Dødsattest
Artikkel
|Oppdatert
Her finner du informasjon om hva en dødsattest inneholder og hvordan du kan få kopi av en dødsattest.
Opplysninger i en dødsattest
Dødsattesten inneholder sivile og medisinske opplysninger som det offentlige trenger for å registrere et dødsfall.
Sivile opplysninger brukes for å registrere dødsfallet i Folkeregisteret som igjen danner utgangspunkt for blant annet arveoppgjør.
De medisinske opplysningene om dødsårsaker registreres i Dødsårsaksregisteret.
Har du behov for en dødsattest?
Trenger pårørende en bekreftelse på at et dødsfall har funnet sted, for eksempel i forbindelse med et arveoppgjør, skal Tingretten kontaktes.
Dersom pårørende ønsker informasjon om hvilke dødsårsaker som er meldt hos en avdød, skal fortrinnsvis legen som skrev attesten kontaktes. Hvis dette ikke er mulig, kan Folkehelseinstituttet utlevere en dødsattest der de medisinske dødsårsakene fremgår. Nærmeste pårørende må da be om innsyn ved å fylle ut søknadsskjemaet under og sende det til FHI.
Som nærmeste pårørende har du rett til innsyn i Dødsårsaksregisteret, i tråd med Dødsårsaksregisterforskriften § 5-1, hvis det ikke særlige grunner som taler imot det.
Ønsker du innsyn i dødsmeldinger fra før 1996 må Riksarkivet (arkivverket.no) kontaktes.
Informasjon om obduksjon i dødsattest
Det er i hovedsak legen som avgjør om det skal utføres en medisinsk obduksjon.
Dødsårsaksregisteret kan opplyse om obduksjonsnummeret og hvor obduksjonen er foretatt, men kan ikke utlevere obduksjonsresultatet. For å få obduksjonsrapporten må pårørende ta kontakt med obduksjonsstedet.
Ved mistanke om unaturlig dødsfall kan politiet begjære en rettsmedisinsk obduksjon. Pårørende kan nekte en medisinsk begrunnet obduksjon, men har ikke rett til å nekte en rettsmedisinsk obduksjon.
Obdusenten skal gi dødsårsaksregisteret informasjon om resultat av obduksjonen, obduksjonsnummer og hvor obduksjonen er utført når obduksjonen er ferdig. Det tar ofte mange måneder før en obduksjonsrapport er ferdig.