Livskvalitet og helse etter brystkreft

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. Og siden mange brystkreftpasienter i dag blir diagnostisert tidlig og får effektiv behandling, overlever de fleste sykdommen. God kunnskap om hvordan kvinner har det etter brystkreft, og hvordan behandlingen påvirker helse og livskvalitet i årene som følger, er derfor viktig. Kreftregisteret ved FHI har gjennomført flere slike studier i Mammografiprogrammet de senere årene.

Bedre livskvalitet hvis brystkreft oppdages ved screening

Studiene fra Mammografiprogrammet viser at kvinner som har fått sin brystkreft oppdaget gjennom screening, har høyere livskvalitet i årene etter diagnosen enn kvinner som fikk brystkreft påvist på grunn av symptomer. 

I en av studiene utført av Moshina og kollegaer er livskvaliteten målt ved at kvinnene rapporterte sin helse på en skala fra 0 til 100, der 100 representerer best mulig helse. Spørsmålene de svarte på, gjaldt blant annet bevegelse, egenomsorg, daglige aktiviteter, smerter og psykisk helse. Studien omfattet 1 141 kvinner med screeningoppdaget brystkreft og 1 561 kvinner med symptomatisk brystkreft, diagnostisert i perioden 2006-2017.

Figur 1. Gjennomsnittlig livskvalitet for kvinner med symptomatisk brystkreft og screeningoppdaget brystkreft, diagnostiskert i perioden 2006-2017.

Kvinnene med screeningoppdaget brystkreft rapporterte i gjennomsnitt en livskvalitet på 66 poeng, mens kvinner med symptomatisk brystkreft rapporterte 62 poeng. Forskjellen ble observert i gjennomsnitt syv år etter at kvinnene fikk sin kreftdiagnose. 

Til sammenligning har andre studier funnet at norske kvinner uten brystkreft rapporterte en livskvalitet på 70–80 poeng, og 60-70 poeng blant kvinner med enkelte kroniske sykdommer som hjertesvikt eller leddgikt. 

Resultatene fra Mammografiprogrammet tyder dermed på at livskvaliteten blant kvinner som har overlevd brystkreft lå noe lavere enn i den generelle kvinnelige befolkningen, men er på linje med eller over nivåer som er rapportert fra kvinner med enkelte kroniske sykdommer.

Mindre alvorlig sykdom og behandling?

Generelt er tidlig oppdaget brystkreft ofte mindre utbredt enn brystkreft som oppdages på grunn av symptomer som kul i brystet. Dette kan gi mulighet for mindre omfattende behandling og dermed færre senskader og helseplager på lang sikt.

Forskerne undersøkte derfor om forskjellene i livskvalitet kunne forklares av hvor alvorlig sykdommen var eller hvilken behandling kvinnene hadde fått. Men selv når de tok hensyn til dette, hadde kvinner med screeningoppdaget brystkreft høyere livskvalitet enn kvinner med symptomatisk brystkreft. 

Dette betyr altså at dersom vi sammenligner kvinner med brystkreft som har like svulstegenskaper og behandling, så rapporterer kvinnene med screeningoppdaget brystkreft i gjennomsnitt bedre helse og livskvalitet i årene etter diagnosen enn kvinnene med symptomatisk brystkreft.

Den største forskjellen ble sett blant kvinnene som hadde alvorlig brystkreft i form av mer aggressiv type eller brystkreft som hadde spredd seg til nærliggende organer på diagnosetidspunktet.

Hvorfor ser forskerne forskjeller i livskvalitet?

Forskerne peker på flere mulige forklaringer til høyere livskvalitet blant kvinner med screeningoppdaget brystkreft enn blant de med symptomatisk brystkreft.

Kvinner som får brystkreft oppdaget gjennom screening har ofte mindre alvorlig sykdom ved diagnosetidspunktet. Dette kan igjen gi mindre omfattende behandling og færre senskader.

Det er også mulig at kvinner som velger å delta i screening har høyere helsebevissthet og en livsstil som generelt fremmer god helse enn de som ikke deltar. Samtidig kan kvinner som ikke deltar i screening være overrepresentert i grupper med lav helsekompetanse eller svak tilknytning til helsetjenestene.

