Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Den norske mor og barn-undersøkelsen:

Sammenheng mellom overgrep i barndommen og bekymring for barnet i svangerskapet

Publisert Oppdatert


Gravide kvinner som har opplevd fysiske og seksuelle overgrep i barndommen er mer bekymret for om det ufødte barnet er friskt og velskapt enn gravide som ikke har opplevd overgrep, viser en ny delstudie fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet.


Har du funnet en feil?

Colourbox.com
Colourbox.com
Delstudien omfatter 58.000 gravide kvinner fra hele landet som har svart på to spørreskjemaer i 17. og 30. svangerskapsuke. Studien har i tillegg brukt data fra Medisinsk fødselsregister. Resultatene er publisert i tidsskriftet Acta Obstetricia et Gynecologica.

3,9 prosent av kvinnene rapporterer sterk bekymring for barnets helse i 30. svangerskapsuke. 2,1 prosent oppga at de har opplevd fysiske overgrep i barndommen (før 18 års alder), mens 3,2 prosent har vært utsatt for seksuelle overgrep. 2,2 prosent rapporterer om en kombinasjon av fysiske og seksuelle overgrep i barndommen. Resultatene viser en sammenheng mellom overgrep og bekymring for det ufødte barnets helse i alle tre kategoriene.

Komplekst bilde

- Overgrep i barndommen kan være et ledd i en rekke som fører til sterk bekymring for barnets helse i svangerskapet. Sammenhengen var sterkest hos kvinnene som ble utsatt for både fysiske og seksuelle overgrep. Samtidig ser vi at dette er komplekst og at andre faktorer også spiller inn. Eksempler på andre faktorer er sivilstatus, overgrep i voksen alder, egenopplevd mestringsevne, tidligere fødselsopplevelse og hvordan kvinnen har opplevd oppfølging i svangerskapet fra helsepersonell, sier jordmor og prosjektrådgiver Jorid Eide ved Folkehelseinstituttet.

Graviditeten kan oppleves som en sårbar fase hvor tidligere livshendelser reaktiveres og kommer mer fram i bevisstheten. Overgrep i barndommen kan føre til at noen kvinner opplever at andre har tatt kontroll over egen kropp. I svangerskapet skjer en vekst og kroppslig forandring som man selv ikke kan kontrollere. Det kan derfor oppstå en viss gjenkjennelse som skaper bekymring for barnet. Dette finnes det imidlertid lite dokumentert kunnskap om.

- Vi var overrasket over at symptomer på generell angst og depresjon ikke viste sammenheng med bekymring for barnet, noe som enkelte studier tidligere har vist. Dette kan tyde på at svangerskapsrelatert redsel er en annen og mer kroppslig form for redsel enn generelle symptomer på angst og depresjon, sier Eide.

Nyttig kunnskap for helsepersonell

God oppfølging kan virke beskyttende på bekymring i svangerskapet. Mange gravide trenger tid og støtte fra helsepersonell på at de kan mestre svangerskapet og fødselen.

- Vi håper at resultatene fra denne studien og tilsvarende funn kan bidra til at jordmødre og leger i svangerskapsomsorgen så tidlig som mulig fanger opp signaler fra kvinner som strever med sin bekymring. Tillitsfull dialog kan være med på å legge forholdene til rette slik at opplevelsen rundt svangerskap og fødsel blir god, sier Eide.

Referanse

Eide J, Hovengen R, Nordhagen R. Childhood abuse and later worries about the baby’s health in pregnancy. Acta Obstet Gynecol Scand. 2010 Oct 20.