Resultater og presentasjoner fra NCDNOR
Artikkel
|Publisert
Her finner du forskningsresultater, rapporter, presentasjoner og informasjon om NCDNOR sine fagmøter.
Hovedresultater fra NCDNOR prosjektet
Våre forskningsresultater formidles gjennom publisering i internasjonale og nasjonale fagtidsskrift. Videre presenteres resultatene på nasjonale og internasjonale konferanser, nasjonale og regionale møter med ulike brukergrupper og gjennom populærvitenskapelige oppsummeringer og som nyhetssaker på FHI.no.
Her er noen hovedresultater:
Innvandrere og risiko for hjerte- og karsykdom
Innvandrere fra Sør-Asia og tidligere Jugoslavia har en høy risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med personer født i Norge. Den norske majoritetsbefolkningen har opplevd betydelige reduksjoner i forekomsten og dødeligheten av hjerte- og karsykdom, men disse trendene har ikke tidligere blitt studert blant innvandrere.
I NCDNOR prosjektet benyttet vi data fra Statistisk Sentralbyrå, Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret i perioden 1996–2019 for å studere nye hendelser (insidensen) av hjerteinfarkt og hjerneslag.
Innvandrere fra tidligere Jugoslavia og Sør-Asia hadde høyere insidensrater av akutt hjerteinfarkt enn den norskfødte befolkningen, noe som vedvarte gjennom hele studieperioden. Derimot hadde innvandrere fra Sør-Asia og tidligere Jugoslavia tilsvarende store reduksjoner i slagforekomst som den norskfødte majoritetsbefolkningen.
Bruk av helseregistre for å skape ny kunnskap på folkehelseområdet
Vi har vist hvordan vi kan sammenstille data fra flere nasjonale helseregistre for å skape ny kunnskap på folkehelseområdet. Artikkelen belyser blant annet hvilke utfordringer vi står overfor når vi benytter helseregistrene til å beregne hvor stor andel av befolkningen som har ikke-smittsomme sykdommer. Kravet om en registrering i ett av helseregistrene er ofte ikke nok til å belyse sykelighet. Ofte må vi utnytte informasjon fra flere registre.
Risikofaktorer for NCD samler seg forskjellige i ulike grupper i befolkningen
Vi har belyst hvordan ulike risikofaktorer for NCD, blant annet røyking, fysisk inaktivitet, fedme, alkoholbruk, høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå, hoper seg opp på ulike måter i ulike grupper av befolkningen. Det er en sterk sammenheng mellom uheldig opphopning av risikofaktorer og sosioøkonomisk posisjon. Samtidig ser sosioøkonomisk posisjon ut til å ha stor påvirkning på forholdet mellom opphopning av risikofaktorer midt i livet og alder ved NCD-død. Pågående arbeid viser også at, både blant de med en gunstig og de med en ugunstig risikofaktorprofil, vil personer med lav utdanning i gjennomsnitt dø flere år tidligere av en NCD enn personer med høy utdanning.
Bruk av sentrale helseregistre til å se forekomsten av angst og depresjon
Vi har undersøkt hvor stor andel av dem som rapporterer angst og depresjon i to omganger av to regionale helseundersøkelser som er registrert i ett eller flere sentrale helseregistre. Ved å benytte en sammenstilling av data fra nasjonale helseregistre, data fra Trømsøundersøkelsen og Helseundersøkelsene i Trøndelag fant vi at blant personer som kunne klassifiseres med angst eller depresjon, var andelen som var registrert i nasjonale helseregistre bare omkring 12 prosent. Det var flere med depresjon enn angst og kvinner enn menn som var registrert i ett helseregister. Det var også en sammenheng mellom alvorlighetsgrad og registrering, og de fleste var registrert i primærhelsetjenesten. Undersøkelsen viser at man med noen forbehold kan bruke sentrale helseregistre til å få et inntrykk av forekomsten av angst og depresjon i befolkningen.
Sosioøkonomisk posisjon og risiko for å utvikle flere kroniske sykdommer eller helseproblemer samtidig
Pågående arbeid viser at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk posisjon (utdanningsnivå og inntekt) og risikoen for å utvikle multimorbiditet, det vil si to eller flere samtidige NCD'er, psykiske lidelser og ruslidelser. Også sosioøkonomisk posisjon i barndommen (foreldres utdanningsnivå) henger sammen med risikoen for multimorbiditet i voksen alder. Hos personer med lav utdanning skyldes multimorbiditet oftere kols, diabetes, ruslidelser og angst enn hos personer med lang utdanning.
- The 30th Norwegian Conference on Epidemiology, Oslo (2024). Supplement 1. Norsk Epidemiologi, 32(1).
Flersykelighet blant kreftpasienter
Vi har kartlagt flersykelighet blant kreftpasienter: hvilke og hvor mange ikke-smittsomme sykdommer de har i tillegg til kreft, både ved kreftdiagnosen og i årene som følger. Dette har vi gjort for ulike krefttyper og for grupper basert på alder og kjønn. Mellom 35 % og 83 % av pasientene hadde minst én ikke-smittsom sykdom i tillegg til kreft ved diagnosetidspunktet. Hjerte- og karsykdommer var de mest vanlige, ofte samtidig med mentale lidelser og KOLS. Fem år etter kreftdiagnosen hadde mellom 53 % og 99 % av pasientene enten dødd eller levde med minst én ikke-smittsom sykdom i tillegg til kreft. Blant de som overlevde fem år etter kreftdiagnosen, hadde over 50 % minst én sykdom i tillegg til kreft.
- The 30th Norwegian Conference on Epidemiology, Oslo (2024). Supplement 1. Norsk Epidemiologi, 32(1).
Betydelige forskjellen i akutt hjerteinfarkt mellom innvandrergrupper og norskfødte
Vi har tidligere vist at innvandrere fra Sør-Asia og tidligere Jugoslavia hadde betydelig høyere risiko for akutt hjerteinfarkt (AMI) enn norskfødte, mens eksempelvis østasiater hadde lavere risiko. Oppdaterte data fra NCDNOR prosjektet for hele den norske befolkningen 35-79 år fram til 2019 viste at forskjellen i akutt hjerteinfarkt mellom innvandrergrupper og norskfødte stort sett består. Innvandrere fra Sør-Asia hadde fortsatt dobbelt så høy forekomst av hjerteinfarkt sammenlignet med norskfødte. Innvandrere fra tidligere Jugoslavia hadde også økt risiko, mens østasiater og sub-Sahara afrikanere hadde lavere risiko.
Fagmøter og presentasjoner
Prosjektet arrangerer hvert år et nasjonalt åpent NCD møte om helsetilstanden i Norge. Invitasjonen går ut til alle landets kommuner. Møtet er på Litteraturhuset i Oslo og kan også følges digitalt. Målet med møtet er å presentere ny kunnskap på folkehelseområdet. I tillegg arranges det regionale brukermøter og forskermøter.
- Åpent NCD-møte – lenke til presentasjonene
- Brukermøter – relevante presentasjoner og rapporter (Cristin)
Rapporter