Kvalitetsmål for Gynekologisk kreftregister
Artikkel
|Sist endret
Kvalitetsindikatorer
Foreløpig har ingen av registerets kvalitetsindikatorer status som nasjonale kvalitetsindikatorer. Kreftregisteret og Gynkreftregisterets fagråd samarbeider med Helsedirektoratet om å gi et utvalg av fagmiljøets kvalitetsindikatorer nasjonal status.
Kvalitetsindikatorene er i stor grad basert på nasjonale og europeiske anbefalinger/retningslinjer. Fagrådet evaluerer indikatorene hvert år og justerer eventuelt i samsvar med nyeste kunnskap.
Kvalitetsindikatorer for ovarialkreft:
Indikatormålet for bruk av CT thorax/abdomen/bekken og/eller MR av bekken ved utredning av ovarialkreft oppnås nasjonalt i 2024 med en andel på 97,1%. For gjennomføring av MDT-møte under utredning av ovarialkreft oppnås ikke indikatormålet nasjonalt i 2024 med en andel på 79,9% av pasientene.
Hvor stor andel av pasientene som blir operert varierer med hvor pasientene bor i landet. Totalt ble 68,2 % av pasientene operert nasjonalt. Helse Midt-Norge opererte størst andel av sine pasienter i 2024, mens Helse Sør-Øst opererte lavest andel. Resultatene viser også variasjon i andel opererte etter hvor pasienten bor innad i helseregionene.
84,4 % av operasjonene ved ovarialkreft i Norge ble i 2024 utført ved et sykehus med spesialkompetanse i gynekologisk onkologi. Indikatormålet på minimum 80 % oppnås dermed nasjonalt. Sentralisering er anbefalt for å sikre kvaliteten i behandlingen i tillegg til at det ansees som mer kostnadseffektivt.
En viktig indikator på god kirurgi er fravær av resttumor. Indikatormålet for fravær av resttumor etter kirurgi ved avansert ovarialkreft er satt til minimum 65 %. I 2024 hadde 88,7 % av pasientgruppen i Norge ingen resttumor etter operasjonen. Andelen har holdt seg jevnt høy de siste årene. Dette kan være et uttrykk for god kirurgi, men også at sykehusene har blitt bedre til å selektere pasienter til kirurgi.
Resultatene for bruk av medikamentell behandling antyder en noe ulik praksis blant helseregionene i bruk av kjemoterapi ved stadium I. Ved stadium II-IV er det mindre variasjon mellom regionene i bruk av kjemoterapi. Median tid fra operasjon til oppstart av kjemoterapi var nasjonalt 30 dager ved primæroperasjoner og 23 dager ved operasjoner etter neoadjuvant behandling. Nasjonalt fikk 12,8 % av pasientene kjemoterapi innen de siste 4 ukene før død i perioden 2021–2023. Her sees en del variasjon mellom landets helseforetak.
Dødeligheten 30 dager etter operasjon de siste tre årene samlet ligger nå på 0,1%, noe som er godt innenfor indikatormåletfor registeret som er satt til maksimum 2 %. Postoperativ dødelighet ett år etter operasjon i samme periode var på 6,2 % og totaldødeligheten ett år etter diagnose var på 19,2 %. Det kan sees noe variasjon i dødelighet mellom landets regioner i begge disse figurene. 5-års relativ overlevelse for ovarialkreft har økt jevnt siste 40 år fra 30,6 % i 1980 til 49,8 % i 2024. På 5-års relativ overlevelse kan vi også se variasjon mellom landets helseregioner.
Kvalitetsindikatorer for livmorhalskreft:
Ved utredning av sykdommen er det anbefalt i de nasjonale retningslinjene at det tas CT av lunger og abdomen og MR abdomen/bekken. Bruk av MR bekken ved utredning er en av registerets kvalitets-indikatorer. Indikatormålet på minimum 90 % av pasientene, oppnås for første gang i 2023. Bruk av PET før strålebehandling er blant registerets kvalitetsindikatorer. Det ble i år definert som indikatormål at 95 % av de strålebehandlede pasientene bør få PET. Ingen av helseregionene oppnådde dette målet i 2023. Flertallet av pasientene (68,0 %) har fått påvist plateepitelkarsinom, mens 24,2 % har adenokarsinom.
