Ofte stilte spørsmål i Mammografiprogrammet
Artikkel
|Sist endret
Her får du svar på spørsmål mange har om Mammografiprogrammet.
Hvordan får jeg endret eller avbestilt timen min?
Du må kontakte brystsenteret dersom du vil endre eller avbestille timen din.
Når blir jeg invitert til mammografi?
Den første invitasjonen i Mammografiprogrammet kommer når du er mellom 48 og 53 år, avhenig av hvor du bor.
Vil jeg få invitasjon til mammografibussen som nå besøker kommunen min?
Hvis du er født i et av de årskullene som nå inviteres der du bor, vil du få invitasjon.
Hvordan får jeg invitasjon og svarbrev fra Mammografiprogrammet?
Du får invitasjon og svarbrev fra Mammografiprogrammet via Helsenorge. Hvis du ikke bruker Helsenorge, blir brevet sendt til postkassen din, på adressen du har oppgitt i Folkeregisteret.
- Når du får brev på Helsenorge, får du også et varsel. Du velger selv om du vil ha varsel på SMS, e‑post eller begge deler, og du kan endre dette på Helsenorge under Varselinnstillinger (helsenorge.no).
- Hvis du har Helsenorge‑appen, vises varsler i appen, og du kan også velge å motta pushvarsler.
- Vi henter kontaktinformasjonen din fra Kontakt- og reservasjonsregisteret, og varsler kan sendes til både norske og utenlandske mobilnumre.
Hvis du ikke åpner meldingen på Helsenorge innen fem dager, blir brevet sendt til postkassen din.
Du får du ikke nytt brev på Helsenorge selv om du endrer timen din. Du vil få en SMS‑påminnelse fra Mammografiprogrammet tre dager før timen.
Gjør mammografi vondt?
Flertallet av de som deltar i Mammografiprogrammet syns ikke mammografi er så vondt. I en studie fra Mammografiprogrammet ga kvinnene en gjennomsnittlig score på 2,5 da de skulle vurdere hvor vond undersøkelsen var ut fra en skala på 0 til 10.
Noen kan likevel oppleve ubehag eller smerte. Dette gjelder spesielt de som fra før har vondt i skuldre og/eller nakke. Si fra hvis dette gjelder deg, så radiografen kan tilpasse undersøkelsen for å unngå unødvendig ubehag.
- Hvis du menstruerer og har spesielt ømme bryst i enkelte perioder, kan det være lurt å unngå mammografi akkurat da.
- Selv om du har opplevd en vond mammografi, trenger det ikke være vondt neste gang. Snakk med radiografen som skal gjennomføre undersøkelsen.
Det er nødvendig å legge press på brystene i noen sekunder mens vi tar bildene. Dette er for å få god bildekvalitet og samtidig holde stråledoesen til brystet lav.
Kan jeg velge hvor jeg vil ta mammografi?
Hvis du tilhører et brystsenter som har flere oppmøtesteder, kan du vanligvis bytte mellom disse etter avtale med brystsenteret. For eksempel vil kvinner i Follo kunne ta mammografi enten i Ski eller Lillestrøm, fordi begge disse stedene er tilknyttet brystsenteret ved Ahus.
Hvilket brystsenter du tilhører, bestemmes av din folkeregistrerte adresse, og følger i hovedsak tidligere fylkesgrenser (dvs. fylkesgrenser før 2020). Du kan ikke selv velge hvilket brystsenter du skal tilhøre.
Oversikt over brystsenter og tilhørende oppmøtesteder.
Hvorfor tilbys mammografi bare hvert annet år?
For kvinner i alderen 50-69 år som har gjennomsnittlig risiko for brystkreft og ikke har symptomer på brystkreft, regnes det som tilstrekkelig å ta mammografi hvert annet år. Dette er basert på erfaringer fra mammografiscreening i andre europeiske land, og er i tråd med de europeiske anbefalingene for mammografiscreening.
