Hopp til hovedinnhold
FHI logo
Jogging.png

Kreft i spiserør og magesekk

Sist endret

I 2024 fikk 847 personer kreft i spiserør eller magesekk. Begge disse kreftsykdommene er vanligere hos menn enn hos kvinner.

Kreft i magesekk er den sjette vanligste kreftformen på verdensbasis. Kreft i spiserør er noe sjeldnere, men er blant de 15 vanligste kreftformene i verden. For mer informasjon om kreftforekomst på verdensbasis, se Cancer Today.

I Norge er disse kreftformene relativt sjeldne, og i 2024 utgjorde de til sammen 2 prosent av alle nydiagnostiserte krefttilfeller. Begge kreftformene er vanligere hos menn enn hos kvinner. Magesekkreft var blant de vanligste kreftformene i Norge da Kreftregisteret ble etablert på begynnelsen av 1950-tallet. Siden da har magesekkreft, som en av få kreftformer, hatt en klar og tydelig nedgang i forekomsten.

Det har vært en tydelig økning i overlevelse for spiserørskreft siden 2010, mens det for magesekkreft har vært en mer gradvis økning. Begge diagnosene er alvorlige, og rundt 30 prosent av pasientene overlever sin kreftdiagnose i 5 år eller mer. Prognosene er betydelig bedre dersom sykdommen oppdages i et tidlig stadium.

Nøkkeltall - kreft i spiserør og magesekk 2024

Kreft i spiserør

Antall nye tilfeller
260 menn
81 kvinner

Rater - antall tilfeller per 100.000
8,5 menn
2,4 kvinner

5 års relativ overlevelse (2020-2024)
Menn: 24,5 %
Kvinner: 27,0 %

Kreftoverlevere - begge kjønn
1112 personer per 31.12.2024

Dødsfall (2023)
166 menn
68 kvinner

Akkumulert risiko for å utvikle kreft i spiserør kreft fram til 80 års alder (2020-2024)
Menn: 0,8 %
Kvinner: 0,2 %

Kreft i magesekk 

Antall nye tilfeller
316 menn
190 kvinner

Rater - antall tilfeller per 100.000
10,3 menn
5,7 kvinner

5 års relativ overlevelse (2020-2024)
Menn: 30,9 %
Kvinner: 40,6 %

Kreftoverlevere - begge kjønn
2378 personer per 31.12.2024

Dødsfall (2023)
182 menn
100 kvinner

Akkumulert risiko for å utvikle kreft i magesekk fram til 80 års alder (2020-2024)
Menn: 0,8 %
Kvinner: 0,5 %

Tallene er hentet fra Cancer in Norway 2024 
For mer statistikk, se Kreftregisterets statistikkbank

Nye tilfeller

I 2024 ble det diagnostisert 847 nye tilfeller av spiserør eller magesekkreft i Norge. Av disse var 341 tilfeller diagnostisert i spiserør (260 tilfeller blant menn og 81 tilfeller blant kvinner), og 506 tilfeller var diagnostisert i magesekk (316 tilfeller blant menn og 190 tilfeller blant kvinner).

Antall spiserørskrefttilfeller per 100.000 personer var 8,5 blant menn og 2,4 blant kvinner.

For spiserørskreft er det vanlig å skille mellom adenokarsinom og plateepitelkarsinom. Adenokarsinomene utgjør 75–80 % av alle tilfellene, og de opptrer hyppigst i den distale delen av spiserøret. Plateepitelkarsinomene opptrer nesten utelukkende i spiserøret, men utgjør kun en liten andel av tilfellene.

Antallet magesekkrefttilfeller per 100.000 personer var 10,3 blant menn og 5,7 blant kvinner. Adenokarsinom er den vanligste histologitypen for magesekkreft. 

Menn har mer enn tre ganger høyere risiko for spiserørskreft, og nesten dobbelt så høy risiko for magesekkreft, sammenlignet med kvinner (tall fra 2020–2024).

Aldersfordeling

Median alder (begge kjønn) er 72 år for spiserørskreft og 73 år for magesekkreft. Disse kreftsykdom-mene opptrer særdeles sjeldent hos barn og ungdom, og i løpet av 70 år med registrering av kreft i Norge er det kun registrert 9 tilfeller i aldersgruppen 0–19 år.

Overlevelse

Andelen som overlever sin spiserørskreft i 5 år eller mer (5-års relativ overlevelse) har økt de siste årene. For perioden 2020–2024 var 5-års relativ overlevelse på 27,5 prosent for menn og 24 prosent for kvinner.

For magesekkreft er 5-års relativ overlevelse på 30,9 prosent for menn og 40,6 prosent for kvinner. Stadium ved diagnose er en viktig prognostisk faktor, og en oversikt over 5-års relativ overlevelse etter stadium gis i Cancer in Norway, tabell 8.1 og 8.2.

