Hopp til innhold

Artikkel

Veiledning for leger:

Slik skal dødsmelding på papir fylles ut

Publisert Oppdatert

Legeerklæringen om dødsfall er den viktigste informasjonskilden for Dødsårsaksregisteret. Det er derfor viktig at man fyller ut meldingen så korrekt som mulig. Nedenfor følger en veiledning for leger som skal fylle ut en papirerklæring om dødsfall.

dodsmelding.jpg

Legeerklæringen om dødsfall er den viktigste informasjonskilden for Dødsårsaksregisteret. Det er derfor viktig at man fyller ut meldingen så korrekt som mulig. Nedenfor følger en veiledning for leger som skal fylle ut en papirerklæring om dødsfall.


Legen sender legeerklæring om dødsfall til tingretten (i lensmannsdistrikter til lensmannen) på dødsstedet. Herfra sender man melding til tingrett eller lensmann på bostedet, dersom dødssted ikke er det samme som bosted.

Registrering hos tingrett eller lensmann er en forutsetning for at skifte og arveoppgjør kan starte, og utgangspunkt for meldinger til flere offentlige instanser: til den offentlige lege på dødsstedet, Folkeregisteret, NAV og til kirkegårdsmyndigheten. Tingretten eller lensmannen melder dødsfallet til Folkeregisteret og videresender meldingen til Dødsårsaksregisteret, jf. Helsepersonelloven § 36. Dersom liket skal føres ut av landet, skal politiet gi tillatelse til dette. 

Utfylling av sivile opplysninger

Fyll ut personalia så nøyaktig og tydelig som mulig. Dersom identiteten er uklar, må legen melde dødsfallet til politiet.

Utfylling av sivile opplysninger i dødsmeldingen, foto
Utfylling av sivile opplysninger i dødsmelding på papir.

Navn og fødselsnummer: 

  • Både for-, mellom- og etternavn skal skrives fullt ut. For barn som dør før de har fått navn, skal man oppgi foreldrenes (morens) slektsnavn.
  • Dersom dødsmeldingen gjelder en person som ikke er bosatt i Norge skal legen fylle ut feltet for fødselsnummer med fødselsdato og eventuelt ID-nummer (utenlandsk ID-nummer, passnummer e.l.), dersom det finnes.

Bosted: 

  • Oppgi hvor den døde var registrert bosatt.
  • Personer oppholder seg borte fra hjemmet midlertidig på grunn av arbeid, utdanning, militærtjeneste o.l. regnes fortsatt som bosatt på hjemstedet. Det samme gjelder dersom noen dør i sykehus, fengsel etc.
  • For barn som dør på sykehus umiddelbart etter fødselen, skal man oppgi foreldrenes (morens) bosted.
  • Norsk personell ved diplomatiske stasjoner i utlandet blir regnet som bosatt i den kommunen de bodde ved utreisen.
  • Melding om nordmenn som dør under midlertidig opphold i utlandet skal meldes via Utenriksdepartementet. For personer som dør i Norge, men som ikke er bosatt her, skal man oppgi bostedsland dersom det er kjent.

Dødskommune:

  • Oppgi kommunen der dødsfallet fant sted.

 Dødssted:

  • Her krysser man av for om dødsfallet fant sted utenfor institusjon, under transport til sykehus, eller om dødsfallet fant sted i institusjon.
  • Legen skal informere om institusjonenes navn og type institusjon.
  • Behandlende lege: Hvis dette er kjent oppgir man avdødes behandlende lege.

Medisinske opplysninger om dødsårsaken

Medisinske opplysninger om dødsårsaken fylles inn i skjemaets del I og del II. 

Medisinske opplysninger om dødsårsaken skal fylles ut. Foto
Medisinske opplysninger om dødsårsaker skal fylles ut .

Del I:

  • For å få riktig dødsårsak er det viktig at diagnosene blir lagt inn i riktig rekkefølge
  • Den umiddelbare dødsårsaken skal være i linje 1a. Eksempler på dette kan være postoperativ lungeemboli, akutt nyresvikt eller pneumoni.
  • Den underliggende dødsårsaken er definert som «den sykdom eller skade som startet rekken av sykelige tilstander som førte direkte til døden», -og føres på det nederste linjen som benyttes. 
  • Hvis den sykdom eller tilstand som føres på 1a beskriver hendelsesforløpet fullstendig, er det ikke nødvendig å bruke linje Ib og Ic.
  • Ved uklare tilstander fyller legen ut etter beste medisinske skjønn. Dersom dødsårsaken er helt ukjent, skriver man» Dødsårsak ukjent».

