Nedgang i antall rapporterte krefttilfeller i tidlig fase av covid-19-pandemien på tvers av de nordiske landene
Forskningsfunn
|Sist endret
Studien baserer seg på en omfattende sammenligning av patologimeldinger sendt til kreftregistre i Norden i 2020.
Nedgang i antall meldinger i løpet av april-mai ble observert i fem land, med størst nedgang i Sverige. Høsten 2020 var antallene nesten tilbake til normalen for Danmark, Norge og Island, mens det i Sverige og Finland fortsatt var færre meldinger enn normalt. Dette førte til en estimert nedgang i antall nye maligne tilfeller på 6,2 % i Sverige og 3,6 % i Finland.
På Færøyene var antall meldinger innenfor tilfeldig variasjon, og utgjorde dermed ingen signifikant endring.
I denne nordiske sammenligningen har forskere fra Karolinska Institutet og representanter fra de nordiske kreftregistrene sammenlignet meldinger kreftregistrene mottok i løpet av 2020 med tilsvarende rapportering i årene før pandemien. Datagrunnlaget i studien var patologimeldinger som er sendt til kreftregistrene i Norden. Patologimeldingene er av høy kvalitet og er den informasjonen som raskest sendes til kreftregistrene fra helsetjenesten etter diagnosen er stilt.
Siden tallene i denne studien kun er basert på én kilde, samsvarer de ikke helt med den offisielle forekomsten som er publisert i, blant annet, Cancer in Norway 2020.
I alle land, unntatt Færøyene, gikk det månedlige antallet nye krefttilfeller ned i løpet av april-mai 2020. Den største nedgangen ble observert i Sverige, hvor antallet nye tilfeller i mai 2020 var 31 % lavere sammenlignet med samme måned i 2019. Betydelig nedgang i nye maligne tilfeller i april og mai ble også funnet i Finland (-24 % mai), Danmark (-16 % april) og Norge (-15 % april), mens det var ikke-signifikant på Island (-17 % april). I Danmark, Norge, Sverige og Finland steg rapporteringsratene i andre halvdel av 2020 til nesten samme nivå som i 2019. I Sverige og Finland kompenserte imidlertid ikke økningen for nedgangen i april-mai, noe som resulterte i en reduksjon på henholdsvis -6,2 % og -3,6 % for hele 2020 sett under ett. Rapporteringen for in situ-tilfeller fulgte samme mønster for de fleste landene. For Sverige ble det imidlertid også rapportert lavere forekomster av in-situ-tilfeller høsten 2020.
Covid-19-pandemien førte til en nedgang i antallet rapporterte nye krefttilfeller i de nordiske landene i 2020, med den mest uttalte reduksjonen i Sverige. Mulige forklaringer inkluderer alvorlighetsgraden av pandemien, midlertidig stans av screeningaktiviteter og endringer i helsesøkende atferd i allmennheten. Kreftscreeningsprogrammer ble stanset i ulik grad i de nordiske landene i den tidlige fasen av pandemien, og det var også regionale variasjoner og forsinkelser innad i de enkelte landene.
Til tross for forskjellene i pandemi-håndteringen i de ulike nordiske landene, tyder våre funn på at alvorlighetsgraden av pandemien har hatt en større effekt på kreftdiagnostikken enn samfunnsmessige restriksjoner.
Fortsatt overvåking av krefttrender er nødvendig
– Vår studie viser lignende mønstre for nedgang i de nordiske landene i april-mai 2020, med den sterkeste nedgangen i Sverige. Det er viktig å merke seg at den tidlige fasen av pandemien var en periode med usikkerhet som kan ha påvirket befolkningens atferd med hensyn til å søke helsehjelp for kreftsymptomer. Screening ble stanset i noen land, og i de landene screeningen forble åpen ble det fortsatt rapportert lavere oppmøteprosent noen steder, sier Siri Larønningen, som har vært én av totalt fem medforfattere fra Kreftregisteret i denne studien.
– Det var en økning i kreftratene høsten 2020 i alle land, selv om denne oppgangen ikke fullt ut kompenserte for nedgangen i april-mai i Sverige og Finland. Det er derfor behov for å overvåke om forsinkelser i kreftdiagnosen vil føre til økte forekomster av sykdom i mer alvorlig stadium. Selv om det var markante forskjeller i innsatsen for å redusere pandemien i de nordiske landene, viser funnene våre lignende mønstre på tvers av land, spesielt i begynnelsen av pandemien.
– Vårt neste skritt er å fortsette å overvåke kreftratene i samarbeid med nasjonale initiativ i hvert land. Spesielt er det viktig å bruke kvalitetssikrede data for å overvåke den fremtidige stadiefordelingen av kreft, understreker Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.
Publikasjon
”The impact of the COVID-19 pandemic on cancer diagnosis based on pathology notifications: A comparison across the Nordic countries during 2020”.
Anna LV Johansson, Siri Larønningen, Charlotte Wessel Skovlund, Marnar Fríðheim Kristiansen, Lina Steinrud Mørch, Søren Friis, Tom Børge Johannesen, Tor Åge Myklebust, Anna Skog, David Pettersson, Helgi Birgisson, Anni Virtanen, Nea Malila, Janne Pitkäniemi, Tomas Tanskanen, Laufey Tryggvadóttir, Giske Ursin, Mats Lambe. International Journal of Cancer, online 13 April 2022. doi: 10.1002/ijc.34029.
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ijc.34029