Illustrasjon undersøkelse med forstørrelsesglass, PC-skjerm mm
Illustrasjon: FHI

Resultater og presentasjoner fra NCDNOR

Artikkel

|

Sist endret

Her finner du oversikt over NCDNOR prosjektet sine forskningsresultater, rapporter, presentasjoner samt informasjon om fagmøter.

Hovedresultater fra NCDNOR prosjektet

Våre forskningsresultater formidles gjennom publisering i internasjonale og nasjonale fagtidsskrift. Videre presenteres resultatene på nasjonale og internasjonale konferanser, nasjonale og regionale møter med ulike brukergrupper og gjennom populærvitenskapelige oppsummeringer og som nyhetssaker på FHI.no.

2026

Opphopning av risikofaktorer, sosioøkonomisk posisjon og risiko for å dø av ikke-smittsomme sykdommer

Mange av de viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer, som røyking, fysisk inaktivitet, overvekt, høyt blodtrykk og ugunstige blodfettverdier, opptrer ofte sammen. I denne studien har vi undersøkt hvordan slike risikofaktorer hoper seg opp i ulike grupper i befolkningen, og hvordan dette henger sammen med utdanning, inntekt og senere risiko for å dø av ikke-smittsomme sykdommer.

Studien er basert på data fra norske helseundersøkelser gjennomført i perioden 1974–2019, koblet til opplysninger om utdanning, inntekt og dødsårsaker fra nasjonale registre. Totalt inngikk 576 299 menn og kvinner i alderen 20–65 år, som i gjennomsnitt ble fulgt i 26 år.

Vi fant fire ulike grupper med relativt tydelige risikofaktorprofiler: én gruppe med gjennomgående gunstig risikoprofil, én stor gruppe med noe mindre gunstig profil, én mindre gruppe med særlig ugunstige blodfettverdier, og én gruppe med høyt blodtrykk. Personer i gruppene med mer ugunstige risikofaktorprofiler døde i gjennomsnitt tidligere av ikke-smittsomme sykdommer enn personer i gruppen med den gunstigste profilen.

Samtidig viste studien at utdanning og inntekt hadde stor betydning. Innenfor alle risikofaktorgruppene døde personer med lavere utdanning eller lavere inntekt flere år tidligere av ikke-smittsomme sykdommer enn personer med høyere utdanning eller høyere inntekt. Dette tyder på at sosial ulikhet i helse ikke bare handler om at risikofaktorer er ulikt fordelt i befolkningen, men også om at personer med liknende risikofaktorprofil kan ha ulik risiko avhengig av sosioøkonomisk posisjon.

Resultatene understreker at forebygging av ikke-smittsomme sykdommer bør rette seg både mot kjente risikofaktorer og mot de sosiale forholdene som bidrar til ulikhet i helse og dødelighet.

Ulikhet i forekomst av NCD 2023 for alder 50-64 år

Dette notatet presenterer resultater fra utforskende, foreløpige analyser i forskningsprosjektet NCDNOR ved Folkehelseinstituttet, gjennomført i samarbeid med Helsedirektoratet. Formålet har vært å beskrive sosial og demografisk ulikhet i forekomst av ikke-smittsomme sykdommer (NCD: kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes og kols) i aldersgruppen 50–64 år i Norge.

Analysene er basert på sammenstilte individdata fra nasjonale helseregistre (Kreftregisteret, Norsk pasientregister, KUHR og Legemiddelregisteret). Vi har studert befolkningen i alderen 50–64 år bosatt i Norge per 1. januar 2023. Forekomst er definert som registrert diagnose i helsetjenesten og/eller utlevering av reseptpliktige legemidler i løpet av 2023 (for kreft: registrering i perioden 2019–2023).

Samlet var 20 prosent av befolkningen i alderen 50–64 år registrert med minst én ikke-smittsom sykdom i 2023. I grupper med lav utdanning eller lav inntekt hadde rundt 30 prosent av mennene og omtrent 25 prosent av kvinnene minst én ikke‑smittsom sykdom. I grupper med høy utdanning eller høy inntekt var andelene omtrent 15 prosent blant menn og rundt 10 prosent blant kvinner. Det ble observert tilsvarende sosiale gradienter for hjerte- og karsykdom, diabetes og kols. For både hjerte- og karsykdom og diabetes var forekomsten markant høyere blant personer med kort utdanning, lav inntekt og blant personer født i Pakistan, sammenlignet med norskfødte. Det var store relative forskjeller i andel med kols mellom gruppene med lavest og høyest inntekt og utdanning.