Relativ overlevelse for kreft i spiserør opp til 15 år etter diagnose
Relativ overlevelse for kreft i spiserør opp til 15 år etter diagnose fordelt på alder i perioden 2020–2024 for begge kjønn samlet. Fra figur 8.2-C i Cancer in Norway 2024.
Figuren viser relativ overlevelse for kreft i magesekk opp til 15 år etter diagnose
Figuren viser relativ overlevelse for kreft i magesekk opp til 15 år etter diagnose fordelt på alder i perioden 2020–2024 for begge kjønn samlet. Fra figur 8.2-D i Cancer in Norway 2024.

Overlevere med kreft i spiserør og magesekk

Ved utgangen av 2024 var det 1112 personer i Norge som var i live og enten har eller har hatt spiserørskreft, og tilsvarende tall for magesekkreft var 2378 personer.

Antall dødsfall

I 2023 døde 166 menn og 68 kvinner av spiserørskreft, mens 182 menn og 100 kvinner kvinner døde av magesekkreft. 

Utvikling over tid

Trender for kreft i spiserør kvinner
Trender i (mørkeblå/rød), dødelighet (lyseblå/rosa) og 5 års relativ overlevelse (grønn/brun) for spiserørskreft
Trender i (mørkeblå/rød), dødelighet (lyseblå/rosa) og 5 års relativ overlevelse (grønn/brun) for spiserørskreft i perioden 1965-2024. Fra figur 9.1-C i Cancer in Norway 2024.

Det har vært en økning i insidensen av spiserørskreft de siste tiårene, og lenge var ratene for dødelighet nær ratene for insidens, og dette har sammenheng med lav overlevelse. Fra 2010 ser vi en klar og tydelig økning i overlevelsen, og det har gitt en større avstand mellom insidens- og mortalitetsratene.

På begynnelsen av 1950-tallet var magesekkreft blant de vanligste kreftformene både blant kvinner og menn. Den er en av få kreftformer som har hatt en klar og jevn nedgang i forekomsten, og i dag er dette en forholdsvis sjelden kreftform i Norge. Det antas at nedgangen i insidens har en sammenheng med endringer i prevalensen av Helicobakter pylori infeksjon, som er en kjent risikofaktor for magesekkreft, endring i kostholdsvaner og endring i hvordan vi lagrer mat. Mortalitesratene har fulgt insidensratene. Den relative overlevelsen har økt jevnt de siste 20 årene.

Trender for kreft i magesekk kvinner
Trender i (mørkeblå/rød), dødelighet (lyseblå/rosa) og 5 års relativ overlevelse (grønn/brun) for magesekkreft
Trender i (mørkeblå/rød), dødelighet (lyseblå/rosa) og 5 års relativ overlevelse (grønn/brun) for magesekkreft i perioden 1965-2024. Fra figur 9.1-C i Cancer in Norway 2024.

Hvem kan ha høyere risiko for kreft i magesekk og spiserør

En god oppsummering av årsaker og forebyggende tiltak er gjort av International Agency for Research on Cancer.

Et annet stort prosjekt har sett mer på sammenhengen mellom kreftrisiko og kosthold, ernæring, vekt og fysisk aktivitet. Dette prosjektet oppdateres jevnlig, og en oversikt finner du på World Cancer Research Fund International (WCRF) – Oesophageal cancer (spiserørskreft) og Stomach cancer (magesekkreft). I tillegg finner du en samlet oversikt her: Summary of conclusions

Nedenfor har vi listet opp faktorer som er assosiert med risiko for kreft i magesekk og spiserør basert på kildene nevnt over.

Faktorer som er assosiert med risiko for kreft i magesekk og spiserør

  • Røyking øker risikoen for kreft i magesekk og spiserør (plateepitelkarsinom)
  • Fravær av overflødig kroppsfett reduserer risikoen for kreft i øvre del av magesekken og i spiserør (adenokarsinom)
  • Inntak av alkohol øker risikoen for platecellekarsinom i spiserøret, og antas å øke risikoen for kreft i magesekk
  • Helicobater pylori infeksjon øker risikoen for kreft i magesekk
  • Infeksjon med Epstein-Barr virus antas å øke risiko for kreft i magesekk
  • Gummivareindustri øker risiko for kreft i magesekk, og det antas at også annen yrkesmessig eksponering i støvete og høytempererte miljøer kan øke risikoen
  • Inntak av saltet mat antas å øke risiko for kreft i magesekk
  • Røntgen- og gammastråling øker risikoen for kreft i magesekk og spiserør
  • I tillegg til disse faktorene finnes det noe bevis for at det også kan være andre kosthold- og ernæringsfaktorer som kan ha betydning for risikoen – mer om dette kan du se her: Summary of conclusions

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen (kreftforeningen.no) tlf: 21 49 49 21.

Nyttige linker

 

Publisert |Sist endret
Fant du det du lette etter?