Ultrafiolett (UV) stråling
Artikkel
|Oppdatert
Hovedkilden til UV-stråling til befolkningen er solen. I tillegg kommer et vesentlig bidrag fra solarier som har fått en stor anvendelse i Norge.
Overdreven soling og bruk av solarier er uten tvil helseskadelig. Antall tilfeller av hudkreft er sterkt økende, og melanom, som er den mest alvorlige hudkreftformen, rammer mer enn 2500 innbyggere i Norge hvert år.
Forebygging virker
Forebygging er den viktigste strategien for å bremse denne utviklingen. Tiltak kan bestå i målrettet informasjon om faren ved overdreven soling og tydelige solingsråd. Australia har hatt omfattende arbeid med forebygging over flere tiår, som vi nå ser resultater fra i utflatende hudkreftforekomst. Av annen forebyggbar hudkreft rammes cirka 3000 personer i Norge hvert år av plateepitelkreft og anslagsvis over 20.000 nye tilfeller hvert år av typen basalcellekreft (denne kreftformen registreres ikke av Kreftregisteret).
Forebygging kan også bestå i at myndighetene satser mer på forskning på hudkreft som skyldes UV-stråling. En rekke usikkerhetsmomenter gjenstår å finne svar på, som for eksempel: Hvilken del av solspekteret er farligst? Hvor effektive er solfaktorkremene? Hvor viktig er beskyttelsen som oppnås ved å bli brun?
Se også:
- Kreftregisteret
- om sol og solarium og hudkreftstrategi - informasjon fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Eksponering
Anvendelsen av UV er omfattende, både til kosmetisk bruk og innen industrien. Hovedkilden til UV-stråling til befolkningen er naturlig nok solen. I tillegg kommer et vesentlig bidrag til befolkningens dose fra solarier som har fått en stor anvendelse i Norge. Solariene som aksepteres til kosmetisk bruk, skal ha en spektralsammensetning som ikke avviker for mye fra den naturlige UV som mennesker er tilpasset, men solariene kan ha noe sterkere intensitet. Både fra solen og fra kosmetiske solarier er intensiteten størst i UVA-området; likevel kan den relativt lille andelen UVB være vel så biologisk viktig fordi det skal betraktelig lavere nivåer UVB enn UVA til for å gi skader som f.eks. solforbrenning.
Helseeffekter
De biologiske effektene er ulike for de forskjellige deler av spekteret. UV-stråling ligger i grenseområdet mellom ioniserende og ikke-ioniserende stråling. Den biologiske effekten av UV skiller seg fra annen IIS ved at UV har en klar kreftfremkallende effekt. Den biologiske effekten av optisk stråling er stort sett enten fotokjemisk (ved de korteste bølgelengdene) eller termisk (i IR-området), begge deler kan føre til både akutte og langsiktige skader. Inntrengningsevnen for UV i levende vev er liten, maksimalt én mm. Den varierer med bølgelengden og er størst for de lengste bølgelengdene, dvs. UVB og UVA. Direkte biologiske effekter er derfor begrenset til hud og øye.
Akutte effekter
Den vanligste akutte effekt av UV-eksponering på hud er erytem (solforbrenning, rød hud). Dette er en betennelsesreaksjon med blodkarutvidelse i huden, hevelse og svie.
UV kan også ha effekt på immunsystemet. Noen studier har vist at gjentatte UVB-eksponeringer kan indusere immunologisk forandring, som bl.a. forhindrer forsøksdyrs evne til å avvise transplanterte kreftsvulster. Forsøksdyrs forsvar mot primærsvulster indusert av UVB på huden ser også ut til å reduseres. Det er grunn til å tro at det samme gjelder for mennesker.
Bruningseffekten av UV-pigmentering er forskjellig for UVA og UVB. UVB stimulerer melaninproduksjonen i pigmentcellene (melanocyttene) i basalcellelaget. UVA stimulerer lite til produksjon av melanin, men oksyderer, dvs. bruner, allerede eksisterende melanin. Melanin er et protein som absorberer fotoner og dermed beskytter mot foton-skader. I mange tilfeller vil bruning gi økt beskyttelse mot UV, men også folkegrupper med naturlig mørk hud blir solbrent.