Totalt i landet opereres 49,1 % av pasientene, enten med konisering eller hysterektomi (fjerning av livmor). 45.3 % av pasientene har fått strålebehandling. Resultatene viser en del variasjon i andelen som blir hysterektomert blant helseregionene. Andel med varighet av strålebehandling innen 50 dager er en ny kvalitetsindikator i år. Indikatormålet på minimum 95% av de strålebehandlede pasientene oppnås på nasjonalt nivå i 2023.
5-års relativ overlevelse for livmorhalskreft har økt jevnt siste 40 år. Landsgjennomsnittet for 5-års overlevelse ligger nå på 82,7 % med en variasjon mellom regionene fra 78,9 % til 82,7 %.
Behandlingen ved livmorhalskreft er sentralisert for å sikre kvaliteten i behandlingen og fordi det ansees som mer kostnadseffektivt.
Livmorkreft
Livmorkreft ble inkludert i kvalitetsregisteret i 2024. Dette er første gang det presenteres resultater i årsrapporten. Foreløpig har det ikke blitt definert kvalitetsindikatorer for livmorkreft. Forekomsten av livmorkreft i Norge viser en svak økning fra 1970 frem til nå. Økningen er størst i de eldste aldersgruppene
(70år+). Median alder ved diagnose for livmorkreft i 2024 var på 70 år.
Nasjonalt fikk 50,6 % av livmorkreftpasientene gjennomført multidisiplinært tverrfaglig møte (MDT-møte) i 2024. Variasjonen mellom helseregionene i bruk av MDT-møte var relativt stor. Morfologisk type ved livmorkreft domineres av endometrioide karsinomer som utgjør 75,8 % av pasientene.
Andelen som ble operert av alle livmorkreftpasientene i 2024 var 86,0%. Av de opererte ble 80,5 % operert medminimal invasiv kirurgi og 54,7 % fikk utført lymfeknutereseksjon. Median tid fra operasjon til oppstart kjemoterapi lå på 36 dager. Her ser man noe variasjon mellom helseregionene.
Den aldersstandardiserte dødelighetsraten ved livmorkreft har holdt seg relativt stabil siden 1970 og frem til nå.Vi ser ellers at få pasienter dør postoperativt ved livmorkreft. Nasjonalt var det 0,1 % som døde innen 30 dager etter operasjon i perioden 2022–2024. 5-års relativ overlevelse ved livmorkreft har økt fra 71,3 % i 1980 til 86,8 % i 2024.
Kvalitetsforbedringer
Kvalitetsregisteret for gynekologisk kreft inneholder en rekke data om utredning og behandling som er omtalt i det Nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for gynekologisk kreft fra Helsedirektoratet.
Kliniske forbedringsområder for ovarialkreft
- Lav andel gjennomført MDT-møte: Indikatormålet oppnås ikke nasjonalt i 2024. På regionsnivå oppnås målet av Helse Nord og Helse Vest, mens Helse Midt-Norge ligger nært målet. Helse Sør-Øst ligger en del under de andre regionene. Dette er en trend vi har sett gjennom flere år. Vi har bedt om en uttalelse fra Helse Sør-Øst med hensyn til om de planlegger å endre praksis eller mener deres praksis er faglig riktig og om den i så fall bør vurderes endret for resten av landets regioner.
- Sen oppstart av kjemoterapi etter operasjon: ifølge handlingsprogrammet bør oppstart kjemoterapi tilstrebes å starte innen 3 uker etter operasjon. Resultatene viser at ingen av helseregionene helt oppfyller denne anbefalingen. Det er også noe variasjon mellom helseregionene. Årsaker til senere oppstart bør undersøkes nærmere.
