Parabener i kosmetikk
Artikkel
|Sist endret
Parabener er konserveringsmidler som hindrer bakterie- og soppvekst. Parabener har blitt brukt i mange tiår, blant annet i kosmetikk. Denne artikkelen gir en oversikt over mulige helsevirkninger og hvilke regler som gjelder for bruk i kosmetiske produkter.
Hva er parabener?
Parabener er betegnelsen på en gruppe med felles kjemisk struktur. De er såkalte ikke-persistente stoffer som lett brytes ned i kroppen og som skilles ut innen 24 timer.
Parabener har evnen til å hemme vekst av mikroorganismer. De har derfor i mange tiår er blitt brukt som konserveringsmidler i kosmetikk og kroppspleieprodukter, legemidler og næringsmidler. For å oppnå tilstrekkelig konserverende effekt brukes ofte en kombinasjon av flere parabener.
Parabener som er tillatt brukt i kosmetiske produkter er metylparaben, etylparaben, propylparaben og butylparaben.
Kan parabener påvirke helsa vår?
Risikovurderinger viser at de fire parabenene som er tillatt å bruke i kosmetiske produkter (butyl-, propyl-, metyl- og etylparaben) er vurdert som trygge å bruke innenfor grenseverdiene.
Forskningen på helseeffekter handler i stor grad om de kan påvirke hormonsystemet, gi allergiske reaksjoner, og om det er en sammenheng med utvikling av kreft.
Hormonsystemet
En av de største bekymringene ved bruken av parabener i kosmetiske produkter, og da spesielt butylparaben og propylparaben, er om stoffene kan påvirke hormonbalansen. Disse parabenene kan binde seg til celler på en måte som gjør at de kan gi tilsvarende effekter som det kvinnelige kjønnshormonet østrogen; de «hermer» etter hormonet.
Flere studier viser imidlertid at parabenene er meget svake hormonhermere; de er mellom tusen og en million ganger mindre virksomme enn naturlige østrogener. Dette henger bra sammen med at risikovurderingene har vurdert at de skal være trygge.
Kreft
Det er publisert studier som ser på mulige sammenhenger mellom bruken av parabenholdige kosmetiske produkter i armhulen og utvikling av brystkreft. EUs vitenskapelige komité på kosmetikkområdet (SCCS) har derimot konkludert med at det ikke foreligger nok data til å påvise en sammenheng mellom utvikling av brystkreft og kosmetiske produkter brukt i armhulen.1–3
Kontakteksem
Konserveringsmidler er en av de viktigste årsakene til kontakteksem ved bruk av kosmetiske produkter. Når det kommer til parabener derimot, får kun ca. en prosent av de som allergitestes et positivt resultat, og hvorav mange er kun svake allergiresponser.4 Det er derfor lav risiko for å utvikle allergi mot parabener.
Er vi innenfor de trygge grensene?
Bruk av parabener i kosmetikk er regulert med grenseverdier som sier hvor mye som er lov å bruke av hver type paraben. Disse grensene tar hensyn til at vi ofte bruker flere produkter hver dag.
EUs vitenskapskomite har nylig vurdert mulige hormonforstyrrende effekter av metyl-, propyl- og butylparaben og om dagens grenseverdier bør reduseres.3, 5–6 De fant at metyl- og propylparaben er trygge å bruke med dagens grenser. Butylparaben i produkter til barn ble vurdert å være trygg med tanke på «rinse-off»-produkter (som såpe og sjampo), men at tillat mengde i «leave-on»-produkter (som body lotion) bør reduseres noe. «Leave-on»-produkter er produkter som ikke er ment å skylles av, mens «rinse-off»-produkter vaskes av innen kort tid.
Når det kommer til barn under tre år og «leave-on»-produkter for bruk i bleieområdet, er det mangel på kunnskap om mulige negative helseeffekter av butyl- og propylparaben. Det er derfor ikke tillatt å bruke disse to parabenene i slike produkter.
Parabenene isopropyl-, isobutyl-, fenyl-, benzyl- og pentylparaben ikke er tillatt å bruke i kosmetiske produkter.