Fortykkelse av epidermis (overhuden)
Umiddelbart etter eksponering reduseres celledelingshastigheten i overhuden for så å øke til over det normale. En eller få UV-eksponeringer kan for en stund gi 3-5 ganger fortykkelse av hornlaget i den øverste delen av huden. Denne økte hudtykkelsen kan enkelte steder på kroppen være en viktigere solbeskyttelse enn bruning, selv om den er kortvarig.
Den eneste dokumenterte positive effekt av UV-bestråling er dannelse av D3-vitamin, ved bestråling med små doser kortbølget UV, dvs. UVB (man trenger ikke mange minuttene sol per dag om sommeren for å sikre D3-tilskuddet). I vintermånedene inneholder ikke naturlig UV-stråling på våre nordlige breddegrader nok UVB til at det dannes D3-vitamin. D3-vitamin fra kosten er viktigst om vinteren. D3-vitamin beskytter mot rakitt (engelsk syke), og det forskes på om høyt D3-vitaminnivå kan bidra til økt overlevelse ved eller forebygging av enkelte kreftformer.
Effekt på øyet – snøblindhet, akutt hornhinnebetennelse (keratitt)
Den dypeste inntrengning av UV inn i kroppen skjer gjennom øyet. Øyet er delvis beskyttet mot direkte sollys av øyebryn, øyelokk og vipper. Akutte øyeskader forårsaket av solen skyldes oftest forsterking av UV-eksponeringen gjennom refleksjon (opptil 80-90 %) fra snø, derav navnet snøblind. Ultrafiolett stråling med kortere bølgelengde enn 300 nm absorberes i hornhinnen og kan gi akutte effekter som hornhinnebetennelse (snøblindhet, keratitt), som går over i løpet av en ukes tid (kan behandles med øyedråper).
Langtidseffekter på hud
Av langtidseffekter på hud er hudkreft den alvorligste, og da særlig malignt melanom (ondartet føflekkreft) fordi den kan spre seg hvis den ikke behandles i tide. I 2020 ble 2338 nye tilfeller av malignt melanom registrert, og 295 dødsfall. Det er en kreftform som rammer relativt unge mennesker. Andre typer hudkreft (plateepitelkreft og basalcellekreft) er godartede eller mindre aggressive fordi de sjelden medfører spredning. Forekomsten av plateepitelkreft er omtrent lik den for melanomene (dvs. godt over 1000 per år), mens basalcellekreft (godartet) ikke meldes systematisk til Kreftregisteret; det er anslått ca 9000 tilfeller per år.
- Melanom i hud (Kreftregisteret)
Blant de mer ufarlige effekter er raskere elding av huden, elastose, forårsaket av degenerering av hudens elastiske fibrer og fortykking av overhuden. Kontinuerlig bestråling fører til kronisk fortykkelse.
En ganske godt dokumentert langtidseffekt på øye er grå stær (linsefordunkling, katarakt).
UV i bølgelengdeområdet 300-400 nm kan nå fram til linsen og absorberes der. Skader kan føre til at linsen blir mindre gjennomsiktig. Skader i linsen repareres dårlig, og tilstander som gulning av linsen og grå stær er aktuelle langtidseffekter av UV-stråling. Gulningen fører til at blått lys blir sterkere absorbert i linsen og dette gir sannsynligvis en viss beskyttelse mot skader på netthinnen. Epidemiologiske data viser at vitamin E, vitamin C og beta-karoten kan forsinke utviklingen av katarakt.
Beskyttelse mot UV
- Bredbremmet hatt.
- Solkrem faktor 15 eller mer.
- Solbriller godkjent for UVB og UVA (ulovlig å selge annet i de fleste land).
- Klær.
- Unngå sola, særlig midt på dagen og ettermiddagen.
Risikokarakterisering
Siden 1950-årene har det vært en sterk økning i forekomsten av hudkreft i Norge, særlig føflekksvulster (maligne melanomer). Dette er den kreftformen som har økt raskest i Norge de siste årene. Dødeligheten anslås til å være rundt 5–10 prosent, men den varierer sterkt avhengig av hvor tidlig svulsten oppdages og behandles. Det er to hovedkilder til UV-eksponering av befolkningen, det naturlige sollyset, og solarier.
