Kvalitetsmål for Blærekreftregisteret

Kvalitetsmål

Nasjonalt kvalitetsregister for blære- og urotelkreft vil i løpet av 2026 produksjonssette ny klinisk utrednings- og kirurgimelding. Dette vil gi mer detaljert informasjon om pasientsammensetning og utredning og behandling av blære- og urotelkreft. Informasjonen vil også gi mulighet for å sette nasjonale måltall og kvalitetsindikatorer for å se på etterlevelse av Handlingsprogrammet.

Fagådet ser at det kan gjøres forbedringer i enkelte helseforetak når det gjelder tid mellom siste TURB og oppstart neoadjuvant behandling, palliativ tumorrettet medikamentell behandling i livets siste fase og andel pasienter med tidlig rekurrens av blærekreft.

Kvalitetsforbedringer

Identifiserte forbedringsområder

• Andel TURB med kreft, i perioden tre til seks måneder etter første TURB, har et landsgjennomsnitt på 4,7 %. Finnmarkssykehuset HF ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder tilbakefall av ny tumor/rekurrens. Hva som kan være årsaken til dette, bør undersøkes nærmere. 
• Andel metastatiske blærekreftpasienter som mottar palliativ tumorrettet medikamentell behandling i livets siste fase varierer mellom helseforetakene. VestfoldHF, Helse Fonna HF og Nord-Trøndelag HF har lavest terskel for å tilby palliativ tumorrettet behandling siste åtte og fire uker før død. Kreftregisteret har tatt kontakt med de ovenfornenvte helseforetakene for å be dem kartlegge om noe av behandlingen som ble gitt kunne vært unngått. 
• Både Østfold HF og Akershus HF bruker mer enn fem uker fra TURB til oppstart neoadjuvant behandling. Og ved Telemark HF og OUS HF overstiger ventetid for 50 % av pasientene fem uker. Kreftregisteret har derfor sendt anmodning om at man må se på sine interne rutiner for å redusere ventetiden.

Det er ingen igangsatte eller utførte forbedringstiltak i 2025.