Allergi – matallergi, luftveisallergi og hudallergi
Artikkel
|Oppdatert
De fleste allergiformer kan plasseres i en av følgende kategorier: matallergi, luftveisallergi og hudallergi.
Allergiske reaksjoner
Ordet allergi kommer fra gresk og betyr endret reaksjonsmønster. Allergi betyr således endringer i kroppens reaksjonsmåte på stoffer som forekommer naturlig i omgivelsene våre og som i utgangspunktet er ufarlige. Det kan være noe kroppen ikke har reagert på tidligere og som andre mennesker tåler uten problemer.
Disse stoffene kalles allergener, og de mest vanlige er proteiner som i pollen fra trær og gress, mat, pelsdyr, kosmetikk, legemidler, metaller, husstøvmidd eller muggsopp.
En allergisk reaksjon er en overreaksjon av kroppens immunsystem ved kontakt med et allergen. Utvikling av allergi foregår i to trinn der man har en sensibiliseringsfase og en effektorfase (se figuren nedenfor). Kliniske symptomer på allergi får man kun i effektorfasen, men mange forblir i sensibiliseringsfasen og vil derfor ikke få kliniske symptomer på allergi.
Figuren viser utviklingsfasene for en allergisk reaksjon
Matallergi
Matallergi regnes for å utgjøre et betydelig folkehelseproblem som rapporteres i Europa å ramme 3–4 % voksne og 6–8 % barn, med en økende forekomst hos barn. Endrede matvaner med nye importerte produkter, mer ferdigmat og økt reisevirksomhet kan også bidra til at reaksjoner på matvarer har blitt mer vanlig. Matallergi opptrer oftest hos dem som har såkalte atopiske sykdommer (atopisk eksem, astma, høysnue).
Allergi er per definisjon en immunologisk betinget reaksjon og avgrenses til reaksjoner på mat som kan påvises med immunologisk metodikk som påvisning av IgE-antistoffer i serum. Matallergi er forårsaket av proteiner i mat, og gir vanligvis reaksjoner raskt. Reaksjonen oppstår fordi den naturlige toleransen blir brutt. Det er vanlig at symptomene også kommer fra andre organer enn mage-/tarmsystemet som hud, luftveiene og hjerte-karsystemet, i motsetning til overfølsomhetsreaksjoner som stort sett gir symptomer fra tarmen.
Matvarer som ofte forårsaker allergi er belgfrukter som peanøtter, nøtter, mel, fisk og skalldyr og hos barn kumelk, hvete og egg. Barn vokser vanligvis av seg allergi mot egg, melk og hvete innen de kommer i skolealder.
Forekomsten av alvorlige reaksjoner på mat i Norge er ikke kjent. For å øke kunnskapen om allergiske reaksjoner på mat ble det derfor i 2000 etablert et nasjonalt Matallergiregister, et frivillig meldesystem for alvorlige allergiske reaksjoner på mat, der leger har kunnet melde inn alvorlige reaksjoner hos pasientene. Driften av Matallergiregisteret ble avviklet med virkning fra 1. januar 2018.
Luftveisallergi
Luftveisallergi skyldes proteiner i luften som pustes inn og utløser betennelsesreaksjoner i luftveiene. Årsaken kan skyldes spesifikke allergireaksjoner eller mer generelle reaksjoner på irritanter som røyk og avgasser i inne- og utemiljøet som kan forverre allergisymptomene.
Kilder til luftveisallergi er mange; vanlig husstøv inneholder ulike komponenter som husstøvmidd, dyreallergener, pollen og svevestøv som kan utløse astma og allergi. Blir luftfuktigheten for høy kan muggvekst oppstå, og mengden muggsoppsporer som inneholder allergener vil øke.
Husstøvmidd trives overalt der det er fuktig og varmt, spesielt i madrasser og sengetøy. Det er avføringen fra midden som i første rekke kan forårsake allergi. Dyreallergener fra kjæledyr er proteiner fra dyrets hud, pels, urin og spytt. Allergenene sitter ofte på små partikler som kan holde seg svevende i lang tid og derved spres over store områder.
Økning i allergiske sykdommer kan blant annet ha med klimaendringer å gjøre. Varmere klima fører til lengre pollensesong og derved økt forekomst av luftveisallergier. Da pollen kan gi kryssallergier på grunn av at det er lignende proteiner i pollen og plantemat som frukt, grønnsaker og nøtter, vil også allergiske reaksjoner på mat øke. Kryssallergier gir imidlertid mildere symptomer enn primærallergier.
Hudallergi
Det finnes flere ulike typer hudallergi som for eksempel allergisk kontakteksem, allergisk kontakturtikaria (elveblest) og fotoallergi. Ved allergisk kontakteksem oppstår ofte de kliniske symptomene 1-2 dager etter at man er eksponert for et allergen. Ved fotoallergi oppstår symptomene ofte noe tidligere enn ved allergisk kontakteksem. Allergisk kontakturtikaria derimot oppstår gjerne kun minutter etter eksponering.
De vanligste årsakene til hudallergi er at man eksponeres for metaller og kjemikalier som kan trenge inn i huden, men også proteiner kan forårsake hudallergi. Disse stoffene forekommer blant annet i forbrukerprodukter som kosmetikk og kroppspleieprodukter, hårfarger, rengjøringsmidler, tekstiler og smykker. De mest vanlige kontaktallergenene er nikkel, duftstoffer og thimerosal (konserveringsmiddel). Om lag 20 % av befolkningen har kontaktallergi.
Enkelte yrkesgrupper er spesielt utsatt med tanke på utvikling av hudallergi. Dette er yrker hvor man utfører hyppig håndvask og hvor man arbeider med hudirriterende og allergifremkallende stoffer (f.eks. gummikjemikalier, duftstoffer, konserveringsmidler, hårfarge, metaller).
Atopisk eksem (ofte kalt barneeksem) er en kronisk sykdom med kløende hudutslett som gjerne opptrer i tidlig barndom. Rundt 70 % av barn med atopisk eksem blir kvitt eksemet før tenårene. Det er uklart hva som er utløsende årsaker, men barn med allergiske og astmatiske foreldre har en økt risiko for å utvikle atopisk eksem. Kombinasjon av arv og miljø synes å være viktig.
Mer informasjon andre steder
- Allergi og overfølsomhet (helsenorge.no)
- Allergi og overfølsomhet (Norges astma- og allergiforbund)
- Matallergi (helsenorge.no)
- Kostråd ved allergi mot nøtter, frø, belgfrukter (helsenorge.no)
- Melkeallergi (helsenorge.no)
- Allergi mot egg og fisk (helsenorge.no)
- Allergi og planter (helsedirektoratet.no)
