnene i målgruppen; noen har en lavere risiko enn gjennomsnittet, mens andre har høyere risiko.
Både i Norge og i de aller fleste land i Europa får kvinner tilbud om mammografiscreening med samme intervall mellom undersøkelsene, uavhengig av deres risiko for å utvikle sykdommen. Denne "one-size-fits-all"-tilnærmingen diskuteres nå i fagmiljøene fordi studier har vist at tilpasset mammografiscreening, der tilbudet baseres mer på den enkeltes risiko for å utvikle brystkreft, kan øke fordelene og redusere ulempene for kvinnene som deltar.
En av risikofaktorene som diskuteres i denne sammenhengen, er "falsk alarm" - det vil si falskt positivt screeningresultat. Begrepet brukes om en kvinne som gjennomgår tilleggsundersøkelser på grunn av mistenkelige funn på screeningbildene, uten funn av brystkreft. Studier blant annet fra Mammografiprogrammet har vist at kvinner med en "falsk alarm" har en forhøyet risiko for senere å få påvist brystkreft, enten mellom screeningrunder (intervallkreft) eller ved senere screeningundersøkelse. Det diskuteres derfor om hyppigere mammografi enn hvert annet år kan være fordelaktig for disse kvinnene.
En annen risikofaktor som diskuteres er mammografisk tetthet. Mammografisk tetthet er enkelt sagt en beskrivelse av mengden fett-, kjertel- og bindevev i brystet. Graden av tetthet kan bestemmes ut fra mammografibilder. Det er kjent at risikoen for å utvikle brystkreft øker med økende mammografisk tetthet. Vi vet også at mammografi er mindre egnet som undersøkelse for kvinner med svært høy mammografisk tetthet sammenlignet med de som har lav mammografisk tetthet. Årsaken er at svulster i brystet kan ha samme tetthet, og dermed få samme lyse farge på mammografibildene, som kjertel- og bindevev. Dette betyr at en svulst kan bli skjult, og muligheten for å oppdage brystkreft ved mammografi blir redusert ved høy mammografisk tetthet.
Organisasjoner som European Society of Breast Imaging (EUSOBI) anbefaler en ekstra undersøkelse for kvinner med høy mammografisk tetthet som en del av et persontilpasset screeningprogram. Likevel er det ingen screeningprogrammer i Europa som har etablert dette per i dag, blant annet på grunn av manglende kapasitet.
Selv om det i dag er økt kunnskap om det faglige grunnlaget for å tilby persontilpasset mammografiscreening, er det få studier som har undersøkt de praktiske sidene ved å tilby dette. Det er også lite kunnskap om hvordan et slikt tilbud eventuelt vil bli tatt imot av målgruppen.
Hensikt
Hensikten med prosjektet er å få mer kunnskap om praktiske sider ved å gi et mer persontilpasset screeningtilbud i Mammografiprogrammet. Kunnskapen vil brukes for videre planlegging av et eventuelt persontilpasset screeningprogram i Norge i framtiden.
Hovedmålet er å få kunnskap om hvor stor andel av kvinnene som får en "falsk alarn" eller har svært høy mammografisk tetthet som vil benytte seg av et tilbud om ekstra undersøkelse.
I prosjektet vil vi også undersøke andre kvalitetsindikatorer knyttet til Mammografiprogrammet, for eksempel hvor stor andel av kvinnene som blir innkalt til tilleggsundersøkelser og andel som får påvist brystkreft.
Gjennomføring
PERMS er en prospektiv kohortstudie som består av to delstudier. Delstudiene skal gjennomføres i samarbeid med brystsentrene ved Oslo universitetssykehus HF (OUS), Vestre Viken HF og Akershus universitetssykehus HF (Ahus). Resultatene skal sammenlignes med historiske data fra Mammografiprogrammet.
Delstudien i Oslo og Vestre Viken: Her vil kvinner som får en "falsk alarm" bli invitert til en ekstra undersøkelse med mammografi ett år etter sin opprinnelige screeningundersøkelse.
Delstudien ved Ahus: Her vil kvinnene som møter til screening få målt sin mammografiske tetthet. De som blir funnet å ha høy mammografisk tetthet, vil få tilbud om en ekstra undersøkelse med tomosyntese innen seks måneder etter opprinnelig oppmøte.
Alle som er aktuelle for å bli inkludert i PERMS har rett til å reservere seg mot å bli invitert til studien, og i begge delstudiene må studiedeltakerne avgi samtykke før de kan delta. Kvinnene som blir inkludert vil bli fulgt i to år for at opplysninger om den påfølgende screeningrunden skal kunne inkluderes i analysene.
Datagrunnlag
I studien vil vi kun bruke opplysninger om kvinner som ikke har reservert seg mot at opplysninger fra screeningundersøkelser med normalt funn skal lagres i Kreftregisteret, i henhold til kreftregisterforskriften.
I delstudien ved OUS og Vestre Viken vil vi registrere og bruke opplysninger om de ekstra undersøkelsene som gjennomføres. I tillegg vil delstudien benytte opplysninger knyttet til oppmøte og funn fra denne og tidligere screeningundersøkelser, som lagres i Kreftregisteret når du deltar i Mammografiprogrammet. Dette inkluderer også informasjon om røntgenlegenes vurderinger, samt resultatet av screeningundersøkelsene (screeningopplysninger).
I delstudien ved Ahus vil vi registrere og bruke opplysninger om de ekstra undersøkelsene som gjennomføres, og screeningopplysninger registrert i Kreftregisteret fra det aktuelle og tidligere oppmøter i Mammografiprogrammet. Vi vil også benytte opplysninger fra tetthetsmålinger ved det aktuelle screeningoppmøtet.
Vi vil behandle personopplysningene i studien med grunnlag i allmennhetens interesse (Personvernforordningen 6.1.e og 9.2.j).
Det vil være umulig å gjenkjenne enkeltpersoner i resultater som publiseres.
Organisering
FHI, Kreftregisteret er den koordinerende institusjonen, og databehandlingsansvarlig i studien. Dette innebærer ansvar for å innhente nødvendige godkjenninger, innsamling av data, overvåking av studien, kvalitetssikring og analyse av datamaterialet, samt publisering og rapportering av resultater.
Både Kreftregisteret og de samarbeidende helseforetakene er ansvarlige forskningsinstitusjoner i henhold til helseforskningsloven. Partene har et selvstendig ansvar for å organisere og gjennomføre den delen av studien som utføres ved egen institusjon, og for at dette skjer i samsvar med relevante forskrifter og formelle godkjenninger.
Finansiering
Studien er støttet av midler fra Rosa sløyfe.
Status
Nødvendige godkjenninger er innhentet, og avtaler er signert. Per mars 2026 har delstudien startet i Vestre Viken, og de siste forberedelser pågår for å kunne starte ved OUS våren 2026. For delstudien ved Ahus pågår det fortsatt arbeid med forberedelser, inkludert å installere nødvendige IT-løsninger.
Kontaktinformasjon
Solveig Hofvind ved Kreftregisteret, FHI, er prosjektleder for studien. For praktiske spørsmål knyttet til prosjektet, kontakt seniorrådgiver Gunvor Gipling Wåde ved Kreftregisteret, FHI.