For kreft var mønstrene mer sammensatte. Prostata-, bryst- og hudkreft (melanom) viste økende forekomst med økende inntekt, mens lungekreft viste motsatt gradient, særlig blant menn. For tykk- og endetarmskreft ble det ikke observert noen tydelig inntektsgradient.

Flersykelighet blant kreftpasienter

Vi har kartlagt flersykelighet blant kreftpasienter i en landsdekkende registerstudie av over 200,000 kreftpasienter: hvilke og hvor mange ikke-smittsomme sykdommer de har i tillegg til kreft, både ved kreftdiagnose og i årene som følger. Dette har vi gjort for 19 krefttyper, etter alder og kjønn. Ved diagnosetidspunktet hadde 35 til 83 % minst én ikke-smittsom sykdom i tillegg til kreft. Hjerte- og karsykdommer var de vanligste, ofte samtidig med mentale lidelser og KOLS. Fem år etter kreftdiagnosen hadde mellom 53 og 99% av pasientene enten dødd eller levde med minst én ikke-smittsom sykdom it tillegg til kreft. Blant de som overlevde fem år etter kreftdiagnosen, hadde de fleste minst én sykdom i tillegg til kreft på tvers av krefttyper.

For å gjøre resultatene enklere å bruke har vi også laget en gratis, offentlig tilgjengelig nettapp som lar brukere finne resultater for ulike krefttyper og sammenligne over tid, og på tvers av alder og kjønn. Per mars 2026 er appen først og fremst laget for klinikere og forskere som kjenner artikkelen. En mer brukervennlig versjon som kan brukes uten epidemiologisk eller statistisk bakgrunn kan komme senere.

Sosioøkonomisk posisjon og somatisk samsykelighet hos mennesker med psykiske lidelser

Mennesker med psykiske lidelser har økt risiko for somatiske ikke-smittsomme sykdommer. Dette er en viktig årsak til redusert livskvalitet og for tidlig død i denne gruppen. Samtidig vet vi at sosioøkonomisk posisjon, som utdanning og inntekt, henger sammen med både psykiske lidelser og somatisk sykdom. I denne studien har vi undersøkt sammenhengen mellom psykiske lidelser og senere risiko for fire grupper av somatiske ikke-smittsomme sykdommer: hjerte- og karsykdom, kols, diabetes og kreft. Vi har også sett på om sammenhengene varierer etter utdanning, inntekt og foreldres utdanning.

Studien er basert på en landsdekkende kobling av norske registerdata for alle voksne bosatt i Norge i perioden 2008–2010, til sammen nær 3,6 millioner personer. Datagrunnlaget inkluderer opplysninger fra spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten, Reseptregisteret, Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret og sosioøkonomiske data fra Statistisk sentralbyrå. Denne koblingen gjorde det mulig å følge hele den voksne befolkningen over tid og undersøke psykiske lidelser, somatiske sykdommer og sosioøkonomiske forhold samlet.

Vi fant at alle grupper av psykiske lidelser var forbundet med økt risiko for somatiske ikke-smittsomme sykdommer. Sammenhengene var sterkest for kols og diabetes, og svakest for kreft. Risikoen økte med alvorlighetsgraden av den psykiske lidelsen, og de sterkeste sammenhengene ble funnet blant personer med psykoselidelser og bipolar lidelse. Unge voksne med psykoselidelser pekte seg ut som en særlig sårbar gruppe, med betydelig forhøyet risiko for både kols og diabetes.

Lav sosioøkonomisk posisjon, målt ved lavere utdanning og lavere inntekt, bidro ytterligere til sykdomsbyrden. Samtidig forklarte sosioøkonomiske forhold bare deler av sammenhengen mellom psykiske lidelser og somatiske sykdommer. Resultatene understreker behovet for bedre integrering av psykisk og somatisk helsehjelp, tidlig kartlegging av somatisk risiko hos personer med alvorlige psykiske lidelser, og målrettede forebyggende tiltak for grupper med særlig høy risiko. Fra et folkehelseperspektiv viser studien at psykiske lidelser bør inngå tydeligere i arbeidet med å forebygge ikke-smittsomme sykdommer og redusere sosial ulikhet i helse.

