Slik skal dødsmeldingen fylles ut

Dødsfall og dødsårsak skal meldes inn via Norsk helsenett (NHN) sine nettsider, eller direkte fra et pasientjournalsystem som har tilrettelagt for dette.

• Melde dødsfall og dødsårsak (via nhn.no)

Dødsmeldingen består av to deler:

1. Melding av dødsfall til Folkeregisteret
2. Melding av dødsårsak til Dødsårsaksregisteret (DÅR).

Melding av dødsfall til Folkeregisteret

Informasjon om avdøde

Folkeregisteret trenger identitetsnummer (fødselsnummer eller D-nummer) og dødsdato.

Når dødsfallet bekreftes, blir Folkeregisteret oppdatert umiddelbart. Det er viktig å varsle pårørende på forhånd og sikre at riktig person meldes død, da mange innbyggertjenester blir avsluttet innen kort tid, som BankID, bank- og NAV-tjenester. Hvis identiteten til avdøde er uklar, må legen varsle politiet.

Utenlandske statsborgere

For avdøde uten fødselsnummer eller D-nummer, er det mulig å bruke andre identitetsnummer, for eksempel utenlandsk identifikasjonsnummer, forsikringspolisenummer eller passnummer. Det må også oppgis bostedsland og årsak til opphold i Norge.

Informasjon om meldende lege

Det er viktig at legens kontaktinformasjon er korrekt og oppdatert slik at henvendelser kommer til rett person ved spørsmål eller feilregistreringer. Ikke bruk e-postadresse til postmottak. 

Annullering av dødsfall og endring av dødsdato

Et dødsfall skal kun annulleres dersom personen som er meldt død faktisk er levende. Ved feil dato for dødsfallet kan dødsdato korrigeres.

Har du meldt feil person død, må du så raskt som mulig annullere melding av dødsfallet digitalt og deretter ringe til NHN på 24 20 00 00 slik at NHN og Folkeregisteret får startet sine manuelle oppfølgingsrutiner.

Melding av dødsårsak til Dødsårsaksregisteret

Tidspunkt

Hvis dødstidspunktet er kjent eller omtrentlig kjent, registreres dette. Hvis du ikke var til stede ved dødsfallet, kan dødstidspunkt fastsettes i samråd med annet kvalifisert personell.

Dødssted

Dødssted oppgis ved å velge én av fem kategorier:

• Privat hjem: Inkluderer hus, leilighet, fritidsbolig, parkert bobil/campingvogn, hage, garasje og private svømmebasseng.
• Sykehus: Inkluderer alle avdelingstyper på sykehus, både somatiske og psykiatriske sykehus
• Annen helseinstitusjon: Inkluderer alle typer pleie- og omsorgsinstitusjoner som bo- og behandlingssenter, bofellesskap, dagsenter, bo- og aktivitetssenter i tillegg til sykestuer, medisinske sentre, rehabiliteringssenter o.l.
• Annet: Inkluderer offentlige rom, ute i naturen, på sjøen/havet, under transport til sykehus, i utlandet, i fengsel, i militæret o.l.
• Ikke kjent

Dødskommune

Oppgi kommunen der dødsfallet skjedde. Hvis kommunen er ukjent, velg «Vet ikke».

Medisinske opplysninger om dødsårsak

Del I skal vise den viktigste sekvensen av medisinske tilstander som førte til dødsfallet.

Del II brukes til andre relevante tilstander som kan ha bidratt, men som ikke inngår i den direkte sekvensen i del I. Ved flere tilstander føres den mest betydningsfulle først.

Utfylling av del I:

• Søk på ICD-kode eller diagnosetekst. Velger du diagnose i nedtrekksmenyen blir ICD-koden utfylt automatisk. Hvis riktig diagnose ikke finnes, kan du skrive fritekst.
• Skriv kun én diagnose per linje A, B, C og D. Angi varighet for hver tilstand.
• Felt A: Umiddelbar dødsårsak.
• Felt B–D: Årsakene som førte til den umiddelbare dødsårsaken, oppgitt i logisk sekvens bakover i tid.  
• På den nederste linjen du fyller ut i del I, oppgir du underliggende dødsårsak. Det er sykdommen eller skaden som startet hendelsesforløpet som førte til døden.
• Hvis diagnosen i felt A alene beskriver hele forløpet, trenger du ikke bruke B–D.
• Ved uklar dødsårsak fyller du ut etter beste skjønn. Hvis dødsårsaken er helt ukjent, oppgir du dette i felt A. Du kan fortsatt skrive inn andre mulige medvirkende tilstander i del II.
• Oppgi lokalisasjon når sykdomsnavnet ikke viser dette (f.eks. «emboli» → angi type/lokalisasjon, for eksempel lungeemboli). 

