Kunstig intelligens viser lovende resultater i screening for brystkreft

I den nye studien har en gruppe norske og internasjonale forskere sammenlignet resultater fra et dataprogram som bruker kunstig intelligens til å vurdere screeningbilder med standard tydemetode i Mammografiprogrammet, der to leger vurderer bildene uavhengig av hverandre.

 - Vi fant at nesten 9 av 10 brystkrefttilfeller som en eller begge legene hadde oppdaget ved screening, også ble plukket ut av kunstig intelligens-programmet. Dette er gode resultater, sier Solveig Hofvind, prosjektleder og leder for Mammografiprogrammet.

Også tidligere studier har vist lovende resultater for kunstig intelligens når det gjelder evne til å oppdage kreft, men det er begrenset kunnskap både i Norge og internasjonalt om hvordan teknologien fungerer i reelle screeningsituasjoner.

Dette er Mammografiprogrammet i ferd med å gjøre noe med.

Kan gjøre det mulig å oppdage brystkreft enda tidligere

I studien undersøkte forskergruppen også hvordan kunstig intelligens fungerte for såkalt intervallkreft, det vil si brystkreft oppdaget mellom to screeningundersøkelser.

I et screeningprogram vil det alltid være intervalltilfeller, men at det er ønskelig å redusere andelen, blant annet fordi disse krefttilfellene ofte er av en mer aggressiv type.

I studien fant forskerne at nesten halvparten av kvinnene med intervallkreft ble plukket ut av kunstig intelligens-programmet.

 - Dette er også veldig lovende, og kan tyde på at kunstig intelligens vil gjøre det mulig å oppdage brystkreft enda tidligere enn det legene i screeningprogrammet gjør dag, sier Hofvind.

Når brystkreft oppdages i et tidlig stadium av sykdomsutviklingen, kan flere kan få mer skånsom behandling og færre dø av sykdommen. Dette er målet for Mammografiprogrammet.

- Verdifullt å finne de som ikke har brystkreft

En viktig årsak til at kunstig intelligens for tiden blir testet i mammografiscreening både i Norge og internasjonalt, er at det å vurdere mammografibilder i screening utgjør en betydelig arbeidsbelastning for legene.

Årlig møter mer enn 250 000 kvinner i Mammografiprogrammet, og alle deres bilder skal tydes av to røntgenleger. En standardundersøkelse består av to bilder av hvert bryst, og til sammen utgjør dette mer enn 1 million mammografibilder og 2 millioner lege-vurderinger årlig.

I tillegg kommer at de fleste kvinner har helt normale mammografibilder uten tegn til brystkreft.

Det er derfor svært lovende at kunstig intelligens-systemet fungerte veldig godt for å identifisere de mammografibildene som ikke hadde brystkreft.

 - Dette tyder på at teknologien trygt kan brukes for å velge ut en viss andel screeningundersøkelser som ikke trenger å vurderes av to leger. Dette kan bli svært tidsbesparende for legene og dermed også for samfunnet, sier Hofvind.

Hun understreker samtidig at betydelig arbeid gjenstår før slike programmer kan tas i ordinær bruk fordi de først må testes på ulike maskiner, på ulike steder og med forskjellig bruk av programmene, slik at vi kan få maksimal effekt, uten å tape noe for den enkelte kvinne.

Studien er den største av sitt slag til dags dato, og resultatene vil bidra til å etablere et grunnlag for fremtidig forskning.

Hofvind peker på at det er viktig å få mer kunnskap om hvilke type brystkreftsvulster kunstig intelligens klarer å identifisere, og om det er noen type svulster som er mer utfordrende å finne for denne teknologien.

 - Resultatene fra studien indikerer at kunstig intelligens vil få stor verdi for vurdering av screeningbilder i Mammografiprogrammet i fremtiden, sier Hofvind. - Vi forventer at det største potensialet ligger i å redusere legenes tydevolum ved at kunstig intelligens brukes til å finne de mammografibildene som ikke har brystkreft.

Hofvind sier Kreftregisteret er i full gang med å planlegge prosjekter som skal teste ut forskjellige scenarier for kunstig intelligens i Mammografiprogrammet, både ved å bruke opplysninger fra allerede screenede kvinner og for å teste ut i en normal screeningsituasjon.

• Om Kreftregisterets forskning innen maskinlæring

Om studien

Studien er basert på opplysninger fra nesten 123 000 screeningundersøkelser utført på mer enn 47 000 kvinner ved fire brystsentre i Mammografiprogrammet.

Datasettet inkluderte 752 brystkrefttilfeller oppdaget ved screening og 205 såkalte intervallkrefttilfeller, som vil si brystkreft oppdaget mellom to screeningsrunder.

Studien utgår fra et prosjekt som er finansiert med Rosa sløyfe-midler gjennom Kreftforeningen og Brystkreftforeningen.

Prosjektleder

• Solveig Hofvind

Tilgang til studien i PubMed

Larsen M, Aglen CF, Lee CI, Hoff SR, Lund-Hanssen H, Lång K, Nygård JF, Ursin G, Hofvind S. Artificial Intelligence Evaluation of 122 969 Mammography Examinations from a Population-based Screening Program, Radiology, 29. mars 2022.

Mer om prosjektet

Du kan lese mer om prosjektet, som er finansiert av Rosa sløyfe-midler, på prosjektsidene våre.

• Mammografiprogrammet