Studien er den mest omfattende oversikten over trender i bruk av psykofarmaka blant barn og unge i Norge. Psykofarmaka omfatter blant annet legemidler for depresjon, søvnvansker og ADHD. Dette er den største studien som hittil er gjort i Norge på dette området.

Forskerne har brukt data fra Reseptregisteret. De har studert uttak av reseptbelagte psykofarmaka blant barn og unge under18 år i perioden 2004-2014.

Bruk av et psykofarmaka er i denne studien definert som uttak av minst én resept i løpet av et år på følgende legemidler:

• sovemiddel inkludert alimemazin (Vallergan)
• midler mot depresjon (antidepressiva)
• midler mot psykose (antipsykotika)
• angstdempende midler (anxiolytika)
• midler i behandling av ADHD

Resultatene viser at det har vært en økning i totalbruken av psykofarmaka i alderen 0-17 år (se figur 1 og 2). Når det gjelder de ulike gruppene psykofarmaka, har det imidlertid vært ulik utvikling i forskjellige aldersgrupper. Resultatene viser to hovedtrender:

• Blant eldre barn og ungdom har det vært en økende bruk av psykofarmaka som særlig kan tilskrives økende bruk av sovemidler, legemidler ved ADHD, samt bruk av antidepressiva særlig blant jenter (15 år og eldre). I 2014 hentet 7 prosent av alle 17 år gamle jenter ut en resept på et legemiddel mot psykiske lidelser. I 2004 var andelen 4-5 prosent.
• Blant de yngste, 1-2 åringene, er bruken av psykofarmaka mer enn halvert i perioden, noe som skyldes at bruken av alimemazin (Vallergan) i behandling av søvnproblemer har gått kraftig ned.

Figur 1 (over): Total psykofarmakabruk blant gutter (1 års bruk)

Figur 2: Total psykofarmakabruk blant jenter (1 års bruk)

Økt bruk av antidepressiva blant tenåringsjenter

Bruk av antidepressiva gikk ned fra 2004 til 2006, for deretter å stige hvert år fram til i dag (se figur 3 og 4). Dette kan skyldes at det i 2004-2005 gikk ut advarsler om økt selvmordsfare ved bruk av antidepressiva blant unge.

I 2009 ble det første antidepressivmiddelet godkjent for bruk blant unge i Norge. Retningslinjer for behandling anbefaler forsiktig bruk blant barn og unge med moderat til alvorlig depresjon, og alltid sammen med samtalebehandling eller annen ikke-medikamentell behandling.

Andelen 17 år gamle jenter som hentet ut en resept på et antidepressiva i 2014 er nesten fordoblet sammenlignet med bunnivået i 2006. Opp mot 3 prosent av alle 17 år gamle jenter hentet ut en resept på et antidepressiva i 2014, sammenlignet med om lag 1 prosent av de jevnaldrende guttene.

– Den siste økningen i bruk av antidepressiva kan skyldes at det har vært et fokus på at ubehandlet alvorlig depresjon også kan gi økt selvmordsfare. Det er viktig å se økningen i bruk i lys av hvor mange unge som faktisk har en alvorlig behandlingstrengende depresjon. En rapport fra Folkehelseinstituttet oppgir at opp til 5 % av ungdom har såpass alvorlige depressive symptomer at de har en diagnostiserbar depressiv lidelse, sier førsteforfatter av studien, Ingeborg Hartz.

Se også: Rapport 2009:8 pdf

Figur 3 (over): Bruk av antidepressiva blant gutter (1 års bruk)

Figur 4: Bruk av antidepressiva blant jenter (1 års bruk)

Nedgang i bruk av sovemedisin blant de yngste

(se figur 5 og 6, nedenfor)

Nedgangen i bruk av legemidler blant de aller yngste barna (1-2 år) kan tilskrives en kraftig nedgang i bruk av sovemedisinen Vallergan, som opprinnelig er et middel i behandling av allergi.

Bruken av Vallergan har vært omfattende i mange år, til tross for at det ikke har vært godkjent til bruk blant barn under 2 år.

– Nedgangen i bruk av sovemedisinen Vallergan er en svært gledelig utvikling og kan kanskje skyldes økt omtale i media om denne uheldige behandlingstradisjonen som er spesiell for Norge. Nedgangen i bruk av Vallergan ser ikke ut til å være kompensert ved en høyere bruk av andre sovemidler blant de yngste, noe som tilsier at bruk av legemidler ved søvnproblemer blant små barn er blitt mindre vanlig, sier Hartz.

– Bruk av psykofarmaka blant barn og unge er generelt omdiskutert, og en oversikt over utvikling i bruk kan danne grunnlag for viktige diskusjoner i helsevesen og i samfunn for øvrig, avslutter Hartz.

Figur 5 (over): Bruk av sovemedisin blant gutter (1 års bruk)

Figur 6: Bruk av sovemedisin blant jenter (1 års bruk)

Referanse

I Hartz, S Skurtveit, AK Myhrene Steffenak, Ø Karlstad and M Handal (2016) Psychotropic drug use among 0–17 year olds during 2004–2014: a nationwide prescription database study. BMC Psychiatry2016, published online 29 January 2016