Kvalitetsmål for Lungekreftregisteret
Artikkel
|Sist endret
Kvalitetsindikatorer
Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft har som hovedmål å bidra til kartlegging av hvilken utredning og behandling som gis lungekreftpasienter for å sikre at den er i tråd med handlingsprogrammet for lungekreft, uavhengig av bosted.
Lungekreftregisteret samler inn data på utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene og kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.
Kreftregisteret og fagrådet samarbeider med Helsedirektoratet om å gi et utvalg av fagmiljøets kvalitetsmål status som nasjonale kvalitetsindikator. For lungekreft er kurativ behandling og femårig relativ overlevelse nasjonale kvalitetsindikatorer.
For å kunne vurdere den helsehjelpen som blir gitt til pasienter med lungekreft har fagrådet utarbeidet spesifikke kvalitetsindikatorer:
Datakvaliteten i rapporten er avhengig av høy innmeldingsgrad for de to kliniske meldingene, utredning og kirurgi. Begge er i grønn sone i år igjen. At over 90 % av landets pasienter er registrert med kliniske meldinger for bådeutredning og kirurgi gjør at Lungekreftregisteret kan presentere representative tall. Høy dekningsgrad øker også muligheten for å gjøre forskning på og dypdykk i tallene. Tiden gått fra henholdsvis avsluttet utredning og kirurgiskinngrep til innrapportering anses å spille inn på datakvaliteten. Derfor har fagrådet besluttet å innføre indikatorene «Andel utredningsmeldinger meldt innen 7 dager etter behandlingsbeslutning» og «Andel kirurgimeldinger meldt på operasjonsdagen». Begge er foreløpig røde, men håpet er at også disse etter hvert skal bli grønne.
EBUS er tatt med som prosessindikator da denne utredningsmodaliteten blir viktigere og viktigere for å skille mellomoperable og ikke-operable pasienter, og om kirurgien skal gjennomføres først eller forutgås av medikamentellbehandling. Måltallet her er foreløpig mer å regne som en prøveballong. Etterhvert som man samler mer erfaring med bruken av EBUS i Norge vil måltallet sannsynligvis bli justert. EBUS vil også få en større plass i den nye utredningsmeldingen som vil erstatte den nåværende innen utgangen av 2025.
Det er et mål at flest mulig pasienter tas opp i et tverrfaglig møte hvor resultatet av utredningen og valg av behandling diskuteres. Spesielt viktig er dette for pasienter som kan være aktuelle for behandling med mål om å kurere sykdommen. God måloppnåelse er derfor satt ekstra høyt for å sikre at pasienten diskuteres i møter hvor torakskirurg deltar. Likeså er tallet for PET/CT satt veldig høyt for å understreke betydningen av at pasienter med antatt lokalisert sykdom får undersøkt at de ikke har skjulte eller oversette makroskopiske metastaser som vil kunne gjøre dem uegnet for behandling med kurativ intensjon. En god utredning er avgjørende for å kunne tilby pasienten riktig behandling.
Indikatoren for uttak av lymfeknutestasjon 7 under operasjon er tatt med fordi denne illustrerer grundigheten i kirurgien som utføres og fordi stasjonen anses som en viktig spredningsvei for lungekreft. Måltallet her er derfor satt høyt.
Kvalitetsforbedringer
Identifiserte pasientrettede forbedringsområder og tiltak:
- Det er store forskjeller mellom helseforetakene i andelen pasienter som får utført
EBUS/EUS-undersøkelse. - Post-operativ dødelighet er noe forhøyet ved enkelte sykehus.
- Andel operasjoner hvor lymfeknutestasjon 7 er tatt ut er for lav ved enkelte sykehus.
- Alle større universitetssykehus skal kunne tilby lungekreftpasienter å bli operert med robot
(RATS). - Det er helseforetak som ikke når målet for andel kurativt behandlet på 35 %.
- Andelen som blir undersøkt med PET/CT i primærutredninger er fortsatt ikke over det målet som er satt, og flere helseforetak har stor variasjon fra år til år.
Store forskjeller mellom helseforetakene i andelen pasienter som får utført EBUS/EUS-undersøkelse.
De siste årene har fagrådet satt fokus på bruken av EBUS i utredningen av lungekreft med analyser i års- rapportene. Nasjonalt har andelen lungekreftpasienter som blir undersøkt med EBUS økt fra 21,3 % i 2020 til 52,7 % i 2024, men det er fortsatt betydelig spredning mellom helseforetakene. Fagrådet besluttet høsten 2023 å gjøre andelen pasienter undersøkt med EBUS (eller EUS) til en prosessindikator der høy måloppnåelse er satt til 45 %.
