Informasjon til deltakerne i Kunstgress-studien
Artikkel
|Oppdatert
Her finner du informasjon om formålet med og bakgrunnen for studien, og om personvern for deltakerne.
Vi får i oss mikro- og nanoplast gjennom mat, drikke og luften vi puster inn, men vi vet lite om helseeffektene av dette. Formålet med Kunstgress-studien er å få bedre kunnskap om mikro- og nanoplastpartikler vi utsettes for i nærmiljøet og hvordan disse kan påvirke immunsystemet vårt.
I Kunstgress-studien har vi bedt frivillige idrettsutøvere over 16 år om å spille en fotballkamp på to ulike kunstgressbaner. Den ene kunstgressbanen har innfyll av gummigranulat, mens den andre har innfyll av knuste olivensteiner og sand. Hensikten med dette er å analysere og sammenligne luftprøver fra de to kunstgressbanene og se på immunresponser hos spillerne.
Slik jobber vi med å oppnå formålet med studien:
- Innsamling av luftprøver under kampene for å undersøke hvor mye mikro- og nanoplastpartikler og hvilke typer plastpartikler som finnes i lufta i de to kunstgresshallene.
- Innsamling av ulike biologiske prøver fra spillerne for å undersøke hvor mye partikler de har blitt utsatt for under kampene og hvilke kjemiske stoffer som kan komme fra plastpartiklene i lufta.
- Undersøker hvilke effekter mikro- og nanoplastpartiklene kan ha på immunresponser i kroppen ved å måle en rekke betennelsesstoffer i blodet, urin og spytt. I tillegg vil vi undersøke om funksjonen til immuncellene påvirkes av mikro- og nanoplastpartiklene.
Hva innebar det å delta i Kunstgress-studien?
Deltakerne spilte to fotballkamper med cirka 14 dagers mellomrom. Kampene ble spilt innendørs i to ulike haller med kunstgressbaner (i Heradsbygda og Oslo), med enten gummigranulat eller sand og knuste olivensteiner som innfyll. I tillegg til å spille to fotballkamper, ba vi deltakerne om å:
- Svare på et kort spørreskjema om livsstil.
- Svare på et kort spørreskjema om trening på kunstgress.
- Samle inn all urin i 24 timer på kampdagene.
- Gi en blodprøve før kampene, etter kampene og neste dag (18 timer etter kampene).
- Gi en spyttprøve før og etter kampene.
Hva er mikro- og nanoplast?
- Mikroplast er plastbiter som er mindre enn 5 millimeter. Når bitene er mindre enn 1 mikrometer (en milliondels meter) kalles de nanoplast.
- Mikroplast kan være produsert industrielt til bruk i blant annet kosmetikk, eller den kan dannes ved at større plastbiter fragmenteres til stadig mindre biter på grunn av slitasje, UV-stråler, vær og vind.
- Dekkslitasje og veistøv står for ca 40 prosent av mikroplastutslippene. Gummigranulat fra kunstgressbaner antas å være den nest største kilden til mikroplast.
- Mikroplast er svært tungt nedbrytbart og hoper seg opp i miljøet, og er tilnærmet umulig å fjerne når den først havner i miljøet.
- Siden partiklene er veldig små, kan mikroplast og nanoplast lett tas opp i organismer og dermed komme inn i næringskjeder.
- Mikroplast kan også spre miljø- og helseskadelige stoffer, både fordi plasten i seg selv inneholder slike stoffer og fordi miljøgifter kan feste seg på overflaten til mikroplasten.
- Vi trenger mer kunnskap om følgene mikroplast kan ha for mennesker og miljø.
(Kilde: Sintef, Miljødirektoratet)
Bakgrunn for Kunstgress-studien
Det har vært mye fokus på miljøproblemer knyttet til bruk av gummigranulat som innfyll i kunstgressbaner. Gummigranulat laget av kvernede bildekk er det mest brukte innfyllsmaterialet på kunstgressbaner i Norge. Gummigranulatene spres i miljøet ved at de fraktes med vann, blandes inn i jorden, og kjemikalier fra gummigranulatene kan lekke ut i miljøet. Ifølge Miljødirektoratet utgjør kunstgress med gummigranulat en betydelig kilde til utslipp av mikroplast i Norge.
Kan mikro- og nanoplast også være skadelig for helsa vår?
Vi får i oss mikro- og nanoplast gjennom mat, drikke og luften vi puster inn, og en ny studie fra 2022 viser at mikroplastpartiklene kan komme over i blodet vårt. Hele 80 prosent av forsøkspersonene i studien hadde plastpartikler i blodet. Om dette kan være skadelig for oss, vet vi ikke ennå. Fra før vet vi at andre typer mikro- og nanopartikler, som for eksempel svevestøv fra veitrafikk, kan virke inn på immunsystemet ved at de fører til betennelsesreaksjoner.
Kunstgress-studien er en av fem studier i EU-prosjektet POLYRISK som skal undersøke hvordan immunsystemet vårt responderer på mikro- og nanoplastpartikler fra nærmiljøet, og er et viktig bidrag til å finne ut mer om hvordan plastpartikler påvirker helsa vår.
Personvern
Det er utført en personvernkonsekvensutredning av prosjektet i henhold til nye personvernregler for at deltakernes rettigheter skal ivaretas på best mulig måte. Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) har gjort en forskningsetisk vurdering og godkjent studien.
Det er frivillig å delta, og deltakerne kan trekke seg når som helst
Det er frivillig å delta i Kunstgress-studien. Deltakerne kan når som helst og uten å oppgi noen grunn trekke seg fra studien. Det vil ikke ha noen negative konsekvenser hvis de ikke vil delta, eller senere velger å trekke seg.
Dersom de trekker seg fra studien, vil ingen opplysninger eller biologisk materiale som er samlet inn fra dem brukes i videre forskning. De kan også kreve at innsamlede opplysninger blir slettet eller utlevert innen 30 dager, og at biologisk materiale (prøver av blod, urin og spytt) blir destruert. Muligheten til å kreve destruksjon, sletting eller utlevering gjelder ikke dersom materialet eller opplysningene er anonymisert. Denne muligheten er også begrenset dersom opplysningene er inngått i allerede utførte analyser.
For å trekke seg fra studien, kan deltakerne sende en e-post til: polyrisk@fhi.no
Kontakt oss
Dersom du har spørsmål til prosjektet, kan du kontakte Berit Granum på telefon 915 71 161 eller e-post polyrisk@fhi.no
Dersom du har spørsmål om personvernet i prosjektet, kan du kontakte personvernombudet ved Folkehelseinstituttet: kjersti.haugan@fhi.no
