Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel
Veiledning for leger:

Slik skal dødsmeldingen fylles ut

Legeerklæringene om dødsfall er den viktigste informasjonskilden for Dødsårsaksregisteret. Det er derfor svært viktig at meldingen blir utfylt så korrekt som mulig. Nedenfor følger en veiledning for leger som skal fylle ut en erklæring om dødsfall.

dodsmelding.jpg

Dødsattesten er utgangspunkt for meldinger til en rekke ulike offentlige instanser. Attesten er også et rettslig dokument som skal bekrefte dødsfallet.

Skjemaet for melding om dødsfallet skal fylles ut ved ethvert dødsfall, men ikke ved dødfødsel (fødsel der det ikke er tegn til liv eller før uke 22). Slike tilfeller skal meldes til Medisinsk fødselsregister (MFR).

Spesielt ved organdonasjon: Der dødsdiagnose blir stilt på bakgrunn av total ødeleggelse av hjernen mens åndedrettet og hjertefunksjonen har blitt opprettholdt kunstig (ved organdonasjon) skal i tillegg skjema IS-1155 «Spesiell legeerklæring om dødsfall» fylles ut.

Slik fyller du ut skjemaet

Personalia må fylles ut så nøyaktig og tydelig som mulig. Dersom identiteten er uklar, må dødsfallet meldes til politiet.

Navn og fødselsnummer: Både for-, mellom- og etternavn skrives fullt ut. For barn som dør før de har fått navn oppgis foreldrenes (morens) slektsnavn.

Dersom det er en person som ikke er bosatt i Norge, fylles feltet for fødselsnummer ut med fødselsdato og eventuelt annet ID-nummer, dersom det finnes.

Bosted: Her oppgis hvor den døde var registrert bosatt.

  • Personer som midlertidig oppholder seg borte fra hjemmet på grunn av arbeid, utdanning, militærtjeneste o.l. regnes fortsatt som bosatt på hjemstedet. Det samme dersom noen dør i sykehus, fengsel etc.
  • For barn som dør på sykehus umiddelbart etter fødselen, oppgis foreldrenes (morens) bosted.
  • Personer som ved døden bodde permanent på institusjon, regnes som bosatt der.
  • Norsk personell ved diplomatiske stasjoner i utlandet regnes fortsatt som bosatt i den kommunen de hadde sitt bosted ved utreisen.
  • Melding om nordmenn som dør under midlertidig opphold i utlandet skal meldes via Utenriksdepartementet. For personer som dør i Norge, men som ikke er bosatt her, oppgis bostedsland dersom det er kjent.

Dødskommune: Det er et eget felt for dødskommune.

Dødssted: Her krysser legen av for om dødsfallet fant sted utenfor institusjon, under transport til sykehus eller om dødsfallet fant sted i institusjon. Videre skal legen informere om institusjonenes navn og type institusjon.

Medisinske opplysninger

Den umiddelbare dødsårsaken føres opp på linje Ia. Her skal det ikke føres uspesifikke tilstander eller terminale hendelser slik som hjertestans, arrytmi eller kardiorespiratorisk svikt. Bakenforliggende tilstander føres opp på linje Ib og Ic.

Den underliggende dødsårsaken er definert som «den sykdom eller skade som startet rekken av sykelige tilstander som førte direkte til døden» og føres på den nederste linje som benyttes.

Hvis den sykdom eller tilstand som føres på Ia beskriver hendelsesforløpet fullstendig, er det ikke nødvendig å bruke linje Ib og Ic. En årsakssammenheng omfatter ikke bare direkte medisinsk sammenheng, men også der en grunnlidelse kan ha ført til den umiddelbare dødsårsaken på grunn av funksjonsnedsettelse.

Ved uklare tilstander fyller legen ut etter beste medisinske skjønn. Dersom dødsårsaken er helt ukjent, skriver en dette.

På linje II føres medvirkende dødsårsaker, det vil si andre vesentlige tilstander som kan ha bidratt til dødens inntreden, men uten å stå i direkte årsaksforhold til den tilstand som forårsaket døden. Hvis det er flere tilstander på II, skal den mest betydningsfulle angis først.

Varigheten av tilstandene angis dersom den er kjent.

Eksempler

Bruk norske eller latinske begreper og unngå forkortelser. Ved sykdomsbetegnelser hvor lokalisasjonen ikke fremgår av sykdommens navn, må lokalisasjon oppgis.

