Bråtebrenning
Artikkel
|Oppdatert
Brenning av halm og hageavfall kan gi store utslipp av svevestøv, karbonmonoksid og mange organiske forbindelser. Røyk fra denne typen brenning irriterer slimhinner i øyne og luftveier, og astmatikere er spesielt utsatt. Slik brenning bør ikke skje nær bebyggelse.
Ved åpen brenning av organisk materiale som ved brenning av halm og hageavfall vil man få ufullstendig forbrenning på grunn av lav temperatur, og dermed få dannet veldig mye mer av organiske forbindelser enn ved høye temperaturer. Røyk fra slik forbrenning spres ofte på bakkenivå og kan, avhengig av omfang, topografi og vindforhold, gi betydelige bidrag til forurensningen i nærmiljøet. Det dannes mye karbonmonoksid, svevestøv, flyktige og ikke- flyktige organiske forbindelser som PAH-komponenter og andre forbindelser. Mange av disse komponentene kan i avgrensede områder foreligge i høye konsentrasjoner.
Mulige akutte helseeffekter
Røyk fra bråtebrenning kan virke irriterende på slimhinner i øyne og luftveier. Astmatikere er spesielt utsatt, og vil kunne få pustebesvær eller akutte astmaanfall. Til tross for at røyk inneholder PAH-komponenter som er kreftframkallende er risikoen for kreft svært liten. Dette skyldes den kortvarige eksponeringen ved bråtebrenning. Det er den samlede PAH-eksponeringen over mange år som er avgjørende for kreftutvikling.
Tiltak
Fra en helse- og forurensningsmessig vinkel er brenning av bråte uheldig og bør derfor ikke forekomme nær bebyggelse, og spesielt ikke i tettbygde strøk. Bråtebrenning er forbudt i flere kommuner.