UNN, Trømsø har rapportert til Kreftregisteret at de har endret sine interne prosedyrer når det gjelder hvilke pasienter som skal gjennomføre EBUS, en prosess som startet i midten av 2023. Dette innebar et system der henviste pasienter blir kategorisert til ulike utredningsgrupper basert på hovedsakelig tumorstørrelse og -beliggenhet, komorbi- ditet og funksjonsnivå. Til hver kategori har man en liste over hva som hører med i utredningen. Det gjennomføres egne pakkeforløpsmøter flere ganger ukentlig der kategori- seringen utføres, som gjør at man holder god oversikt over utredningsløpet til enhver tid.
Sykehuset Vestfold har rapportert til Kreftregisteret at de har økt andel EBUS i 2024 på grunn av innføringen av neoadjuvant behandling. Denne behandlingen krever mer nøyaktig staging, og i forbindelse med dette ble det mer fokus på EBUS generelt.
Både Sykehuset Vestfold og UNN, Tromsø har hatt en jevn økning av andel EBUS siden Lungekreftregisteret begynte å publisere tall på dette i 2020.UNN, Tromsø rapporterte i 2020 en andel EBUS-undersøkelser på 14,1 %. Den hadde økt til 50 % i 2023, og i 2024 er den på 57,1 %. Sykehuset Vestfold har økt fra 33,3 % i 2020, til 50 % i 2023 og nå 75,6 % i 2024.
Alle større universitetssykehus skal kunne tilby lungekreftpasienter å bli operert med robot (RATS)
Lungekreftregisteret har rapportert andel lungekreftpasi- enter i stadium I operert med robot (RATS) siden 2019, i samme figur som også viser andel operert med VATS (figur 2.13). Desember 2018 ble RATS ved lungekreftkirurgi utført første gang i Norge, på Ahus. De neste årene fulgte flere sykehus etter, med St.Olavs sist i 2024. OUS er nå det eneste sykehuset i Norge uten tilbud om robotassistert kirurgi.
Fagrådet mener det er viktig at alle større universitetssykehus skal kunne tilby lungekreftpasientene å bli operert med robot og at miljøene bør delta i den faglige og teknologiske utviklingen som robotteknologi representerer.
UNN, Tromsø har rapportert til Kreftregisteret at de i 2024 og 2025 har økt sine robotassisterte operasjoner, noe som både øker andel uttak av stasjon 7 så vel som det totale antall lymfeknuter høstet.
I 2022 operte UNN,Tromsø 6,3 % av lungekreftpasientene sine i stadium I med robot. Dette har økt til 30 % i 2024, og forventes å øke mer i 2025.
Helseforetak som fortsatt ikke når målet for andel kurativt behandlet på 35 %
I 2023 ble det opprettet kontakt med Helse Førde HF med tanke på en lavere andel kurativt behandlede pasienter ved deres helseforetak, og enkle analyser ble utført for å se på pasientsammensetningen hos dem. Helse Førde HF har få pasienter og naturlige årlige variasjoner kan gi store utslag. Helse Førde HF har en høy andel pasienter i stadium IV, sefigur D.2, men pasientsammensetningen er ikke signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet når det gjelder aldersfordeling og histologi.
Etter analysene gikk overlege ved Helse Førde HF gjennom pasienter med diagnosedato i 2023 som var i stadium I–III med EGOC 0–2, men som ikke hadde gjennomført PET/CT eller blitt tatt opp i MDT-møte. Dette er i utgangspunktetpasienter som kan være aktuelle for kurativ behandling, men gjennomgangen viser at disse pasientene har tidlig i utredningsløpet blitt vurder som ikke mulig å kurativt behandle, hovedsakelig på grunn av komorbiditet og skrøpelighet.
I 2023 ble 17 % av Helse-Førde sine pasienter kurativt behandlet, i 2024 har dette tallet økt til 23 %.
PROMs
For å bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene ytterligere, har Kreftregisteret i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROM og PREM (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål), herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.
I løpet av 2022 har alle Kreftregisterets kvalitetsregistre begynt å samle inn PROMs-data. Det er ikke hjemmel i Kreftregisterforskriften for å samle inn PROMs, og innsamlingen har derfor sitt behandlingsgrunnlag i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser.
Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft starter med rutinemessig innsamling av PROMs/PREMs sommeren 2022.
Resultater viser at pasientene stort sett er fornøyd med hjelpen de får i spesialisthelsetjenesten, men at det gjenstår en del å forbedre i samarbeidet mellom sykehus og primærhelsetjenesten. Med en økende andel langtidsoverlevere er det viktigere enn noen gang å dra fastlegen inn i omsorgen av disse pasientene.
Rett nok er mye av behandlingen som gis høyspesialisert og utenfor fastlegens forventete kompetanseområde. Det legger et ekstra ansvar på sykehusene i å formidle hva som gis, hvorfor det gis og forventete bivirkninger slik at fastlegen kan ha bedre forutsetninger for å bidra. Helsedirektoratets «pakkeforløp hjem» er ment å skulle gjøre samarbeidet enklere. Tallene viser at forholdende er like bra og like ille over hele landet.