- Variasjon i postoperativ dødelighet og totaldødelighet etter ett år: Helse Nord ligger noe høyere i dødelighet etter ett år sammenlignet med de andre helseregionene. Det bør undersøkes om dette er relatert til kreftsykdom eller annen årsak.
Kliniske forbedringsområder for livmorhalskreft
- Lav andel pasienter som får PET før strålebehandling: Indikatormålet for bruk av PET oppnås ikke nasjonalt og resultatene viser variasjon blant helseregionene. En mulig feilkilde ved innrapportering og relativtlite antall pasienter gjør resultatene noe usikre. Indikatoren bør kvalitetssikres i løpet av 2025.
- Variasjon i totaldødelighet ett år etter diagnose: Helse Nord ligger noe høyere i totaldødelighet etter ett år sammenlignet med de andre helseregionene. Det bør undersøkes om dette er relatert til kreftsykdom eller annen årsak.
Kliniske forbedringsområder for livmorkreft
- Variasjon i andel operert med minimal invasiv kirurgi: Resultatene viser variasjon blant helseregionene i andel som opereres med minimal invasiv kirurgi. Helse Midt-Norge har lav andel og har allerede gjennomført en kvalitetssikring som antydet at resultatet deres samsvarer med pasientjournal. Det er kjent at organiseringen rundt behandling av livmorkreft er forskjellig i våre helseregioner, det gjør det naturlig å forvente en lavere andel minimal invasiv kirurgi i Helse Sør-Øst, men ikke i Helse Midt- Norge. Det er av interesse å undersøke denne variasjonen nærmere.
- Variasjon i andel vurdert i MDT-møte: Resultatene viser spredning blant helseregionene i andel av pasientene som blir vurdert på et MDT-møte. Som for ovarialkreft ligger Helse Sør-Øst en del lavere enn resten av landet. Årsakene til variasjonen bør undersøkes nærmere. Det bør også gjennomføres en kvalitetssikring av innrapporteringen særlig fra Helse Sør-Øst.
- Variasjon i tid fra operasjon til oppstart kjemoterapi: Median tid fra operasjon til oppstart kjemoterapi varierer mellom helseregionene og er ikke samvarierende med de forskjellene vi ser for ovarialkreft. Dette bør ettergås for bedre å forstå hvorfor forskjellene er der og om mulig kunne harmonisere praksis.
Tiltak for pasientrettet kvalitetsforbedring
Med bakgrunn i at det over tid er sett forskjeller i andelen av ovarialkreftpasienter som blir operert mellom helseregionene ble kvalitetsforbedrings-prosjektet Indikasjon til operasjon initiert i 2020. Prosjektet ble avsluttet i 2021. Analysene inkluderte alle ovarialkreftpasienter med diagnose i perioden 2016–2019. Prosjektgruppen består av representanter fra alle helseregionene.
PROMs
For å bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene ytterligere, har Kreftregisteret i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål), herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.
Kreftregisteret startet med fast innsamling av pasientrapporterte data fra pasienter med gynekologisk kreft (eggstokkreft, livmorkreft, livmorhalskreft) i siste halvdel av 2023 gjennom en digital befolknings-undersøkelse om helse og livskvalitet. En kontrollgruppe bestående av kvinner på samme alder, men som aldri har hatt gynekologisk kreft har også svart på spørsmål om helse og livskvalitet.
Registerets årsrapport viser resultater for pasienters gjennomsnittlige egenrapporterte symptomer etter diagnose for de ulike kreftformene. En høyere score indikerer mer plager. Siden dette er andre året for undersøkelsen, er det få svar 1 år etter diagnose. En trend er at kvinner behandlet for livmorhalskreft, rapporterer relativt mye symptomer ett år etter diagnose. Forskjeller mellom krefttypene kan skyldes ulik alderssammensetning. Det er ikke de samme pasientene i de to rundene.