Hvorfor er Mammografiprogrammet kun for kvinner 50-69 år?
Studier har vist at dødeligheten av brystkreft reduseres når kvinner screenes regelmessig med mammografi, og den mest overbevisende effekten er for aldersgruppen 50-69 år. Dette er årsaken til at norske helsemyndigheter gir tilbudet til denne aldersgruppen.
Oppdatert kunnskap viser imidlertid at organisert screening kan redusere dødeligheten av brystkreft også for kvinner i alderen 45-49 år og 70-74 år. Et arbeid med å utrede en utvidelse av aldersgruppen pågår nå i regi av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet skal gi sin anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet i 2026. Den endelige avgjørelsen om utvidelse av Mammografiprogrammet vil fattes politisk.
Skal jeg fortsette å ta mammografi etter 70 år?
Det er ikke noe organisert screeningprogram for kvinner over 70 år i Norge og heller ingen offentlig anbefaling om at symptomfrie kvinner skal ta mammografi etter denne alder. Du bør likevel fortsatt være oppmerksom på nylig oppståtte forandringer i brystene, og kontakte fastlege dersom du får symptomer som kan være brystkreft. Symptomer på brystkreft kan du lese om for eksempel på helsenorge.no.
Grunnen til at kvinner over 70 år ikke omfattes av Mammografiprogrammet, er at effekten av regelmessig mammografi har vært best dokumentert for kvinner 50 til 69 år.
Norsk forening for radiologisk brystdiagnostikk ba i 2019 helsemyndighetene vurdere en utvidelse av aldersgruppene i Mammografiprogrammet. Saken er under utredning i Helsedirektoratet. Den endelige beslutningen om utvidelse av programmet vil fattes politisk.
Hva skjer hvis jeg får påvist brystkreft?
Dersom resultatene fra tilleggsundersøkelsene skulle vise brystkreft eller forstadier til brystkreft som trenger behandling, er du sikret rutinemessig oppfølging ved det brystsenteret du tilhører. Dette innebærer samtale med kirurg og sykepleier, og planlegging av videre behandling og oppfølging.
Jeg er tidligere operert for brystkreft – skal jeg delta i Mammografiprogrammet?
Kontrolloppleggene etter brystkreftoperasjon varierer, og det er derfor viktig at du følger det opplegget du har fått av din behandlende lege. For noen kvinner betyr det at de ikke skal delta i programmet i noen år. Dersom Mammografiprogrammet brukes som en del av kontrollopplegget, betaler du vanlig pasientbetaling på 387 kroner for undersøkelsen. Beløpet inngår ikke i frikortordningen. Reiseutgifter dekkes av den enkelte.
Hvorfor tilbys ikke ultralyd?
Ultralyd regnes som en supplerende undersøkelse til mammografi. Det er de to røntgenlegene som vurderer mammografibildene dine som avgjør om det er behov for å kalle deg tilbake for tilleggsundersøkelser som ultralyd eller annet.
Er stråledosen ved mammografi skadelig?
Helserisikoen ved mammografi anses som liten, fordi hver enkelt mammografiundersøkelse gir svært lav stråledose. Du kan lese mer om helserisiko ved røntgendiagnostikk, inkludert mammografi, på nettsidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (dsa.no).
Du kan også lese utdypende informasjon om fordeler og ulemper ved mammografiscreening på våre nettsider.
Når bør jeg begynne å ta mammografi hvis jeg har brystkreft i familien?
Mammografiprogrammet er for kvinner i alderen 50-69 år. Hvis du har mistanke om at det er en arvelig forhøyet risiko for brystkreft i familien din, bør du snakke med fastlegen din. Fastlegen kan eventuelt henvise deg til medisinsk-genetisk avdeling for din helseregion for veiledning og vurdering.
Jeg har fått invitasjon til Mammografiprogrammet, men har nylig tatt mammografi et annet sted. Hva skal jeg gjøre?