Dødsfall grunnet ytre årsak

Hvis dødsfallet ikke skyldes sykdom, men en ytre årsak som ulykke, selvmord eller drap, er det omstendighetene rundt hendelsen som skal registreres som den underliggende dødsårsaken. Det er viktig med detaljert beskrivelse av hendelsen, for eksempel fall fra egen høyde, drukning som følge av fall ut i svømmebasseng eller selvmord grunnet forgiftning med opioid. Detaljer kan gis under «Tilleggsopplysning om skade».

Tilleggsopplysning om skade og forgiftning

Fyll ut dato for når skaden skjedde og beskriv omstendighetene rundt skaden i fritekstfeltet. Velg kategori for skadested og skadeaktivitet. For forgiftninger, angi antatt inntatt stoff. For trafikkulykker, angi detaljert informasjon om sted (offentlig eller privat vei), avdødes rolle (trafikant, fører, passasjer) og involverte kjøretøy (bil, traktor, båt osv.) 

Operasjon

Ved operasjon som kan ha betydning for dødsfallet, fyll ut dato, type operasjon og indikasjon. 

Utilsiktet medisinsk hendelse

En utilsiktet medisinsk hendelse kan være

• Bivirkninger av medikamenter, inkludert vaksiner, infusjoner og andre biologiske substanser.
• Punksjon, blødning eller doseringsfeil under medisinsk behandling, prosedyre eller operasjon.
• Skade som følge av fremmedlegeme utilsiktet etterlatt i pasient i forbindelse med medisinsk eller kirurgisk prosedyre 

Klassifisering av dødsfall 

Du skal klassifisere dødsfallet som én av syv kategorier:

• Naturlig død – Skyldes utelukkende sykdom
• Ulykke/sannsynlig ulykke  – En utilsiktet hendelse slik som for eksempel fall, arbeidsulykke eller trafikkulykke
• Selvmord/sannsynlig selvmord  – En skade eller forgiftning der hensikten har vært å påføre seg skade
• Drap/sannsynlig drap  – En skade påført med vilje av annen person
• Rettslig intervensjon – Skader som følge av tiltak utført av politi, militært personell eller annen offentlig myndighet i medhold av lov
• Krigshandling – Skader på militært personell og sivile som direkte følger av militære handlinger i en væpnet konflikt
• Ukjent/annet – Ikke mulig å avgjøre om dødsfallet skyldes sykdom eller skade, eller der det ikke er mulig å avgjøre om det dreier seg om ulykke, selvpåført skade eller skade påført av annen person

Obduksjon

Oppgi om det blir utført obduksjon og om den oppgitte dødsårsaken senere vil revurderes. Som meldende lege har du en lovpålagt plikt til å ta stilling til obduksjon, jf. Obduksjonslovens § 5.

Melding om unaturlig dødsfall

I henhold til helsepersonelloven § 36 og forskrift om melding av unaturlig dødsfall § 1,  plikter du å melde et mulig unaturlig dødsfall til politiet.

Dette anses som unaturlig:

• drap eller annen legemskrenkelse
• selvmord eller selvvoldt skade
• ulykke
• yrkesulykke eller yrkesskade
• feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade
• misbruk av narkotika
• ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet
•  dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest
• dødsfall for barn under 18 år utenfor institusjon

Det er ikke alltid klart om et dødsfall er naturlig eller ikke. Legen skal derfor melde på mistanke. Det er ikke legens oppgave å avgjøre hvorvidt et dødsfall skyldes en straffbar handling, det er opp til politiet å etterforske.

Gjennomlesning, bekreftelse og utskrift av dødsmelding

• I NHNs nettportal må man bekrefte at opplysningene er korrekte før innsending. Ved integrasjon i EPJ, kan det variere om det er behov for bekreftelse før innsending.
• Dødsmeldingen kan hentes frem igjen i pasientjournal eller fra NHNs nettportal under «Mine registreringer».
• Unngå unødvendig utskrift, med mindre det er interne rutiner som krever det.
• Når lik skal transporteres ut av landet må meldingen skrives ut på papir og signeres. 

Dødsårsaksregisteret kan be om tilleggsopplysninger

Folkehelseinstituttet er lovpålagt å kvalitetssikre dataene i Dødsårsaksregisteret. Dette omfatter plikt til å hente inn tilleggsopplysninger dersom dødsmeldingen er mangelfull. 

Hvis du blir bedt om å oppgi tilleggsopplysninger, får du en e-post med en lenke til NHNs nettportal, der du kan legge inn opplysningene du blir spurt om. Sensitive opplysninger skal aldri sendes på e-post. Ikke legg ved kopi av journalnotater eller epikriser. Ved spørsmål kan du kontakte Dødsårsaksregisteret på edar@fhi.no eller per telefon. 

Dødsårsaksregisteret kan også sende tilleggsspørsmål til andre leger som har gitt helsehjelp til avdøde, for eksempel fastlegen, selv om denne ikke har meldt dødsårsaken. Per nå sendes spørsmålene per post på papirskjema, og de kan besvares skriftlig eller ved å kontakte Dødsårsaksregisteret per telefon.