Det er også mulig at biologiske forskjeller mellom svulstene, for eksempel i hvor aggressive de er, bidrar til forskjellene.

Hva betyr Mammografiprogrammet for kvinners samlede helse?

En måte å undersøke effekten av Mammografiprogrammet på kvinners samlede helse, er å beregne såkalte kvalitetsjusterte leveår (QALYs). Dette er et mål som kombinerer forventet levetid og livskvalitet i ett samlet mål, og brukes ofte når man skal vurdere den totale helsegevinsten av behandling eller forebyggende tiltak.

Dette målet er benyttet i en studie som forskere ved Kreftregisteret, FHI har utført i samarbeid med forskere ved Erasmus MC i Nederland. Målet var å undersøke den samlede effekten av Mammografiprogrammet på kvalitetsjusterte leveår.

Studien brukte data fra kvinner invitert til Mammografiprogrammet mellom 1996 og 2020. Forskerne utviklet modeller som simulerte helseutfall for 100 000 kvinner invitert til screening annet hvert år fra 50 til 69 års alder og fulgt til 85-årsalderen.

Beregningene tok hensyn til både gevinster og ulemper ved screening. Dette inkluderte redusert brystkreftdødelighet, overdiagnostikk, falskt positive funn og mulige helsegevinster ved mer skånsom behandling av screeningoppdaget brystkreft.

Tre ulike modeller ble analysert. De bygde på ulike antakelser om hvor mye screening reduserer brystkreftdødelighet og hvor stor andel av krefttilfellene som kan representere overdiagnostikk.

Modell A er basert på antakelser om 40% reduksjon i brystkreftdødelighet og 15% overdiagnostikk. Modell B er basert på 20% reduksjon i brystkreftdødelighet og 50% overdiagnostikk. Den såkalte MISCAN-modellen bygger på mer detaljerte, aldersspesifikke estimater og plasserer seg mellom de to andre modellen: Den anslår en dødelighetsreduksjon som for de fleste aldersgrupper er høyere enn i Modell B, men lavere enn i Modell A, samtidig som den estimerer betydelig lavere overdiagnostikk enn begge modellene.

Resultater

Oppsummert viste alle de tre modellene en samlet helsegevinst av Mammografiprogrammet, avhengig av hvilke forutsetninger som ble lagt til grunn. Modell A viste en gevinst på 7 500 netto kvalitetsjusterte leveår per 100 000 kvinner, modell B viste 2 500 netto kvalitetsjusterte leveår per 100 000 kvinner, og MISCAN-modellen viste gevinst på 6 800 netto kvalitetsjusterte leveår per 100 000 kvinner.

Forskerne fant at det var antakelsene om reduksjon i brystkreftdødelighet som hadde størst innvirkning på resultatene. Selv i modellen med høy overdiagnostikk og lavere antatt effekt på dødelighet, var netto antall kvalitetsjusterte leveår fortsatt positivt.

Resultatene tyder derfor på at Mammografiprogrammet gir en netto helsegevinst for kvinner, selv når man tar hensyn til ulemper som overdiagnostikk og falskt positive funn. Hvor stor gevinsten er, avhenger i stor grad av hvor mye screening faktisk reduserer risikoen for å dø av brystkreft. 

Hva betyr disse studiene for kvinner?

Studiene gir et bredere bilde av verdien av brystkreftscreening enn det som kan måles gjennom overlevelse alene.

Resultatene tyder på at kvinner som får brystkreft oppdaget gjennom Mammografiprogrammet i gjennomsnitt rapporterer bedre helse mange år etter diagnosen enn kvinner med symptomatisk brystkreft. Samtidig viser modellberegningene at Mammografiprogrammet samlet sett gir en helsegevinst målt i kvalitetsjusterte leveår, også når mulige ulemper ved screening tas med i vurderingen.

Denne kunnskapen bidrar til en mer helhetlig forståelse av hvordan Mammografiprogrammet påvirker kvinners helse og livskvalitet gjennom livet.