Sosioøkonomisk posisjon og fysisk stressbelastning gjennom livet

Vi vet at sosioøkonomisk posisjon (målt gjennom utdanning, inntekt eller yrke) påvirker både helse og dødelighet, men vi mangler kunnskap om hvordan det skjer. En foreslått mekanisme er at lav sosioøkonomisk status kan gi langvarig fysisk stress, som igjen kan føre til sykdom og på sikt død. Allostatic load er et samlemål på langvarig fysisk stress. Her inkluderes mange ulike fysiske helsemål for å fange opp ubalanse i ulike kroppslige funksjoner. I denne studien har vi beregnet stresstrykket, eller allostatic load, ved å legge sammen de høyeste verdiene fra ulike fysiske målinger, som for eksempel kroppsmasseindeks, blodtrykk og kolesterol. Så har vi undersøkt hvordan allostatic load endrer seg gjennom voksenlivet, og sammenlignet menn og kvinner, og ulike utdanningsgrupper.

Denne studien er basert på data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag, Tromsøundersøkelsen, Cohort of Norway, 40-åringsundersøkelsene og Statistisk Sentralbyrå. Samlet blir det nesten 350 000 helseundersøkelser i perioden fra 1994 til 2019, fra deltagere mellom 30 til 79 år. Vi fant at det langvarige fysiske stresset, målt som allostatic load, økte fra 30 års alder og frem til 60 års alder for alle. Mens fra 60-79 år sank stresstrykket for menn, og det flatet ut for kvinner. Generelt hadde menn høyere stresstrykk enn kvinner gjennom livet. Vi fant også at de med fullført grunnskole hadde høyere stresstrykk, sammenlignet med de med fullført videregående og høyere utdanning. Det at vi finner systematiske forskjeller i langvarig stressbelastning på helsa mellom kjønn og utdanningsgrupper gjennom hele det voksne livet, viser at det finnes potensiale for å forebygge sykdom og utjevne ulikheter i helse og dødelighet.

2025

Selvrapportert alkoholbruk og risiko for å få diagnosen alkoholbrukslidelse

Artikkelen undersøker om selvrapportert alkoholbruk fra Tromsøundersøkelsen, målt med AUDIT-skjemaet, kan forutsi en senere diagnose med alkoholbrukslidelse i sentrale norske helseregistre. Studien inkluderte over 29 000 voksne, og resultatene viste at de fleste rapporterte lavrisikokonsum, men at menn, yngre, personer med høyere utdanning og de med flere psykiske plager oftere hadde høyere AUDIT-skårer. Selv om risikoen for senere å bli registrert med alkoholbruksdiagnose i offentlige helseregistre økte med høyere AUDIT-skår, var det bare et fåtall av dem med selvrapportert høyrisiko alkoholbruk som ble fanget opp av helsevesenet. Samlet konkluderer studien med at det er utfordrende å bruke kun helseregisterdata for å overvåke alkoholrelaterte problemer i befolkningen, og at mange med risikofylt alkoholkonsum ikke fanges opp i helsetjenesten. Dette innebærer et behov for styrket tidlig oppdagelse og behandling, særlig blant personer med høy psykisk belastning og lav sosioøkonomisk status.

Innvandrere og risiko for hjerte- og karsykdom

Innvandrere fra Sør-Asia og tidligere Jugoslavia har en høy risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med personer født i Norge. Den norske majoritetsbefolkningen har opplevd betydelige reduksjoner i forekomsten og dødeligheten av hjerte- og karsykdom, men disse trendene har ikke tidligere blitt studert blant innvandrere.

I NCDNOR prosjektet benyttet vi data fra Statistisk Sentralbyrå, Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret i perioden 1996–2019 for å studere nye hendelser (insidensen) av hjerteinfarkt og hjerneslag.

Innvandrere fra tidligere Jugoslavia og Sør-Asia hadde høyere insidensrater av akutt hjerteinfarkt enn den norskfødte befolkningen, noe som vedvarte gjennom hele studieperioden. Derimot hadde innvandrere fra Sør-Asia og tidligere Jugoslavia tilsvarende store reduksjoner i slagforekomst som den norskfødte majoritetsbefolkningen.

