8. Klassifikasjon cytologi, histologi og HPV-tester

M 00100
Normal morfologi  

• Ingen unormale celler  

M 00110
Normale/benigne celler, men mangler endocervikalt/ metaplastisk epitel  

• Mangler celler fra transformasjonssonen  

M 00120
Normale morfologi, men 50-75 % av epitelcellene er dekket av blod, betennelsesceller, annen type forurensning.  

• 50–75 % av epitelceller dekket av blod/betennelse/forurensning

• Årsak bør angis. Ved funn av unormale celler skal prøven aldri klassifiseres som uegnet.

M 69100
ASC-US – irregulære plateepitelceller med forandringer av usikker betydning.  

• Kjernen i en intermediær plateepitelcelle er 2,5–3 ganger forstørret eller 2 ganger forstørret i en metaplastisk celle.
• Lett øket kjerne/cytoplasma-ratio.
• Kjernene varierer i størrelse og form; binukleære celler kan sees.
• Minimal nukleær hyperkromasi og irregularitet i kromatinfordeling eller kjerneform.
• Kjerneabnormiteter assosiert med tett oransjofilt cytoplasma (atypisk parakeratose).
• Cytoplasmaforandringer som indikerer HPV-cytopatisk effekt (inkomplett koilocytose), inkludert dårlig definerte cytoplasmahaloer eller cytoplasmavakuoler som ligner koilocytter, med eller uten minimale kjerneforandringer.  

M 807A1 (tidl. M80701)
ASC-H – irregulære plateepitelceller med forandringer som kan gi mistanke om høygradig lesjon, men som ikke fyller alle kriteriene til diagnosen HSIL.
ASC-H bør utgjøre mindre enn 10 % av alle ASC-prøver (ASCUS +ASCH).  

Avhengig av aktuelt mønster.  Oftest få ASC-H-celler. Kjerneforandringer som hyperkromasi, uregelmessig kromatin og abnorme kjerneformer med fokal irregularitet taler for HSIL.

Flere mønster, de vanligste er:

• Atypisk umoden metaplasi: små celler med høy N/C ratio, kjernen 1.5-2.5 forstørret, enkeltliggende eller i små grupper på mindre enn 10 celler
• Tette celleflak (crowded sheet pattern): en mikrobiopsi av tette plateepitelceller som inneholder atypiske kjerner med tap av polaritet («rot») eller er vanskelige å skarpstille. Tett cytoplasma, polygonale celleformer og fragment med skarp avgrensning indikerer plateepitel, fremfor sylinderepitel

Andre mønster:

• Uttalt atypisk reparasjon/ reaktiv forandring: kohesive flak med ensartete kjerner med jevn kontur og nukleol indikerer reaktiv forandring.

Noen aktuelle differensialdiagnoser til ASC-H:

• Uttalt atrofi: ved benign atrofi vil kjernene i ett plan generelt ikke overlappe
• Stråleskade: proporsjonal kjerne- og cytoplasmaforstørring pga. degenerasjon indikerer benignitet.

M 69701
LSIL – lavgradig skvamøs intraepitelial lesjon.  

• Cellene ligger enkeltvis, i grupper eller i flak.
• Forandringene er oftest begrenset til superficielle eller intermediære celler.
• Generelt store celler med ganske rikelig veldefinert «modent» cytoplasma.
• Kjerneforstørring mer enn 3 ganger en intermediær kjerne, som medfører lett økt N/C ratio.
• Kjernene viser variasjon i kjernestørrelse (anisonukleose) og form, med kjernekonturer fra glatte til veldig uregelmessige med hakk.
• Binukleære eller multinukleære celler er vanlig.
• Kjernen er generelt hyperkromatisk, men kan være normokrome.
• Kromatinet er jevnt fordelt, kan og være grovt granulert, degenerert eller utvisket
• Nukleoler er sjelden, og utydelige hvis tilstedeværende.
• Kjernemembranen er klart synlig med lette uregelmessigheter, eller helt borte når kjernen har utvisket kromatingranulering (degenerative kromatinforandringer).
• Koilocytose eller perinukleær oppklaring med tett farget perifert cytoplasma er karakteristisk, men ikke nødvendig. Må ha abnorm kjerne.
• Celler med økt keratinisering med tett eosinofilt cytoplasma uten eller med litt koilocytose. Må ha abnorm kjerne.  

