Kvalitetsmål for Tykk- og endetarmskreftregisteret
Artikkel
|Sist endret
Kvalitetsindikatorer
Kvalitetsindikator er et indirekte mål og sier noe om kvaliteten på området som måles. Kvalitetsindikatorene bør sees i sammenheng for å kunne gi helhetlig bilde av kvaliteten på helsetjenesten som gis til pasienter med tykk- og endetarmskreft. De er også viktige for å kunne vurdere om anbefalingene i «Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm» blir fulgt.
Resultatene fra registeret kan brukes for å dokumentere behandling og resultater av behandling på nasjonalt nivå, men kan også være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus.
Tykk- og endetarmskreftregisteret og faggruppen har de tre siste årene presentert kvalitetsindikatorer med definerte måltall. Alle indikatorene er også i år gjennomgått og vurdert.
Faggruppen Norsk Gastrointestinal Cancergruppe Colorectal (NGICG-CR), som er referansegruppe for Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft, har oppdrag fra Helsedirektoratet om å utarbeide nasjonale retningslinjer for tykk- og endetarmskreft. Helsehjelpen pasientene mottar, bør følge anbefalingene man kan finne i Handlingsprogrammet for tykk- og endetarmskreft.
Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft har to nasjonale kvalitetsindikatorer:
• Fem års relativ overlevelse for pasienter diagnostisert med tykktarmskreft.
• Fem års relativ overlevelse for pasienter diagnostisert med endetarmskreft.
Kvalitetsindikatorer tykktarmskreft
Resultatene for kvalitetsindikatorene for tykktarmskreft viser at åtte av ni indikatorer har god måloppnåelse og en har moderat måloppnåelse. Dekningsgrad for klinisk utredningsmelding og kirurgimelding viser et høyere resultat sammenlignet med fjoråret. Flere sykehus har etablert gode rutiner for rapportering av kliniske meldinger til kvalitetsregisteret.
Relativ overlevelse for pasienter med tykktarmskreft i stadium I-III fem år etter operasjon er 89,7 % og holder seg stabil. Det er også få pasienter som dør innen 100 dager etter elektiv operasjon og postoperativ dødelighet er 2,1 %.
Andelen pasienter som ikke får spredning til andre organer (metastaser) er 86,7 % og har vært stabil de siste årene. Andelen pasienter (alle stadier) som overlever fem år etter diagnose er 70,7 %.
Av pasientene som får adjuvant kjemoterapi, er det god måloppnåelse for andelen som starter behandling med adjuvant kjemoterapi innen 8 uker etter operasjon. Andelen som opereres laparoskopisk er fortsatt økende og de fleste sykehusene har god måloppnåelse. Hvor mange som undersøkes for MSI eller MMR vises samlet for tykk- og endetarmskreft.
Kvalitetsforbedringer
Tykk- og endetarmskreftregisteret bidrar med oppdatert informasjon om pasientgruppen noe som er viktig når faggruppen diskuterer nasjonale retningslinjer. Det er flere eksempler på hvordan resultater og kartlegging fra registeret er nyttige som bakgrunn for fagdiskusjonene i gruppen. Resultatene fra registeret kan brukes for å dokumentere behandling og resultater av behandling på nasjonalt nivå, men kan også være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus.
Det er hele tiden en balansegang mellom hvor mye opplysninger som skal samles inn for å gi svar på ønskede spørsmål i forhold til hvor stor arbeidsmengde antallet opplysninger gir for de som skal melde inn. De fleste av de viktige anbefalingene om utredning og kirurgi i de nasjonale retningslinjene er inkludert som variabler i registeret.
Registeret samler inn opplysninger om pasienten opereres med åpen eller laparoskopisk (kikkhull) kirurgi. Resultater i årets rapport viser at laparoskopisk teknikk har økt jevnt for både tykk- og endetarmskreft, og langtidsoverlevelsen er like god som ved åpen kirurgi. De nasjonale retningslinjene ser på åpen og laparoskopisk kirurgi som likeverdige teknikker som utfyller hverandre.
Årsrapporten publiserer resultater på institusjonsnivå for utvalgte variabler som er meldt inn til registeret. Det vil danne grunnlag for lokale forbedrings-tiltak, slik at man kan sikre pasienter lik behandling uavhengig av bosted.
Følgende pasientrettede forbedringsområder er identifisert og tiltak igangsatt:
Angitt avstand fra svulst til mesorektale fascie (MRF) – endetarmskreft
Avstand fra svulst til MRF er en sentral del av utredning for endetarmskreft. Fagrådet ønsker at anbefalingen om bruk av radiologimal blir fulgt, slik at nødvendig informasjon er tilgjenglig i MDT møter. Kvalitetsregisteransvarlig har tatt direkte kontakt med avdelinger som har hatt lav måloppnåelse, for å etterspørre årsaker til manglende beskrivelse av avstand fra svulst til mesorektal fascie.
