Få varsel ved oppdateringer av «Betydningen av tidlige sosiale ferdigheter og kommunikasjon for senere språkutvikling»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Betydningen av tidlige sosiale ferdigheter og kommunikasjon for senere språkutvikling
Artikkel
Betydningen av tidlige sosiale ferdigheter og kommunikasjon for senere språkutvikling
Hensikten med prosjektetvar å se på sammenhengen mellom barns nonverbale og verbale kommunikasjon ved 18 måneder og senere språkkompetanse ved 3 og 5 års alder. Studien fokuserte også på å forstå hvordan faktorer ved barnet eller miljøet kan si noe om medfødte og miljømessige betingelser for språkutvikling.
Hensikten med prosjektetvar å se på sammenhengen mellom barns nonverbale og verbale kommunikasjon ved 18 måneder og senere språkkompetanse ved 3 og 5 års alder. Studien fokuserte også på å forstå hvordan faktorer ved barnet eller miljøet kan si noe om medfødte og miljømessige betingelser for språkutvikling.
Bakgrunn
Flere studier har vist at tidlige ikke-språklige ferdigheter og sosial kompetanse er relatert til senere språkfunksjon. Man vet likevel lite om i hvilken grad forsinket tidlig kommunikasjon er en markør for senere og vedvarende språkforsinkelse eller om det indikerer mer alvorlige generelle utviklingsvansker. Vi vet at noen faktorer ved barnet er relatert til forekomst av språkforsinkelse, for eksempel at gutter er mer utsatt enn jenter samt at risikoen for språkvansker øker dersom det foreligger språkforsinkelser i familien. Andre faktorer ved barnet og familien kan også influere på barns språkutvikling, som tvillingstatus, plass i søskenrekken, foreldres utdannelsesnivå, økonomisk status, samt ung alder hos foreldrene.
Mål
Prosjektet ønsker å finne:
- Hvordan nonverbale og verbale kommunikative ferdigheter ved 18 måneder kan si noe om senere språkutvikling og språkforsinkelsesforløp fra 3 til 5 år.
- Hvordan ulike faktorer ved barn og familie kan si noe om medfødte og miljømessige betingelser for utvikling av tidlige kommunikasjonsferdigheter og språk.
- Hvordan tidlige kommunikasjonsferdigheter i sammenheng med risikofaktorer knyttet til barnet og familien kan predikere risiko for språkforsinkelse, ulik grad av stabilitet og varighet i forsinkelsene.
Resultatene har bidratt til økt kunnskap om språkutvikling generelt, samt hjulpet med å identifisere hvilke barn som vil ha behov for ekstra tiltak.
Doktorgradsprosjektet brukte data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (les mer om MoBa i lenken i høyremenyen), og var finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering.
Forskere
Prosjektet startet i februar 2009 og avsluttet i januar 2012.
Prosjektet ble ledet av stipendiat Imac Zambrana i samarbeid med Fransisco Pons (Veileder UiO) og Eivind Ystrøm (Veileder FHI). Andre samarbeidsparter ved FHI: Synnve Schjølberg, Henrik Zachrisson, Mari Vaage Wang, Ratib Lekhal.
Publikasjoner
Zambrana, Imac Maria; Ystrøm, Eivind; Schjølberg, Synnve, and Pons, Francisco. Action Imitation at 1½ Years Is Better Than Pointing Gesture in Predicting Late Development of Language Production at 3 Years of Age. Child development 2013, Volume 84, Issue 2, s. 560–573. (FHI, UiO)
Zambrana, Imac Maria; Pons, Francisco, Eadie, Patricia; Ystrøm , Eivind. Trajectories of language delay from age 3 to 5: persistence, recovery and late onset. International Journal of Language and Communication Disorders: December 2013.
Zambrana, Imac Maria; Ystrøm, Eivind; Pons, Francisco. Impact of gender, maternal education, and birth order on the development of language comprehension: A population-based longitudinal cohort study from age 18 to 36 months. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics: February/March 2012 - Volum 33 (2) s. 146–155. (FHI UiO)
Schjølberg, Synnve; Lekhal, Ratib; Wang, Mari Vaage; Zambrana, Imac Maria; Mathiesen, Kristin S.; Magnus, Per; Roth, Christine. Rapport 2008:10. Forsinket språkutvikling: En foreløpig oversikt basert på data fra Den norske mor og barn undersøkelsen. Folkehelseinstituttet (FHI)