Viktig verktøy for å kartlegge endringer i miljøgifteksponering som følge av klimaendringer
Artikkel
|Publisert
Miljøbiobanken er en del av FHIs satsing innen klima, miljø, mat og helse. Den er et viktig verktøy for å undersøke hvordan klimaendringene påvirker hva vi utsettes for av miljøgifter og andre helsefarlige stoffer.
Klimaendringer og bærekraftstiltak vil påvirke kostholdet, mattryggheten og eksponering for miljøgifter.
FHI analyserer hvilke helsefarlige stoffer vi får i oss
Klimaendringer er endringer i hvor ofte ulike typer vær forekommer. Det kan være endringer i temperatur, nedbør, vannføring eller vind (definisjon Store Norske Leksikon). Endringer i klimaet kan for eksempel føre til bruk av nye vekster, arter og sorter i matproduksjonen. Tilsvarende kan ekstremvær og høyere temperaturer føre til endrede vekstvilkår for ugress og skadegjørere. Slike endringer i jordbruket kan føre til behov for endret bruk av plantevernmidler og innsektsmidler. Klimaendringer kan videre påvirke hvordan mat distribueres i verden. Dersom tilgjengelighet av ulike matgrupper endrer seg, vil innholdsstoffene mennesker får i seg også endres.
Varmere og fuktigere klima vil også kunne endre spredning og forekomst av miljøgifter i jord, vann og luft, og stoffene vil blant annet kunne ende opp i mat og drikkevann. Forekomst av naturlige toksiner vil også påvirkes av varmere og fuktigere klima. For å finne ut om endrede værforhold for eksempel frakter nye miljøgifter til Norge, kan man analysere innbyggernes blod og urin, slik vi gjør i Miljøbiobanken.
Trenger mer kunnskap om helseeffekter av klimaendringer
For å forebygge negative helseeffekter av klimaendringer, må målrettede tiltak iverksettes. Mer kunnskap om hvilke og hvor mye miljøgifter befolkningen utsettes for, er derfor helt nødvendig. Data vi samler inn i Miljøbiobanken er viktig fordi vi kan avdekke endringer i eksponeringen for miljøgifter over tid. Denne informasjonen vil gjøre det mulig å iverksette tiltak for å forebygge helseeffekter av klimaendringer og klimatilpasninger. Eksempler på slike tiltak kan være kostholdsråd fra helsemyndighetene og endringer i regulering av kjemikalier og pesticider.
Bærekraftstiltak
Bærekraft handler om å leve på en måte som dekker dagens behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoner. En sentral problemstilling i årene framover handler om hvordan vi skal produsere mat som er sunn og trygg for enkeltmennesket, og samtidig produsere maten på en bærekraftig måte.
Overgang til et mer plantebasert kosthold kan være et eksempel på et bærekraftstiltak. Dette vil føre til at eksponering for stoffer vi får i oss fra animalske produkter går ned (f.eks. dioksiner, PCB og PFAS) mens stoffer som vi får i oss fra frukt og grønnsaker kan gå opp (f.eks. pesticider).
- Klimaendringer og helse (temaside)