Helse Møre og Romsdal, Ålesund har diskutert dette med gastrokirurgene og gitt tilbakemelding til radiologene om at også de med høy cancer bør få målsatt MRF i radiologisk beskrivelse.
St. Olavs hospital har gått igjennom sine pasienter som manglet beskrivelse for avstand fra svulst til mesorektal fascie. Gjennomgangen viste noen tilfeller der avstand til MRF ble beskrevet som god, uten å oppgi måltall. Gastrokirug ved St. Olavs hospital har gitt tilbakemelding til radiologisk avdeling om at alle pasienter må få målsatt avstand til MRF.
Flere avdelinger har gitt tilbakemelding om at de benytter strukturert radiologibesvarelse, og nasjonalt resultat er høyere i 2024 (72,7 %) sammenlignet med 2023 (66,8 %).
For Helse Møre og Romsdal, Ålesund ser vi i år effekten av tiltaktene de gjennomførte i 2024. Resultatene for 2024 viser høy måloppnåelse på 71,7 %. Resultatene for Helse Møre og Romsdal, Ålesund i 2023 viste lav måloppnåelse på 58,3 %.
St. Olavs hospital har et resultat på 100 % i 2024, i 2023 var resultatet 42,9 %.
Andel undersøkt for MSI eller MMR
Undesøkelse for mikrosatelittinstabilitet (MSI) eller immunhistokjemisk undersøkelse for reperasjonsproteiner (MMR) er av betydning når pasientene skal bli vurdert for adjuvant kjemoterapi ved høyrisiko stadium II eller behandling med immunterapi ved metastatisk sykdom.
Anbefaling for andel pasienter som undersøkes for MSI eller MMR ble revidert og publisert 20.desember 2023 på Helsedirektoratets nettsider. Kvalitetsregisteransvarlig har hatt direkte kontakt med patologiavdelinger som har hatt lav måloppnåelse for andel pasienter undersøkt for MSI eller MMR. Flere patologilaboratorier har endret sin praksis for å gjennomføre MSI eller MMR undersøkelse av et betydelig større volum, som følge av endringer i nasjonale retningslinjer.
Kvalitetsregisteransvarlig har kontaktet patologilaboratoriet ved Akershus HF som har hatt en stor økning i andel undersøkelser for MSI/MMR fra 2023 til 2024. De har gitt tilbakemelding om at det gjennomføres MSI eller MMR testing i tråd med gjeldende retningslinjer, og har de siste årene gjort innkjøp av nye maskiner for å raskere kunne gjennomføre MMR undersøkelse på et større antall pasienter.
Årets rapport viser en betydlig økende trend, og flere patologilaboratorier gjennomfører undersøkelse for MSI eller MMR i 2024 sammenlignet med 2023. Nasjonalt resultat viser en økning fra 52,5 % i 2023 til 79,7 % i 2024. Flere patologilaboratorier har høy måloppnåelse i årets rapport.
Akershus HF hadde et resultat på 44,4 % i 2023, dette har økt til 88,8 % i 2024.
PROMs
For å bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene ytterligere, har Kreftregisteret i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infra-struktur for innsamling av PROMs (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål), herunder integrasjon mot ePROM (Patient Reported Experience Measures), som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.
I 2021 startet Kreftregisteret opp med fast innsamling av Patient Reported Outcome Measures (PROMs) og Patient Reported Experience Measures (PREMs) for pasienter med tykk- og endetarmskreft. Pasienter blir invitert til en befolkningsundersøkelse om helse og livskvalitet kort tid etter diagnose.
Oppfølgingsskjema blir sendt ut etter ett og tre år. Et utvalg personer uten tykk- eller endetarmskreft, som har den samme alders-, kjønns- og bostedssammensetning som krefttilfellene de fem foregående årene, blir invitert som kontrollgruppe. Befolkningsundersøkelsen er heldigital, og invitasjoner mottas i innboks på Helsenorge.no eller i Digipost/eBoks.
Figuren viser gjennomsnittlig score for egenrapportert helse og livskvalitet, sosial funksjon og fysisk funksjon, fordelt på alder for pasienter med tykk- og endetarmskreft.
Pasientene har, uavhengig av alder, lavere score for alle de målte funksjonene sammenlignet med
kontrollgruppen. De yngste pasientene (18–49 år) har i tillegg betydelig lavere score for sosial funksjon sammenlignet med pasienter i andre aldersgrupper.
Innad i hver aldersgruppe er det små forskjeller mellom tykk- og endetarmskreftpasientene.