Sarkom

Sarkom er kreft i binde- og støttevev i kroppen og kan oppstå i alle lokalisasjoner og organer. Bløtvevssarkomer utgjør ca. 90 prosent av alle sarkomer, hvor GIST (svulster utgått fra bindevevet i magetarmkanalen) er den største histologisk undergruppe. Resten er bensarkomer.

Totalt fikk 566 personer sarkomdiagnose i Norge i 2024, inkl. abdominale og retroperitoneale bløtvevssarkomer og gynekologiske bløtvevssarkomer.

Diagnostikken av sarkom er basert på vevs- eller celleprøver. Histologisk diagnose av sarkom er vanskelig og krever spesialkompetanse. Alle vevsprøver med mistanke om sarkom må primærvurderes eller regranskes på et av universitetssykehusene. Det vil også ofte være nødvendig med immunhistokjemiske og molekylæreundersøkelser. Det er nødvendig å skille ulike tumortyper fra hverandre og for å kunne tilpasse behandlingen for pasientene.

Risikofaktorer

Det er det noen faktorer som kan gi økt risiko for bløtvevskreft.

• Kronisk lymfødem (kreftforeningen.no) kan være medfødt eller kan oppstå etter strålebehandling eller fjerning av lymfeknuter. Dessuten kan enkelte godartede bindevevssvulster bli ondartede.
• Høydose strålebehandling. Bløtvevssarkom kan oppstå på steder hvor man tidligere har fått strålebehandling mot en annen form for kreft, men dette er veldig sjeldent. Som regel bruker denne type sarkomer minst fem til ti år på å utvikle seg etter strålebehandlingen. Risikoen er imidlertid veldig liten på grunn av forbedringer innen strålebehandling.
• Virus er årsaken til Kaposis sarkom – en sjelden form for bløtvevssarkom i blodkar, hud eller slimhinner. Årsaken er en spesiell type herpesvirus kalt HHV-8. Dette kan oppstå hos eldre mennesker og ved svekket immunsystem, for eksempel hos HIV-smittede eller organtransplanterte.
• Immunhemmende medisin etter transplantasjoner, som skal hindre at det nye organet frastøtes, forårsaker at immunsystemet ikke er i stand til å reparere celleskader, noe som øker risikoen for bløtvevssarkomer.
• Noen kjemikalier er mistenkt for å kunne utvikle noen former av bløtvevssarkomer: Vinylkloride (PVC), visse typer av ugressmidler (fenoksysyrer) og dioksin.

Generelt er det veldig liten sannsynlighet for at bløtvevssarkomer er arvelige. Arvelighet har vært påvist i forbindelse med Li-Fraumeni-syndromet, (sml.snl.no) der en medfødt feil i et gen som heter P53 er sentralt.

Kilde: helsenorge.no

Nye tilfeller

566 personer ble diagnostisert med sarkom i Norge i 2024. 

De fleste pasienter med sarkom har abdominale sarkom og sarkom i bløtvev i ekstremiteter og trunkus.

Aldersfordeling

Som forventet er majoriteten av pasientene med bløtvevssarkom voksne, og antallet stiger i hver aldersgruppe fram til 80 år.

Det ses en antydning til at antallet bensarkomer er større hos barn og unge voksne og ved 61-80 år enn ved 41-60 år. Dette er som forventet ut fra litteraturen. Merk at figuren kun viser antall pasienter og at aldersspesifikke insidensrater ikke kan leses ut av figuren. I og med at antallet pasienter med kreft hos barn og unge voksne er lavt vil for eksempel de aldersspesifikke insidensratene for bensarkomer være vesentlig høyere i disse gruppene enn hos pasienter fra 61 til 80 år, selv om det absolutte antallet er tilsvarende.

Overlevelse

5-års relativ overlevelse av sarkom i Norge ligger på et bra nivå sammenliknet med resultater rapportert internasjonalt. 

Overlevelsen for pasienter med bløtvevssarkom er høyere enn for pasienter med bensarkom. Både bensarkomer og bløtvevssarkomer har mange undergrupper og overlevelsen varierer innad i gruppene.

Prognosen for pasienter med bensarkom er relatert til flere faktorer, eksempelvis histologisk subtype, malignitetsgrad og metastatisk status ved diagnose. Figuren inkluderer alle undergrupper og er således en uselektert kohort. Vi ser at 5-års relativ overlevelse er 67 prosent.

Det er noen forskjeller mellom regionene, men dette skyldes formodentlig små tall og naturlig variasjon. Resultatet er sammenlignbart med andre europeiske land. En tilsvarende undersøkelse fra Nederland har vist at 5 års overlevelse for alle pasienter med bensarkom er på 58,9 prosent.

Figuren viser 5-års relativ overlevelse for bløtvevssarkomer i ekstremiteter og trunkus. Alle pasienter er inkludert i analysen, uavhengig av tumorstørrelse, lokalisasjon, malignitetsgrad eller metastatisk status.

5-års relativ overlevelse for bløtvevssarkomer i ekstremiteter og trunkus. Alle pasienter er inkludert i analysen, uavhengig av tumorstørrelse, lokalisasjon, malignitetsgrad eller metastatisk status. Figuren viser at 5-års relativ overlevelse er på 74,2 prosent, som er tilsvarende nivå rapportertinternasjonalt.

5-års relativ overlevelse i Helse Vest synes å ligge høyere enn i resten av landet. Vi har gjort supplerende analyser for å se nærmere på detaljer relatert til histologiske subtyper og metastatisk status. Forskjellen synes i hovedsak å dreie seg om pasienter med lokalisert sykdom, og vi ser forskjeller kun for enkelte subtyper. Vi har ikke funnet holdepunkter for at det har sammenheng med at flere pasienter i Helse Vest fikk tilleggsbehandling med kjemoterapi. 

Figuren omfatter alle pasienter, ikke bare dem som er behandlet med kurativt siktemål. Det er ingen signifikante regionale forskjeller i overlevelse for disse pasientene. 5-års relativ overlevelse er på 60,6 prosent.

Utvikling over tid

I første del av tidsperioden var det en økning i insidensraten for bløtvevssarkomer hos både kvinner og menn. Dette skyldes en økning i insidensraten for GIST (se årsrapporten for 2021 for detaljer).

Insidensraten for bensarkomer har vært stabil gjennom hele perioden.

Kvalitetsregister for sarkom

Kvalitetsregister for sarkom inneholder detaljerte data om pasienter i Norge med sarkom. Registeret startet registrering av klinisk informasjon for pasienter med diagnose fra og med 01.01.2018. Kvalitetsregisteret begynte innsamling av klinisk informasjon i januar 2019.

Registeret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Tiltak du kan du gjøre for å redusere din risiko for å få sarkom

Generelle råd er:

• Være fysisk aktiv
• Ha et sunt kosthold
• Være røykfri

Vær særlig oppmerksom hvis en kul

• vokser raskt
• er større enn fem cm i diameter
• sitter dypt (i muskulaturen eller dypere)
• kommer igjen etter å ha blitt fjernet

Kilde: helsenorge.no

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke på spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21.