Medisinsk fødselsregister – føremål og oppgåver

Kva for fødslar og svangerskap blir registrerte?

• Alle fødslar og spontanabortar etter 12. svangerskapsveke er meldepliktige til Medisinsk fødselsregister.
• Fram til og med 31. mai 2025 var òg nemndbehandla abortar etter abortlova av 1975 § 2 tredje ledd meldepliktige til registeret. Frå og med 1. juni gjeld denne meldeplikta nemndbehandla abortar etter abortlova av 2024 § 3 andre ledd.

Opplysningar blir meldt inn til registeret av helsepersonell som gir helsehjelp i samband med svangerskapet ved landets fødeavdelingar, gynekologiske avdelingar, fertilitetsklinikkar og nyfødtintensivavdelingar.

• Konsekvensar av ny abortlov for Medisinsk fødselsregister

Følgjande opplysningar blir registrerte

• Opplysningar om identiteten til barnet og foreldra
• Opplysningar om mors helse før og under svangerskapet, og eventuelle komplikasjonar i svangerskapet og/eller ved fødselen
• Opplysningar om barnets helse ved fødsel og opp til eitt års alder, til dømes om barnet er levande eller dødfødt, og eventuelle medfødde sjukdomar eller misdanningar
• Opplysningar om assistert befruktning

Reservasjonsrett 

Det er reservasjonsrett knytt til registrering av enkelte av opplysningane i Medisinsk fødselsregister: 

• Mors yrkesmessige forhold, røykevanar, og bruk av alkohol og andre rusmiddel i svangerskapet 
• Permanent registrering av direkte personidentifiserande opplysningar om kvinner som har fått utført svangerskapsavbrot etter abortlova av 1975 § 2 tredje ledd bokstav c. Slike svangerskapsavbrot blir innvilga dersom «det er stor fare for at barnet kan få alvorleg sjukdom, som følgje av arvelege anlegg, sjukdom eller skadelege påverknader under svangerskapet». 
• Permanent registrering av direkte personidentifiserande opplysningar om kvinner som har fått utført svangerskapsavbrot etter abortlova av 2024 § 3 andre ledd bokstav c. Slike svangerskapsavbrot blir innvilga dersom «det er sannsynleg at fosteret har ei alvorleg tilstand, eller at fosteret vil døy under svangerskapet eller kort tid etter fødsel».
• Permanent registrering av direkte personidentifiserande opplysningar om kvinner som har fått utført svangerskapsavbrot etter abortlova av 2024 § 3 andre ledd bokstav d, dersom løyvet er gitt heilt eller delvis grunna medisinske forhold ved fosteret. Slike svangerskapsavbrot blir innvilga dersom «medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravide si livssituasjon eller ein kombinasjon av desse gjer svangerskap, fødsel, barnet sin oppvekst eller framtidig omsorg for barnet særleg krevjande».
• Opplysningar om assistert befruktning

Personar registrerte i Medisinsk fødselsregister som ikkje har fått informasjon om reservasjonsrett knytt til opplysningar som omtalt i førre avsnitt, og som ønskjer slike opplysningar sletta, kan nytte dette skjemaet:

• • Skjema for krav om sletting av opplysningar med reservasjonsrett i Medisinsk fødselsregister

Rett til innsyn

Alle personar registrerte i Medisinsk fødselsregister har rett til innsyn i eigne opplysningar, jf. helseregisterloven § 24 og EUs personvernforordning artikkel 15.

• Innsyn i egne opplysninger i Medisinsk fødselsregister

Rett til retting

Det er viktig at Medisinsk fødselsregister inneheld riktige og fullstendige opplysningar, og Folkehelseinstituttet brukar store ressursar for å kvalitetssikre dei. Dersom du meiner opplysningane som er registrert om deg likevel er feile eller mangelfulle, kan du krevje dei retta, jf. personopplysningsloven § 17 og personvernforordningen artikkel 16 og 18. 

Dersom du ønsker å krevje opplysningar retta, treng vi informasjon om kven det gjeld (fødselsnummer og namn), og ei skildring av kva du meiner er korrekte opplysningar. Bakgrunnsopplysningar for å dokumentere eller sannsynleggjere at Medisinsk fødselsregister sine opplysningar er gale, vil hjelpe oss i vårt feilsøk.

For å kunne handsame kravet om retting, ber vi deg skrive eit signert brev til Medisinsk fødselsregister. Du må leggje ved kopi av legitimasjon slik at vi sikrar at det er rette vedkomande som ber om retting.

Medisinsk fødselsregister sender rekommandert tilbakemelding til din folkeregistrerte adresse. Du skal sende brev til:

Folkehelseinstituttet
Medisinsk fødselsregister ved dataansvarlig
Postboks 222 Skøyen
0213 OSLO

Rett til sletting og sperring

Dersom opplysningar som er registrert om deg blir opplevd som sterkt belastande, og det ikkje er sterke allmenne omsyn som tilseier at dei likevel bør bevarast, kan du krevje dei sperra eller sletta, jf. helseregisterloven § 25 og personvernforordningen artikkel 17. Ta i tilfelle kontakt med innbyggertjenester@fhi.no

Elektronisk melding av fødsel

Det er laga ein rettleiar til utfylling av melding til Medisinsk fødselsregister.

• Slik skal fødslar meldast inn

Overvaking og forsking

Opplysningane som blir melde inn til MFR, skal gi kunnskap og informasjon om helseproblem hos mor og barn i samband med svangerskap og fødsel. Informasjonen blir brukt til

• overvaking
• forsking, med mål om å førebyggje helseproblem
• utarbeiding av eit fagleg grunnlag for å gi råd og informasjon til helsepersonell, anna forvaltning og folk flest
• styring, planlegging og kvalitetssikring av helsetenesta og helseforvaltninga
• utarbeiding av statistikk

Forskingsoppgåvene MFR har handlar om «årsaksforhold av betydning for sjukdom og funksjonshemming hos nyfødde og spedbarn». Feltet er i praksis todelt: dels å avklare årsaker til medfødde misdanningar og andre helseproblem i samband med svangerskap og fødsel, og dels å klargjere konsekvensane av slike risikofaktorar for seinare helse og funksjonshemming.

Fagrådet til Medisinsk fødselsregister

Fagrådet består av ei lik fordeling av jordmødrer og fødselslegar, med representasjon frå alle helseregionar og ulike typar fødeinstitusjonar. Norsk gynekologisk foreining, Den norske jordmorforening og Jordmorforbundet er òg representerte. Fagrådet skal gi råd og innspel i alle spørsmål som er viktige både for Medisinsk fødselsregister og meldeinstitusjonane.

Forskrift om Medisinsk fødselsregister