Hvis det er seks måneder eller mindre siden forrige undersøkelse, bør timen din sannsynligvis utsettes. Ring brystsenteret for ytterlige informasjon og avtale.
Hva koster mammografi?
Mammografiundersøkelsen koster 387 kroner i Mammografiprogrammet. Dette er en egenbetaling som ikke inngår i frikortordningen.
Reisekostnader må du dekke selv. Mammografiundersøkelsen inngår ikke i ordningen for pasientreiser.
Om lag 3 av 100 kvinner som møter i Mammografiprogrammet, blir kalt tilbake for tilleggsundersøkelser på grunn av mammografifunn eller symptomer på brystkreft. I slike tilfeller betaler du en egenandel til brystsenteret. Denne egenandelen inngår da i frikortordningen, og reisekostnader dekkes etter gjeldende regler.
Hva hvis jeg har operert inn brystprotese?
Du kan fint møte i Mammografiprogrammet med brystproteser.
Både det å ta bildene og det å vurdere dem er vanskeligere når det er proteser i brystet. Vi følger derfor tilpassede prosedyrer for å ta bildene hos kvinner som har proteser, for å få best mulig resultat. Kompresjonen tilpasses den enkelte kvinnen, og det er lav risiko for at protesen skal skades under billedtakingen.
Kvinner med brystproteser må oftere gjennomføre tilleggsundersøkelser.
Hvor sikker er mammografi?
Mammografi avdekker ikke alle forandringer i brystene. Brystkreft kan også oppdages mellom undersøkelsene. Oppdager du forandringer, må du kontakte fastlegen din og eventuelt bli henvist til nærmeste brystdiagnostiske senter. Dette gjelder selv om du nylig har vært til mammografi.
Får jeg invitasjon til Mammografiprogrammet dersom jeg har skiftet kjønn?
Mammografiprogrammet sender tilbud om deltakelse på bakgrunn av fødselsnummer, og utsendelse av invitasjoner forutsetter at mottakeren er registrert som juridisk kvinne i folkeregisteret. Det er altså kun personer som er registrert som kvinne som får invitasjon til å delta i Mammografiprogrammet.
Andre må eventuelt kontakte sin lege for å få en henvisning til mammografi.
Hva er "tette bryst", og hva betyr det for mammografiundersøkelsen?
"Tette bryst", eller mammografisk tetthet, sier noe om kjertelvevet som finnes i brystet. Mammografi kan gi informasjon om tetthet i brystet. Hos kvinner med mye tett kjertelvev i brystet kan det være vanskelig å oppdage brystkreft fordi svulster kan skjules i det tette kjertelvevet.
Både graden av tetthet og mengden kjertelvev er forskjellig for hver enkelt kvinne. Dette forandrer seg også ofte over tid - den mammografiske tettheten reduseres vanligvis med økende alder.
En studie fra Mammografiprogrammet har funnet at bare en liten andel (om lag 5 %) av kvinnene som deltok i programmet ble vurdert til å ha svært tett kjertelvev.
Skal du delta i Mammografiprogrammet etter rekonstruksjon av bryst med eget vev?
Hvis du har et bryst som er rekonstruert med eget vev, eller protese etter å ha fjernet hele brystet, trenger ikke dette brystet å sjekkes for brystkreft. Det er heller ikke behov for radiologisk kontroll av brystveggen hvis hele brystet er fjernet. Men hvis du har et gjenværende bryst etter en brystkreftdiagnose, skal du følge det kontrollopplegget du har fått av din behandlende lege.
Kontrolloppleggene kan variere, så for noen kvinner betyr dette at de ikke skal delta i Mammografiprogrammet i noen år fordi de går i separate kontrollopplegg. For andre kan det bety å delta i screeningen hvert annet år, og i separat kontrollopplegg året i mellom.
Hvis du er usikker på hva som gjelder for deg, bør du kontakte din behandlende lege eller fastlegen.