Tarmscreening pilotprosjekt
Artikkel
|Sist endret
Tarmscreeningpiloten er en pilot på det nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft - Tarmscreeningprogrammet. Pilotprosjektet inkluderte 140 000 deltakere i perioden 2012-2023. Prosjektet har sammenlignet to metoder for å oppdage tarmkreft tidlig: hjemmetest for blod i avføringen og sigmoidoskopi.
Pilotprosjektet for nasjonal tarmscreening ble satt i gang av Helse- og omsorgsdepartementet med finansiering over statsbudsjettet. Helse Sør-Øst og Kreftregisteret fikk ansvaret for planlegging og gjennomføring i samarbeid med Helsedirektoratet, Oslo Universitetssykehus HF, Vestre Viken HF og Sykehuset Østfold HF.
Tarmkreft i Norge
Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft. Omtrent 4500 kvinner og menn får sykdommen hvert år. Ofte får man ikke symptomer før sent i sykdomsforløpet, når prognosen er usikker eller dårlig, og stråling og cellegift har begrenset effekt. Screening av befolkningen kan derfor bidra til å redusere dødelighet av tarmkreft. De fleste land i Europa har innført eller planlegger innføring av tarmscreening i tråd med EUs anbefalinger.
Screening for tarmkreft
Pilotprosjektet startet opp i april 2012 og inkluderte deltagere frem til 2018. 140 000 kvinner og menn i alderen 50-74 år bosatt i Østfold, Akershus og Buskerud ble invitert til å delta. I august 2023 ble de siste invitasjonene sendt ut.
Det finnes flere screeningmetoder for tarmkreft, men det er ikke avklart hvilken som er best i et folkehelseperspektiv. Dette pilotprosjektet har derfor vært designet som en forskningsstudie basert på prinsippene for sammenlignende effektforskning. Det innebærer at inviterte har blitt tilbudt (etter loddtrekning) én av to screeningmetoder: test for blod i avføringen (iFOBT/FIT) eller sigmoidoskopi. Begge metodene er godt utprøvd, men har ikke tidligere blitt sammenlignet direkte. Målet med pilotprosjektet er å få kunnskap om hvilken test som fungerer best for den norske befolkningen.
To ulike screeningmetoder
Deltagerne fikk tilsendt en informasjonsbrosjyre og invitasjon til henholdsvis iFOBT eller sigmoidoskopi.
Test for blod i avføringen (iFOBT/FIT Immunochemical Fecal Occult Blood Test): er en hjemmetest som tester for usynlig blod i avføringen. De som fikk tilbud om denne screeningundersøkelsen, fikk tilsendt prøvetakingsutstyr sammen med invitasjonsbrevet. Det fulgte også med en bruksanvisning på hvordan prøven skulle tas og sendes til analyse. Deltakerne fikk svar på prøven i løpet av tre uker. Deltagerne fikk tilbud om å gjenta undersøkelsen annethvert år inntil fire ganger.
Sigmoidoskopi: Undersøkelse av nedre del av tarmen (rektum/endetarm og sigmoideum) med en tynn, bøyelig slange. I undersøkelsen ser legen etter små vortelignende utvekster, kalt polypper. Polypper kan være forstadier til kreft og de som oppdages under en sigmoidoskopi blir enten tatt vevsprøve av eller fjernet. Deltagerne måtte møte på et screeningsenter for å gjennomføre en sigmoidoskopi og dette ble kun utført en gang. De siste sigmoidoskopiene i prosjektet ble gjennomført våren 2018.
Dersom det ble påvist blod i avføringsprøven eller sigmoidoskopien påviste mulige forstadier til tarmkreft, fikk deltageren tilbud om koloskopi (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen). Omtrent én av ti personer som ble testet, med den ene eller den andre metoden, fikk et testresultat som gjorde at det ble anbefalt koloskopi. Ved funn av blod i prøven og behov for oppfølgende koloskopiundersøkelser, ble dette utført ved pilot-screeningsenterne i Moss og Bærum.
Ettersom dette var et forskningsprosjekt, og ikke et screeningprogram, har det fulgt strenge rammer for utforming og inkludering av deltakere. Det er har derfor ikke vært mulig å melde seg på eller velge screeningmetode selv, men det har selvsagt vært frivillig om en ville delta eller ikke.
Kunnskapen fra pilotprosjektet har vært viktig i etableringen av Tarmscreeningprogrammet, som ble et landsdekkende tilbud i januar 2024. Hovedformålet med studien er å sammenligne forekomst og død av tarmkreft i de to gruppene og selve prosjektet vil derfor løpe fram til 2035.
Forskningsprosjekter tilknyttet pilotprosjektet
I tillegg til selve pilotprosjektet pågår det også andre forskningsprosjekter/tilleggsstudier som kan ha overføringsverdi til klinisk arbeid og på sikt gi bedre helsetilbud til pasienter.
Kostnadsanalyse av screeningpiloten
Universitetet i Oslo har gjort en analyse av kostnadene i screeningpiloten og estimert kostnadene for de ulike undersøkelsesmetodene. Last ned kostnadsanalysen her.
