Hvilken type tuberkulose drepte nordmenn i forrige århundre?
Nyhet
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Tuberkulose var Norges største folkesykdom i mer enn 200 år. Store farsotter som pest og kolera forsvant ofte like brått som de kom. Men tuberkulosen var alltid tilbake med sine langvarige og utmattende symptomer som hoste, feber, oppspytt og stadig dårligere almenntilstand som ofte endte med død. I løpet av 1900-1950 døde en kvart million nordmenn av denne sykdommen.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden
Tuberkulose er fortsatt svært utbredt i verden, selv om vi har fått god kontroll med den i Norge. I løpet av de siste 15-20 årene har man utviklet metoder for å skille de ulike typer av tuberkulosebakterier, slik man lenge har kunnet gjøre med andre mikroorganismer. Mange steder i verden ser det ut til at nye, suksessrike typer av tuberkulosebakterier har øket evne til å utvikle motstandskraft mot medikamenter, at de lettere spres i befolkningen eller raskere fører til sykdom etter smitte. Det er også mulig at M. bovis BCG vaksinen gir dårligere beskyttelse for noen av disse utbredte typene av tuberkulosebakterier. Det er derfor til stor hjelp at man de siste årene kan dele M. tuberculosis inn i ulike familier, eller utviklingslinjer, basert på DNA karakterisering. Det er åpenbart at tuberkuloseepidemiene rundt om i verden er regionale og at forskjellige familier av tuberkulosebakterier dominerer i ulike deler av verden. Noen av disse bakteriene omtales som ”emerging strains” og har fått mye oppmerksomhet, da det synes nødvendig å intensivere kontrollprogrammer for å bekjempe disse.
Men hvordan var den tuberkuloseepidemien som vi så effektivt klarte å bekjempe i Norge over de siste 100 årene? Ble de tusenvis av nordmenn som døde av tuberkulose hvert år drept av samme type tuberkulosebakterier som herjer i andre deler av verden i dag? Var det stort mangfold blant tuberkulosebakterier i Norge da, eller skyldtes epidemien kun noen få typer bakterier? Dette er spørsmålet kan ikke besvares med sikkerhet, men ved Folkehelseinstituttet har en gruppe forskere forsøkt å svare på disse spørsmålene. Undersøkelsen ble nylig publisert i tidsskriftet PLoS ONE.
God oversikt i Norge
Siden 1994 har alle prøver med M. tuberculosis fra pasienter i Norge blitt sammenliknet med DNA analyser. Man har dermed god oversikt på hvem som smitter hvem her til lands. Samtidig er det klart at mange pasienter ikke er nylig smittet. Det betyr at de har blitt syke med bakterier som de har vært latent infisert med i lang tid. Forskerne selekterte pasienter som hadde utviklet tuberkulose i perioden 1998-2008, uten at noen andre i landet hadde hatt samme type bakterie tidligere. Det ble dermed ansett som sannsynlig at disse pasientene var smittet før 1994. Samtlige av pasientene var født i Norge før 1950 og representerte dermed en gruppe som hadde vokst opp i landet mens smittetrykket av tuberkulose her til lands var stort. Hypotesen var at disse personene kunne vært smittet for mange tiår siden og dermed representere det eneste ”lageret” av tuberkulosebakterier fra den gamle norske epidemien.
To hovedgrupper tuberkulosebakterier
Funnene stemte overraskende godt med det man skulle forvente dersom hypotesen var korrekt. To hovedgrupper av tuberkulosebakterier dominerte blant pasientene. Det var de såkalte T- og Haarlem- familiene som dominerte. Hver av disse utgjorde 35 % av samlingen. De var alle svært nært beslektet, men ingen var identiske. Dette stemte godt med det epidemiologiske bildet man skulle forvente dersom en gammel tuberkuloseepidemi var dominert av noen få typer bakterier. Slektskapet, eller det genetiske mangfoldet, mellom bakteriene tydet på at kun noen få stammer hadde spredd seg i befolkningen men utviklet seg noe til det mangfoldet man fant hos syke norskfødte som ble smittet i sin ungdom da tuberkulosen herjet i Norge.
Latent sykdom og sjeldnere død?
Det kan tenkes at også andre typer tuberkulosebakterier drepte våre landsmenn i forrige århundre. Siden tuberkulosebakterier har ulikt virulenspotensial er det mulig at de mest aggressive bakteriene allerede er utryddet. Dersom pasienter som ble smittet med ”høyvirulente” stammer utviklet sykdom raskt og døde for lenge siden, kan det være at de som utvikler sykdom i dag var smittet med mindre virulente bakterier. Det kan være at mindre aggressive typer tuberkulose oftere medførte latent sykdom, eller ikke medførte død, og at det kun er slike tuberkulosebakterier som utvikler sykdom hos norskfødte i dag.
Likevel argumenteres det i artikkelen for at man mest sannsynlig ser restene av den store norske tuberkuloseepidemien hos de ”eldre” som utvikler sykdom i dag. Dette støttes også i anekdotiske funn fra andre Europeiske land. En liten samling stammer fra 1960 tallet ble analysert i Danmark for noen år siden. Disse hadde også stor genetisk likhet med bakteriene som dominerte hos pasientgruppen i Norge. Haarlem-familien av tuberkulosebakterier er også funnet i gravkamre fra 1700-talls Ungarn. Disse bakteriene har altså funnets i Europa i lang tid.
Den store tuberkuloseepidemien som rammet Norge i forrige århundre var forårsaket av T-familien og Haarlem-familien av tuberkulosebakterier. Disse typene tuberkulosebasiller finnes fortsatt i mange land i verden, men er særlig vanlige i Øst-Europa og Mellom-Amerika.