Biverknadar av parfyme og duftstoff
Artikkel
|Sist endret
Duftstoffer blir brukt i ei rekke produkt vi omgir oss med dagleg – frå parfyme og hudpleie til mat og medisinar. Sjølv om dei gir ei behageleg lukt, kan fleire duftstoff føre til helseplager som allergi og luftvegsproblem.
Kva er duftstoff og korleis blir vi utsette for desse stoffa?
Duftstoff blir brukte i parfymar og andre parfymerte kosmetiske produkt. I tillegg blir også brukt desse stoffa i mat og drikke for å sette smak, og til medikament på grunn av antiseptiske eigenskapar. Det vil seie at det er mange som til dagleg bruker produkt som inneheld duftstoff.
Det finst rundt 3000 syntetiske og naturlege duftstoff, og ei duftblanding kan bestå av så mange som 300 ulike stoff.
Kontakt kan blant anna skje ved direkte påføring av parfymerte produkt på hud eller slimhinner, kontakt med tekstil (for eksempel klede, sengetøy vaska med parfymert vaskemiddel/skyljemiddel) og ved at ein pustar dei inn. På denne måten kan både ytre og indre kroppsoverflater bli eksponerte. Då duftstoffa er flyktige samband som lett blir luftborne, resulterer dette i at også andre personar enn dei som bruker det parfymerte produktet kan bli eksponert.
Kva biverknader kan duftstoff gi?
Eksponering for duftstoff kan føre til ei rekke ulike hudreaksjonar som kontakteksem, elveblest (urtikaria), fotoallergi og misfarging av huda (dyschromi).
Kontakteksem
I Europa antek ein at rundt 1–3 prosent av befolkninga har kontakteksem som er utløyst av duftstoff. Det ser ut til at kvinner oftare er allergiske mot duftstoff enn menn, noko som sannsynlegvis reflekter at kvinner bruker parfymerte produkt hyppigare enn menn.
Kontakteksem kjem av ein betennelse i huda som er utløyst av irriterande stoff eller av allergi. Ved allergisk kontakteksem kan huda bli raud og hoven, med kløe og små blemmer/blærar og nokre gonger også sårdanning. Reaksjonen kjem vanlegvis etter 24 til 72 timar etter eksponering for duftstoffet.
Kontakteksem overfor duftstoff oppstår ofte på hendene, i armholene og i ansiktet. Reaksjonen oppstår normalt der det kosmetiske produktet vart påført, men eksem kan også oppstå andre stader som etter berøring med hender som framleis har restar av produktet.
Reaksjonar i armhola kjem ofte av bruk av deodorantar. Dersom reaksjonen er kraftig, kan han spreie seg nedover armane og til andre område på kroppen.
Eksem i ansiktet er ofte forårsaka av parfymerte hudpleieprodukt og after-shave produkt, men også våt-barbering har vist seg å gi ein auka risiko for parfymeallergi.
Elveblest (urtikaria)
Symptomene på elveblest er kløe og raude eller bleike forhøgningar i huda og oppstår kort tid etter påføring av produktet og varer nokre minutt til få timar. Duftstoff som cinnamal og cinnamic acid (kanelsyre) kan forårsake elveblest. Andre stoffar som kan gi same type respons, er menthol, vanillin og beinaldehyd.
Fotoallergi, fototoksisitet og misfarging av huda
Symptomer på fotoallergi er i hovudsak eksem. Symptoma oppstår og forsvinn igjen 2–48 timar etter påføring av produktet. Hudområde som blir utsette for sol er oftast mest påverka, men symptom kan også spreie seg til andre hudområde.
Fototoksiske (ikkje-allergiske) reaksjonar overfor duftstoff kan også førekomme. Dette kan gi symptom som raudheit i huda etterfølgt av hyperpigmentering.
Luftvegssymptom
I tillegg til hudkontakt kan inhalering av duftstoff føre til irritasjon i luftvegane og utløyse eller forverre astma og andre luftvegsproblem. Personar med astma, allergi, biholeproblem og rhinitt er meir utsett for irritasjonsresponsar enn andre personar.
Duftstoff er viste å kunne gi negative helseeffektar sjølv om stoffa i seg sjølve er truleg ufarleg. Dette kan komme av såkalla funderte responsar, der reaksjonen ikkje kjem av ein fysisk påverknad frå stoffa, men ein respons på sjølve dufta.
Kan ein unngå duftstoff?
Duftstoff finst i mange produkt, og det kan vere vanskeleg å unngå dei – særleg fordi dei kan bli luftborne og dermed påverke personar utan direkte kontakt. Totalt 82 duftstoff er funne å vere allergiframkallande, og desse er merkepliktige. Det betyr at dei må oppgivast i ingredienslista på kosmetiske produkt, noko som gir personar med påvist allergi høve til å unngå dei.
Dei fleste duftstoff er likevel ikkje merkepliktige. I slike tilfelle kan produsenten nøye seg med å merke produktet med «perfume» eller «fragrance», utan å spesifisere kva stoff som er brukte.
Nemninga «parfymefri» kan vere misvisande. Den betyr at det ikkje er tilsette stoff for å gi produktet ei viss lukt, men produktet kan likevel innehalde duftstoff som er brukte til andre formål – for eksempel for å maskere lukt eller som konserveringsmiddel. I slike tilfelle skal duftstoffa oppgivast i ingredienslista, og personar med allergi har høve til å velje bort produkta.