M 80752
HSIL – høygradig skvamøs intraepitelial lesjon  

• Cellene er generelt mindre enn ved LSIL og viser mindre cytoplasmamodning (små basal-type celler), men det er variasjon.
• Cellene opptrer enkeltvis, i flak eller syncytielignende aggregat, som kan gi hyperkromatiske tette grupper (HCG) av umodne celler. Se etter kjerneabnormitet.
• Høyere kjerne/cytoplasma ratio ved HSIL enn LSIL (N/C-ratio).
• Grad av kjerneforstørrelse er mer variabel enn ved LSIL. Forstørrede kjerner kan ha samme størrelse som ved LSIL, men mindre mengde cytoplasma.
• Kjernene er generelt hyperkromatiske, men kan være normo- eller hypokromatiske.
• Kromatinet kan være fint eller grovt granulert, men er jevnt distribuert.
• Kjernemembranen er ganske uregelmessig og viser ofte innskrenkninger eller furer.
• Nukleoler kan sees ved kjertelnedvekst eller når bakgrunnen er reaktiv/reparativ.

Cytoplasma er variabelt utseende, som bidrar til ulike morfologiske varianter av HSIL, der ikke alle kriteriene passer. 

Blant disse er:

• Metaplastisk type: Passer best med kriteriene. Tett metaplasi.
• Storcellet/keratinisert HSIL: Lavere kjerne/cytoplasma ratio, dels mye tett keratinisert cytoplasma og pleomorf kjerne.
• Småcellet HSIL: Kan ligne sylinderepitel. Umodent knapt cytoplasma, ofte som HCG.

M 80703
Plateepitelkarsinom – en malign infiltrerende tumor bestående av plateepitel.  

Keratiniserte plateepitelkarsinom:

• Atypiske/maligne celler opptrer enkeltvis, sjelden i aggregater.
• Stor forskjell i cellestørrelse og form er typisk, ofte med tett, oransjefarget cytoplasma.
• Spindelceller og «rumpetroll». Cellene kan være små.
• Kjernene varierer i størrelse og form (uforutsigbarhet).
• Grovt kromatin med ujevn fordeling og oppklaringer (“clearing”).
• Makronukleoler kan sees.
• Tumordiathese kan sees.
• Assosiert hyperkeratose eller parakeratose kan sees.

Ikke‑keratinisert plateepielkarsinom:

• Atypiske/maligne celler som opptrer enkeltvis eller i syncytiale aggregat med dårlig definerte cellegrenser.
• Cellene kan være mindre enn ved HSIL, men har de fleste HSIL kriterier.
• Kjernen har uttalt uregelmessig fordelt/ grovt klumpet kromatin med oppklaringer i kromatinet («clearing»).
• Makronukleoler kan være fremtredende.

M 814A1 (tidl. M 81401)
AGUS – irregulært sylinder/ kjertelepitel av usikker opprinnelse og/eller signifikans.

Irregulære endocervikale celler av usikker signifikans.

• Cellene opptrer i flak og rader med noe kjerneoverlapping, celletetthet («crowding») og/ eller pseudostratifisering.
• Store kjerner, opp til 3-5 ganger en normal endocervikal kjerne.
• Noe variasjon i kjernestørrelse og form.
• Lett hyperkromasi og lett kromatinirregularitet.
• Enkelte tilfeldige nukleoler, sjelden mitoser.
• Mye cytoplasma, cellegrenser kan være vanskelige å se.
• OBS! AIS hvis: grovere, heterogent kromatin, økt N/C-ratio, mitoser, apoptoser, rosetter eller fjæring.

Irregulære endometrieceller av usikker signifikans

• Cellene opptrer i små grupper, 5- 10 celler per gruppe.
• Lett forstørrede kjerner i forhold til normale endometrielle celler.
• Lett hyperkromasi, heterogent kromatin.
• Små nukleoler kan være tilstede.
• Utydelige cellegrenser.
• Cellene har lite cytoplasma som av og til er vakuolisert.

M 814A2 (tidl. M 81402)
AIS/ACIS – adenokarsinoma in situ.  

• Atypiske celler opptrer i flak, grupper, pseudostratifiserte rader/strimler og rosetter med kjernetrengsel og overlappende kjerner og tap av bikubemønster.
• Enkelte celler er klart sylindroide. Enkeltliggende abnorme celler kan sees, men er uvanlig.
• Cellegrupper med palisadene kjernearrangement med kjerner og cytoplasmaspisser stikkende ut fra periferien (”fjærstruktur”).
• Forstørrede, avlange kjerner i flere lag (pseudostratifisering).
• Variasjon i kjernestørrelse og form (oval eller avlang).
• Nukleær hyperkromasi med jevnt fordelt, men grovt granulært kromatin.
• Nukleoler er vanligvis små eller uanselige.
• Mitoser og apoptoser er vanlig.
• Økt kjerne/ cytoplasmaratio, med minket mengde cytoplasma og cytoplasmatisk slim.
• Ren bakgrunn (ikke tumordiathese).
• Varianter av ACIS kan vise andre morfologiske egenskaper, f.eks. mindre cellestørrelse (endometrioid variant) eller begerceller (intestinal variant).
• Abnorme plateepitelceller kan sees ved samtidig plateepitellesjon.  

M 81403
Adenokarsinom – en malign infiltrerende tumor bestående av sylinderepitelceller.  

Kriteriene for AIS/ACIS + 

• Rikelig abnorme celler, typisk med sylindroid form.
• Enkeltceller, todimensjonale flak eller tredimensjonale grupper og syncytiale aggregat.
• Forstørrede pleomorfe kjerner med irregulær kromatinfordeling, “clearing” og uregelmessig kjernemembran.
• Nekrotisk tumordiathese er vanlig.
• Cytoplasma er ofte finvakuolisert.
• Atypiske plateepitelceller kan i tillegg være tilstede.

OBS!

• Høyt differensierte adenokarsinom kan mangle diathese og ha minimalt med makronukleoler.
• Villoglandulært adenokarsinom kan ha store forgreinede vevsfragment eller knutete grupper.

M 80103
Karsinom (koden benyttes for alle andre invasive lesjoner i livmorhalsen, nærmere klassifisering gjøres eventuelt i tekstfeltet).  

M 80006
Metastase fra malign uklassifiserbar tumor (koden brukes selv om det er mulig å klassifisere tumor).  

M 80009
Usikker primær tumor eller metastase.  

E3340A (Tidl. E33450)  

E3340B (Tidl. E00040)  

E3340C

Andre høyrisiko HPV (ikke 16/18)

E3340D

HPV 33 eller 58

E3340E

HPV 35, 39 eller 68

E3340F

HPV 56, 59 eller 66

E3340G

HPV 31, 33, 52 eller 58

E3340H

HPV 35, 39, 51, 56, 59, 66 eller 68

E33416

HPV 16

E33418

HPV 18

E33431

HPV 31

E33433

HPV 33

E33435

HPV 35

E33439

HPV 39

E33445

HPV 45

E33451

HPV 51

E33452

HPV 52

E33456

HPV 56

E33458

HPV 58

E33459

HPV 59

E33466

HPV 66

E33468

HPV 68

E33400

Papillomavirus (uspesifisert)

E3340X

HPV ukjent type

E33406

HPV 6

E33411

HPV 11

E33426

HPV 26

E33440

HPV 40

E33442

HPV 42

E33443

HPV 43

E33444

HPV 44

E33453

HPV 53

E33454

HPV 54

E33461

HPV 61

E33462

HPV 62

E33467

HPV 67

E33470

HPV 70

E33471

HPV 71

E33472

HPV 72

E33473

HPV 73