2024

Bruk av sentrale helseregistre til å se forekomsten av angst og depresjon 

Vi har undersøkt hvor stor andel av dem som rapporterer angst og depresjon i to omganger av to regionale helseundersøkelser som er registrert i ett eller flere sentrale helseregistre. Ved å benytte en sammenstilling av data fra nasjonale helseregistre, data fra Trømsøundersøkelsen og Helseundersøkelsene i Trøndelag fant vi at blant personer som kunne klassifiseres med angst eller depresjon, var andelen som var registrert i nasjonale helseregistre bare omkring 12 prosent. Det var flere med depresjon enn angst og kvinner enn menn som var registrert i ett helseregister. Det var også en sammenheng mellom alvorlighetsgrad og registrering, og de fleste var registrert i primærhelsetjenesten. Undersøkelsen viser at man med noen forbehold kan bruke sentrale helseregistre til å få et inntrykk av forekomsten av angst og depresjon i befolkningen.

Sosioøkonomisk posisjon og risiko for å utvikle flere kroniske sykdommer eller helseproblemer samtidig

Pågående arbeid viser at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk posisjon (utdanningsnivå og inntekt) og risikoen for å utvikle multimorbiditet, det vil si to eller flere samtidige NCD'er, psykiske lidelser og ruslidelser. Også sosioøkonomisk posisjon i barndommen (foreldres utdanningsnivå) henger sammen med risikoen for multimorbiditet i voksen alder. Hos personer med lav utdanning skyldes multimorbiditet oftere kols, diabetes, ruslidelser og angst enn hos personer med lang utdanning.

2023 og tidligere

Bruk av helseregistre for å skape ny kunnskap på folkehelseområdet

Vi har vist hvordan vi kan sammenstille data fra flere nasjonale helseregistre for å skape ny kunnskap på folkehelseområdet. Artikkelen belyser blant annet hvilke utfordringer vi står overfor når vi benytter helseregistrene til å beregne hvor stor andel av befolkningen som har ikke-smittsomme sykdommer. Kravet om en registrering i ett av helseregistrene er ofte ikke nok til å belyse sykelighet. Ofte må vi utnytte informasjon fra flere registre. 

Risikofaktorer for NCD samler seg forskjellige i ulike grupper i befolkningen

Vi har belyst hvordan ulike risikofaktorer for NCD, blant annet røyking, fysisk inaktivitet, fedme, alkoholbruk, høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå, hoper seg opp på ulike måter i ulike grupper av befolkningen. Det er en sterk sammenheng mellom uheldig opphopning av risikofaktorer og sosioøkonomisk posisjon. Samtidig ser sosioøkonomisk posisjon ut til å ha stor påvirkning på forholdet mellom opphopning av risikofaktorer midt i livet og alder ved NCD-død. Pågående arbeid viser også at, både blant de med en gunstig og de med en ugunstig risikofaktorprofil, vil personer med lav utdanning i gjennomsnitt dø flere år tidligere av en NCD enn personer med høy utdanning.  

Betydelige forskjellen i akutt hjerteinfarkt mellom innvandrergrupper og norskfødte

Vi har tidligere vist at innvandrere fra Sør-Asia og tidligere Jugoslavia hadde betydelig høyere risiko for akutt hjerteinfarkt (AMI) enn norskfødte, mens eksempelvis østasiater hadde lavere risiko. Oppdaterte data fra NCDNOR prosjektet for hele den norske befolkningen 35-79 år fram til 2019 viste at forskjellen i akutt hjerteinfarkt mellom innvandrergrupper og norskfødte stort sett består. Innvandrere fra Sør-Asia hadde fortsatt dobbelt så høy forekomst av hjerteinfarkt sammenlignet med norskfødte. Innvandrere fra tidligere Jugoslavia hadde også økt risiko, mens østasiater og sub-Sahara afrikanere hadde lavere risiko.

Fagmøter og presentasjoner

Prosjektet arrangerer hvert år et nasjonalt åpent NCD møte om helsetilstanden i Norge. Invitasjonen går ut til alle landets kommuner. Møtet er på Litteraturhuset i Oslo og kan også følges digitalt. Målet med møtet er å presentere ny kunnskap på folkehelseområdet. I tillegg arranges det regionale brukermøter og forskermøter.

Rapporter

 

Publisert | Sist endret