Som kilde for yrkeseksponering er det særlig bruk av UVC til desinfiseringsformål som er mest utbredt. UV fra sveising med lysbue (MIG, GTAW), særlig av aluminium og magnesiumlegeringer, er en kjent kilde til snøblindhet og kan gi solbrenthet.
Solen og noen kunstige kilder, som solarier, andre sterke lamper og lasere kan inneholde stråling som kan skade øynene. UVB kan forårsake akutte og kroniske effekter på de ytre deler av øyet, mens UVA - spesielt hos yngre personer - kan trenge helt inn til netthinnen og skade denne. Konsentrert optisk stråling kan, uansett bølgelengde, forårsake termisk skade på ulike deler av øyet.
Normer/grenseverdier/standarder
ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) har definert et virkningsspektrum som beskriver hvor effektive de forskjellige bølgelengdene av UV-stråling er til å gi definerte skadevirkninger. ICNIRP har også gitt retningslinjer med anbefalte grenseverdier for beskyttelse mot UV. Den internasjonale belysningskommisjonen CIE har definert et virkningsspektrum som benyttes bl.a. ved vurdering av solarier for kosmetisk formål. Strålevernforskriften krever at import, salg og kommersiell bruk av solarier skal godkjennes av DSA. Et annet tiltak er at kommunene fører tilsyn med solstudioer, hjemlet i strålevernforskriften.
Naturlig sol
Siden 1996 har Norge hatt et overvåkingsnettverk for å måle UV-stråling rundt om i landet. Nettverket er et samarbeid mellom Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU). Data innsamlet gjennom nettverket kan bl.a. benyttes i kreftforskningen ved at man nå kan relatere kreftforekomst (data fra Kreftregisteret) til reelt målte doseforskjeller over landet. UV-data kan også benyttes til å informere publikum om perioder med høye eksponeringsnivåer. Strålevernet har egne internettsider for UV-nettverket. Der presenteres måleresultater (oppdatert fra time til time) for UV-indeks for 9 målestasjoner, fra Grimstad i sør til Ny-Ålesund i nord. Dagens UV-indeks (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet) gir et mål på intensiteten av UV-strålingen.
UV strålingen øker med ca 10 prosent for hver 1000 moh. Da blir det nesten en firedel mer UV på Galdhøpiggen i forhold til på Utsira. Refleksjon fra nysnø kan nesten fordoble UV-eksponeringen, mens sand og havoverflate reflekterer rundt 15 prosent. Tåke, dis og tynt skydekke slipper mye UV gjennom. Tåke, dis og tynt skydekke kan til og med spre og reflektere UV–strålene (scattering) slik at de også treffer deg selv om du er i skyggen. Tjukt skydekke beskytter mot UV. Dersom sola står under 20 grader over horisonten, er det lite UV. Morgen- og aftenrød sol inneholder ingen UV. UV, og deretter kortbølget lys (fiolett, blått), absorberes eller reflekteres ut i verdensrommet av atmosfæren ettersom sola går ned.
UV-varsling
I samarbeid med Meteorologisk institutt og NILU er det utarbeidet rutiner for varsling av morgendagens UV-indeks. Prognosene gis i værmeldingen fra Meteorologisk institutt ved høye nivåer, på nettsiden yr.no i påsken og sommerhalvåret, samt på NILUs nettsider.
UVC til desinfisering
I matvareindustrien og i helsevesenet benyttes UVC til desinfeksjonsformål. Kilden er enten innkapslet eller skal kun være på når ingen er til stede i rommet. Ved åpne UV-kilder bør dør være utstyrt med sikkerhetsbrytere slik at strålingen slås av eller skjermes automatisk når døren åpnes. Installatør av armatur for UVC-bestråling bør kunne gi informasjon til de ansatte om risiko forbundet med bestråling. DSA har utarbeidet en veileder til virksomheter som benytter UVC.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har en grundigere gjennomgang av ultrafiolett stråling, solskader og forebygging, se:
