Innføring av primær HPV-test

I mars 2022 ble implementeringen av HPV-test som primær screeningtest for kvinner mellom 34 og 69 år ferdigstilt. Dersom HPV ikke påvises i prøven, anbefales ny screeningprøve om fem år. Tidligere har laboratoriene sett etter forandringer på livmorhalscellene i mikroskop (cytologi). Med HPV-test, bruker laboratoriene en PCR-maskin for å identifisere arvestoff fra HPV. 

Overgangen fra cytologi til HPV-test for kvinner mellom 34 og 69 år startet gradvis fra 1. januar 2019, for å sikre kapasitet og kvalitet i alle leddene i Livmorhalsprogrammet. 

HPV står for humant papillomavirus og HPV er en viktig faktor for utvikling av de aller fleste tilfeller av livmorhalskreft. HPV-testen er sikrere enn cytologi, og vil finne flere som har celleforandringer.

HPV-screening har potensiale til å forebygge enda flere livmorhalskrefttilfeller og redusere dødeligheten av sykdommen, sammenlignet med cytologi.

Innføring av HPV-test for yngre kvinner

Styringsgruppen for screeningprogrammene bestemte, i november 2022, at HPV-test skal være primær screeningtest for alle kvinner i alderen 25 til 69 år som deltar i Livmorhalsprogrammet.

Innføringen er nå, etter 1. juli 2023, gjort for alle kvinner mellom 25-69 år. Endringen av screeningtest for de yngre kvinnene (25-33 år) ble gjort gradvis, fra 1. januar til 1. juli 2023, for å sikre at laboratoriene fikk nok tid til å omstille IT-systemene sine.

Livmorhalsprogrammet inkluderer kvinner i alderen 25-69 år, og anbefaler i dag HPV-test hvert femte år. Hvert år deltar rundt 400,000 kvinner i Livmorhalsprogrammet. [1]. 

I 2022 hadde Norge en livmorhalskreftforekomst med en aldersjustert insidensrate på 8,4 per 100,000 personår med verden som standard. Dette tilsvarer 302 kvinner diagnostisert med livmorhalskreft i 2022 [1].

Evaluering av fordeler og ulemper 

Den største gevinsten ved innføring av tiltaket er at HPV-screening av de yngste kvinnene i aldersgruppen 25 til 33 år vil grovt estimert kunne redusere antall krefttilfeller med opp til 44 tilfeller hvert år, samtidig som det er kostnadseffektivt. 

Ulempene med HPV testing for de yngste kvinnene er at et HPV-positivt svar kan og vil av enkelte oppleves belastende. Langt de færreste som har en positiv HPV test vil utvikle kreft. Behandling av alvorlige celleforandringer kan gi noe økt risiko for premature fødsler. 

Overbehandling vil forekomme i et screeningprogram, da vi i dag ikke vet hvilke alvorlige celleforandringer som ville ha gått i spontan regress uten behandling. 

For å redusere denne ulempen ved HPV-screening kan et bedre tilpasset oppfølgingsløp, med bruk av for eksempel utvidet genotyping, kunne redusere antall kolposkopi-henvisninger og dermed redusere overbehandlinger.  

Derfor anbefales kvinner, hvor testen er HPV-positiv, men negativ for HPV16/HPV18 og cytologi er normal, ny prøve om tre år (istedenfor etter 2 år). Dette begrunnes med at risikoen for å utvikle kreft er meget lav hos denne gruppen. 

Arbeidsgruppen som utarbeidet forslaget, vurderte at en forbedret kreftforebyggende effekt oppveier ulempene ved å innføre HPV-screening til yngre kvinner.