Spiseforstyrrelser kan påvirke babyens kjønn
Forskningsfunn
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Gravide med anoreksi og bulimi føder færre gutter sammenlignet med kvinner uten spiseforstyrrelser. Kvinner med overspisningslidelse eller atypiske spiseforstyrrelser føder derimot flere gutter. Det viser en ny studie basert på data fra Mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet.
Tidligere studier har vist at sannsynligheten for å få guttebarn minskes hvis mor har lav vekt, har matinntak med lavt innhold av spesielle fettyper, eller har høyt stressnivå.
– Vår studie viser at elementer ved det å ha en spiseforstyrrelse kan påvirker babyens kjønn. Det er første gang noen har undersøkt denne sammenhengen, sier forsker Leila Torgersen, ved divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet.
Studien er presentert i tidsskrifet Acta Obstetricia et Gynecologica.
Kan skyldes fettinnhold i maten
I denne studien brukes data fra 38 340 kvinner som deltar i MoBa. Av de 38 340 kvinnene i denne studien, tilfredstilte 35 av kvinnene kriteriene for anoreksi, 334 for bulimi, 1 978 for overspisningslidelse, mens 40 kvinner for atypisk spiseforstyrrelse. 35 953 kvinner hadde ingen spiseforstyrrelse.
Blant de gravide med anoreksi og bulimi ble det født henholdsvis 8 og 10 prosent færre gutter sammenlignet med gravide uten spiseforstyrrelser. Blant kvinner med overspisningslidelse og atypisk spiseforstyrrelse ble det derimot født henholdsvis 4 og 28 prosent flere gutter.
– Selv etter at vi kontrollerte for andre relevante faktorer, endret disse tallene seg lite. Resultatene kan muligens forklares ved lavere fettinnhold i maten og/eller lavere vekt hos kvinner med anoreksi og bulimi, mens det motsatte er tilfelle hos kvinner med overspisningslidelse og atypisk spiseforstyrrelse, sier Torgersen.
Studien er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og University of North Carolina i USA, med Cynthia M. Bulik som prosjektleder.
Kilde
Cynthia M. Bulik, Ann Von Holle, Kelly Gendall, Kari Kveim Lie, Elisabeth Hoffman, Xiaofei Mo, Leila Torgersen & Reichborn-Kjennerud: Maternal eating disorders influence sex ratio at birth, Acta Obstetricia et Gynecologica; 1-3, iFirst article, 2008
Hovedtyper spiseforstyrrelser
- Anoreksi (spisevegring, Anorexia nervosa) er den alvorligste spiseforstyrrelsen. Tilstanden innebærer at den som rammes spiser lite og ofte trener mye for å gå mest mulig ned i vekt. Selvbildet er forstyrret, man føler seg tykk, men er egentlig undervektig og svært tynn. På grunn av alvorlig underernæring er anoreksi forbundet med betydelig økt dødelighet; fire til ti ganger høyere enn i sammenlignbare befolkningsgrupper.
- Bulimi (oksehunger, Bulimia nervosa) er tvangspreget overspising kombinert med ulike tiltak for å kompensere for det store matinntaket og for å unngå vektøkning. Kompensasjonen kan være å kaste opp, bruke avføringstabletter, klyster, fasteperioder eller trening. Bulimikeren klarer ikke å stoppe å spise og kan innta enorme måltider. Oppkast kan føre til forstyrrelser i kroppens saltbalanse og syreskader på tennene. Personer med bulimi er oftest normalvektige eller overvektige. Cirka 30 prosent av bulimikerne har en forhistorie med anoreksi.
- Overspisningslidelse (eng.: Binge Eating Disorder) er foreslått som en tredje diagnose. Man ser den samme overspisningen som ved bulimi, men uten den kompenserende atferden. Overspiseren er som regel overvektig.
- Atypiske spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelsene forekommer også i andre varianter som ikke tilfredsstiller kravene til en medisinsk diagnose, men som like fullt kan være et stort problem i hverdagen. For eksempel kan det være lettere bulimi- og anoreksilignende forstyrrelser. Atypiske spiseforstyrrelser er minst like vanlige som anoreksi og bulimi.