Kvalitetsmål for Kvalitetsregisteret for hjerne- og ryggmargssvulster
Artikkel
|Sist endret
Kvalitetsegisteret ønsker gjennom sitt arbeid, og ved publisering av årlige rapporter, å bidra til at alle pasienter får optimal og kvalitetssikret behandling.
Kvalitetsmål
Kvalitetsregisterets visjon er å tilby pasienter med hjernesvulst mer presis, effektiv og persontilpasset behandling gjennom å forene de ledende forskningsmiljøene i Norge innen grunnforskning og klinisk hjernekreftforskning.
Fagrådet har til denne årsrapporten utviklet fire kvalitetsindikatorer med måltall.

Andel pasienter med første kirurgiske inngrep mot diffust gliom grad 4 som mottok onkologisk tilleggsbehandling.
Måloppnåelsen var lav i Helse Nord. Fagrådet mener at man bør være tilbakeholden med kirurgiske inngrep når det foreligger en radiologisk sikker diagnose, men pasientens tilstand er slik at man ikke planlegger tumorrettet behandling. Fagrådet vil analysere mulige årsaker til de geografiske forskjellene i et nytt forskningsprosjekt. Målet er å identifisere mulige tiltak for kvalitetsforbedring.
Andel pasienter med diffust gliom grad 4, diffust gliom grad 2–3, ikke-diffust gliom og intrakranialt meningeom som har fått postoperativ MR innen 72 timer.
På landsbasis var måloppnåelsen moderat. Dekningsgraden for kirurgimeldingen er foreløpig lav ved enkelte sentra slik at geografisk variasjon må tolkes med forsiktighet. Fagrådet vil undersøke mulige årsaker til lav måloppnåelse og eventuelt revidere hvilke pasienter som inngår i dette kvalitetsmålet.
Median tid (dager) fra kirurgisk inngrep til oppstart strålebehandling for pasienter under 70 år med glioblastom.
Måloppnåelsen var moderat i alle helseregionene. Fagrådet anbefaler at regionsykehusene og samarbeidende onkologiske avdelinger analyserer mulige årsaker til dette for å utvikle lokale kvalitetsforbedringstiltak.
Median tid (dager) fra kirurgisk inngrep mot glioblastom til svar på MGMT-analyse foreligger.
Det var betydelig variasjon i måloppnåelse mellom sykehusene. Tiden er for lang ved OUS og UNN, Tromsø. Fagrådet anbefaler lokale analyser av mulige årsaker og utvikling av kvalitetsforbedringstiltak ved disse sykehusene.
Identifiserte forbedringsområder
Geografisk variasjon i andel pasienter med diffust gliom grad 4 som mottok tumorrettet tilleggsbehandling etter kirurgisk inngrep:
Sett i sammenheng med høy 30-dagers postoperativ mortalitet etter biopsi av intrakranial svulst ( reises spørsmål om hvorvidt bruken av biopsi for skrøpelige eldre bør reduseres når det foreligger en radiologisk sikker diagnose, og pasientens tilstand er slik at man ikke planlegger tumorrettet behandling. Mulige årsaker analyseres nærmere i et pågående vitenskapelig arbeid i regi av fagrådet. Målet er å identifisere mulige tiltak for kvalitetsforbedring.
Median tid (dager) fra kirurgisk inngrep mot glioblastom til svar på MGMT-analyse foreligger:
Resultater viser at svartiden var for lang ved OUS og UNN, Tromsø. Fagrådet anbefaler lokale analyser
av mulige årsaker og utvikling av kvalitetsforbedringstiltak ved disse sykehusene.
Geografiske forskjeller i overlevelse for pasienter med histologisk verifisert glioblastom:
Helse Nord har hatt lavere terskel for å tilby eldre pasienter biopsi og/eller reseksjon enn de andre regionene. Hjernesvulstregisteret har i samarbeid med Helse Nord studert funnene nærmere. Dette har resultert i en forskningsartikkel som skal publiseres i 2025.
Geografiske forskjeller i andelen pasienter under 70 år med glioblastom som mottok temozolomid under og etter strålebehandling:
Kvalitetssikring av dataene ved UNN,Tromsø, St. Olavs hospital og OUS viste at dokumentasjonen av temozolomid er mangelfull. Hvis Hjernesvulstregisteret skal overvåke bruken av temozolomid må sykehusene bedre sine rutiner for dokumentasjon av temozolomid i journal. Hjernesvulstregisteret ønsker å kartlegge dokumentasjon av temozolomid i journal ved alle aktuelle sykehus, og deretter følge opp at sykehusene eventuelt endrer sine registreringsrutiner.