Del II:   

  • I denne delen fører legen medvirkende dødsårsaker, det vil si andre vesentlige tilstander som kan ha bidratt til dødens inntreden, men uten å stå i direkte årsaksforhold til den tilstand som forårsaket døden.
  • Hvis det er flere tilstander i del II, skal man skrive den mest betydningsfulle først.

Eksempel 1:

Under er et eksempel hvor en ytre årsak er underliggende dødsårsak. Avdøde snublet og falt ned trappen hjemme og pådro seg et lårbensbrudd. Den umiddelbare dødsårsaken var uspesifisert hjerneblødning.

Meldingen fylles ut slik:
1a. Uspesifisert hjerneblødning  7 dager
1b. Brudd i lårhals
1c. Fall i og fra trapp

Hvis dødsfallet skyldes en ytre årsak er det omstendighetene rundt den ytre årsaken som blir den underliggende dødsårsaken. I eksemplet over er omstendigheten rundt dødsfallet at avdøde snublet og falt ned trappen og den underliggende dødsårsaken blir dermed «fall i og fra trapp».

Eksempel 2:

En fotgjenger blir påkjørt av en personbil, som gir et brudd på hodeskallen med knusning av hjernen. Den underliggende dødsårsaken i det siste eksemplet er «fotgjenger påkjørt av personbil».

I slike tilfeller velger man «ja» i tilleggsopplysninger om skade og beskriver informasjon rundt skaden. Dødsårsaksregisteret registrerer både omstendigheter rundt den ytre årsaken og skaden som oppstår, men det er omstendighetene rundt den ytre årsaken som er den underliggende dødsårsaken og som vises i statistikken.

  • Varigheten av tilstandene angis dersom den er kjent.
  • Ved sykdomsbetegnelser hvor lokalisasjonen ikke fremgår av sykdommens navn, bør man oppgi lokalisasjon. Et eksempel kan være at det kun skrives inn emboli; hvis ikke lokalisasjonen oppgis vil den underliggende dødsårsaken bli uspesifisert emboli.
  • Hvis avdøde har vært operert innen 4 uker før døden, skal dette registreres ved å skrive inn informasjon om operasjonen.

Melding om unaturlig dødsfall 

I skjemaets nederste del skal legen krysse av dersom det foreligger spesielle omstendigheter i forhold til dødsfallet, og melde dette muntlig eller telefonisk til politiet. En slik varsling er i  henhold til helsepersonelloven § 36 og forskrift om melding av unaturlig dødsfall § 1.  

Det er ikke alltid klart om et dødsfall er naturlig eller ikke. Ofte kan dette bare avklares ved politiets etterforskning og sakkyndig likundersøkelse. Dødsårsaksforskriften angir derfor at legen skal melde på mistanke. Det er ikke legens oppgave å avgjøre hvorvidt et dødsfall skyldes en straffbar handling, det er opp til politiet å etterforske.

Et dødsfall er unaturlig dersom det ikke utelukkende skyldes sykdom, og anses som unaturlig dersom det kan skyldes:

  • drap eller annen legemskrenkelse
  • selvmord eller selvvoldt skade
  • ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall
  • yrkesulykke eller yrkesskade
  • trafikkulykke o.l.
  • feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade
  • misbruk av narkotika
  • ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet
  • dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest
  • funn av ukjent lik
  • dødsfall blant barn under 18 år utenfor institusjon

Legen kan kontakte rettsmedisiner i forbindelse med frivillig dødsstedsundersøkelse ved brå og uventet død hos barn i alderen 0 til og med 3 år.

Underskrift

Legen skal datere og underskrive legeerklæring på papir. I tillegg bør navnet og HPR-nummeret til legen føres på med maskin eller stempel. Man skal ikke stemples slik at signaturen ikke synes. Dødsmelding på papir må også underskrives dersom den er skrevet ut via en elektronisk  pasientjournal (EPJ). Tingretten aksepterer ikke digital signering av legeerklæring på papir.

Annen meldeplikt

Husk på at det også kan være andre meldeplikter knyttet til et dødsfall enn til politiet. Dette kan for eksempel være:

Innhold på denne siden