Kvalitetsmål for Prostatakreftregisteret
Artikkel
|Sist endret
Kvalitetsidikatorer
Helsehjelpen pasientene mottar, bør følge anbefalinger man kan finne i handlingsprogrammet for prostatakreft.
Et mål med opprettelse av et kvalitetsregister er at dataene skal benyttes til forbedring av helsetjenesten og blant annet gi kunnskap som bidrar til at kvaliteten på helsetjenesten blir bedre. Forbedret behandling, forebygging, helseovervåkning og ny forskning er noe av det et kvalitetsregister bidrar med. Dersom informasjon fra kvalitetsregisteret viser synlige forskjeller i kvaliteten på behandlingen vil dette være en god grunn til å sette i gang prosjekter for å forbedre kvaliteten.
Kreftregisteret har, i samarbeid med blant annet Legemiddelindustrien og Kreftforeningen, gått sammen i et prosjekt for å få på plass en bedre oversikt over dagens medikamentelle kreftbehandling, både med de eksisterende og de nye kreftlegemidlene.
Medikamentell kreftbehandling rapporteres nå regelmessig fra de tre største helseregionene Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge. For disse tre regionene er datafangsten stort sett komplett for alle lokale helseforetak fra 2019 og fremover. Helse Nord inngår ikke i datafangsten, men kommer til å gjøre det så snart de har innført nytt fagsystem for medikamentell kreft-behandling. Medikamentell kreftbehandling som pasienten tar hjemme, og som forskrives på H-resept, rapporteres fra NPR til Kreftregisteret. Her finnes komplette data fra 2019 og fremover for hele landet.
Stråledata er ikke avhengig av manuell rapportering og komplette årganger sendes til Kreftregisteret direkte fra landets ti stråleenheter. Kreftregisteret har komplette opplysninger om strålebehandling i Norge til og med 2024.
Kvalitetsindikatorene i Prostataregisteret er målbare størrelser som skal gi indikasjoner på kvaliteten på prostatakreftomsorgen. Når det er definert en terskelverdi for kvalitetsindikatorene er dette et kvalitetsmål som fagrådet har kommet frem til ut fra internasjonal litteratur og nasjonale vurderinger.
Fagrådet har per dags dato valgt ut fire kvalitetsmål som omhandler behandling av prostatakreft (prosessindikatorer). I tillegg kommer kvalitetsmål for klinisk dekningsgrad for utredningsmelding, kirurgimelding og strålemelding. Kvalitetsmålene evalueres hvert år og justeres i samsvar med nyeste kunnskap. I tillegg presenteres en resultatindikator: Fem års relativ overlevelse etter høyrisiko prostatakreft.
Ut fra kvalitetsmålene som er satt, er det grunnlag for å si at norske menn i all hovedsak får likeverdig og god diagnostikk og behandling. Det har vært relativt få endringer i behandlingsvalg de siste fem år, men vi ser en langsomt økende andel kurativ behandling for menn over 80 år.
I november 2017 ble den nasjonale kvalitetsindikatoren for prostatakreft oppdatert fra å gjelde fem års relativ overlevelse etter prostatakreft til å gjelde fem års relativ overlevelse etter høyrisiko prostatakreft. Dette fordi høyrisiko prostatakreft ofte har en større risiko for tidlig død av sykdommen, og 5-års relativ overlevelse for denne pasientgruppen vil sannsynligvis i større grad kunne gjenspeile behandlingsinnsats- og kvalitet.
Kvalitetsforbedringer
Kvalitetsregisterets årsrapport publiserer resultater på institusjonsnivå for utvalgte variabler som er meldt inn til registeret. Det vil danne grunnlag for lokale forbedringstiltak, slik at man kan sikre pasienter lik behandling uavhengig av bosted. Registeret har dialog med avdelinger som har avvikende resultater både for å avklare at data er korrekte, men også for å komme i dialog om årsaker og mulige tiltak.
Eksempler på igangsatte tiltak og forbedringer
Andel pasienter med fri reseksjonsrand etter operasjon av pT2 svulst
Dette er et av kvalitetsmålene som har blitt fulgt nøye de siste årene.
Stavanger sykehus hadde i 2024 en negativ endring fra 82,7– 63,6% fri rand. Sykehuset har fått liste over pasientene, og vil gå gjennom materialet for å se hva de kan forbedre.
Samsvar ISUP-grad i biopsi og prostatektomi
I november 2023 ble det avdekket at flere patologilaboratorier ikke registrerer samlet ISUP-grad ved målrettede biopsier. ISUP-grad er viktig for risikoklassifisering av pasienten. Som følge av denne observasjonen ble det igangsatt et arbeid for å systematisere rapporteringen. I oktober 2024 kom Handlingsprogrammet med en anbefaling på hvordan prostatabiopsier med ulik ISUP-grad bør rapporteres. Prostatakreftregisteret har tatt kontakt med laboratorier som ikke følger denne anbefalingen, med sikte på å forbedre klassifiseringen.
Samsvaret har økt fra 60 % i 2023 til 62 % i 2024, men ettersom anbefalingen ble publisert i oktober 2024 kan man ikke si at økningen er en direkte konsekvens. Det forventes å øke mer i 2025
Fri reseksjonsrand, totalklinisk T3
Sykehuset Innlandet (Hamar) har i to år på rad hatt en lav andel fri reseksjonsrand ved totalklinisk T3-tumor. Ved nærmere gjennomgang gjelder dette hovedsakelig pasienter med stadium T3b. For disse pasientene er strålebehandling førstevalg, operasjon kan velges ved pasientens ønske. Sykehuset har begynt å presisere for pasienter med lokalavansert prostatakreft, stadium T3b, at risikoen for ufri reseksjonsrand og eventuell behov for tilleggsbehandling er høy og at operasjon vil tilbys færre av disse pasientene.
NB! Det er små tall og det skal lite til for å utgjøre en stor
forskjell.
I år presenteres analysen på radiologisk T, og ikke totalklinisk T. Dersom analysen gjøres på totalklinisk T har sykehuset økt fri rand fra 47,1 % i 2023 til 68,1 % i 2024.
PROMs
Det jobbes aktivt med å innhente pasientrapporterte resultater (PROMs - Patient Reported Outcome Measures). Bivirkninger etter behandling er en faktor av vesentlig betydning ved vurdering av type behandling og hvorvidt behandlingen bør settes i gang for den enkelte pasienten.
Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft startet rutinemessig innsamling av PROMs/ PREMs i 2020. For å kunne skille mellom vanlige plager i befolkningen og plager knyttet til prostatakreft, inviteres også et tilfeldig utvalgpersoner uten prostatakreft til å sende inn spørreskjema. Resultater for urinkontinens, tarmfunksjon og seksualfunksjon rett etter diagnose og etter ett år finnes i årsrapport for prostatakreft 2024.