Eksempel 1:

Den umiddelbare dødsårsaken var hjerneblødning. Den underliggende dødsårsaken var lungekreft med spredning til hjernen. Avdøde hadde også kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), som var en medvirkende dødsårsak. Skjemaet fylles ut slik:

Eksempel 1 utfylling dødsårsaksmeldingen.png


Eksempel 2:

Den umiddelbare dødsårsaken var lungebetennelse, men den underliggende dødsårsaker var lårhalsbrudd i forbindelse med at avdøde snublet og falt på kjøkkenet hjemme. Pasienten hadde også diabetes. Skjemaet fyller ut slik:

Eksempel 2 utfylling dødsårsaksmeldingen.png

Underskrift

Legeerklæringen skal dateres og underskrives. I tillegg bør navnet og HPR-nummeret til legen føres på med maskin eller stempel. Det bør ikke stemples slik at signaturen ikke synes. Dødsmeldingen må også underskrives dersom den er skrevet ut via en elektronisk pasientjournal (EPJ). Tingretten aksepterer foreløpig ikke digital signering.

Melding om unaturlig dødsfall

I henhold til helsepersonelloven §36 og forskrift om melding av unaturlig dødsfall §1 skal lege melde et mulig unaturlig dødsfall til politiet.

Et dødsfall er unaturlig dersom det ikke utelukkende skyldes sykdom.

Dødsfall anses unaturlig dersom det kan skyldes:

  • drap eller annen legemskrenkelse
  • selvmord eller selvvoldt skade
  • ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall
  • yrkesulykke eller yrkesskade
  • trafikkulykke o.l.
  • feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade
  • misbruk av narkotika
  • ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet.
  • dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest
  • funn av ukjent lik

Politiet har også spesiell etterforskningsplikt ved uventede dødsfall hos barn under 18 år.

Det er ikke alltid klart om et dødsfall er naturlig eller ikke. Ofte kan det bare bringes på det rene ved politiets etterforskning og sakkyndig likundersøkelse. Forskriften angir derfor at legen skal melde på mistanke. Det er ikke legens oppgave å avgjøre hvorvidt et dødsfall skyldes en straffbar handling, det er opp til politiet å etterforske.
Meldingen skal skje muntlig eller telefonisk (telefon 02800) så snart som mulig, og politiet skal også få side 2 av dødsattesten.

Rettsmedisiner kan kontaktes av helsepersonell i forbindelse med frivillig dødsstedsundersøkelse ved brå og uventet død hos barn i alderen 0 til og med 3 år. Folkehelseinstituttets vakttelefon ved plutselige barnedødsfall: tlf 94 52 76 00 eller 94 52 76 01.

Husk på at det også kan være andre meldeplikter enn til politiet knyttet til et dødsfall, for eksempel til:

Meldingsgangen

Legeerklæring om dødsfall skal sendes til tingretten (i lensmannsdistrikter til lensmannen) på dødsstedet. Herfra går melding til tingrett/lensmann på bostedet (dersom dødssted ikke er det samme som bosted).

Registrering hos tingrett/lensmann er en forutsetning for at prosessen med skifte og arveoppgjør kan starte og utgangspunktet for meldinger til flere offentlige instanser: til den offentlige lege på dødsstedet, folkeregisteret, NAV og til kirkegårdsmyndigheten.

Ved kremasjon eller dersom liket skal føres ut av landet, skal politiet gi tillatelse til dette. Ved melding om unaturlig dødsfall skal politiet ha side 2 av dødsattesten; hvis dette ikke er aktuelt kan den beholdes som kopi i pasientjournalen.

Legeerklæring om dødsfall videresendes fra tingretten til den offentlige lege på dødsstedet.

Legen gjennomgår alle dødsmeldinger og innhenter tilleggsopplysninger dersom det er nødvendig før meldingene videresendes til Dødsårsaksregisteret.

Legeforeningen har utviklet et eget nettbasert kurs:

Kvalitetskontroll i Dødsårsaksregisteret

I dødsårsaksregisteret blir dødsmeldingene kontrollert mot folkeregisteret. Det innhentes også opplysninger fra Medisinsk fødselsregister og Kreftregisteret der dette er relevant. Der det mangler informasjon kan man be om supplerende opplysninger fra lege, sykehus eller andre institusjoner (som sykehjem). 

Lover og forskrifter

Dødsårsaksregisteret (DÅR) er hjemlet i helseregisterloven og dødsårsaksregisterforskriften.