Selvtesting - oppdager flere, men overvåkingen blir mindre presis
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Økt bruk av selvtesting gjør at vi oppdager flere smittede enn tidligere, men gir oss ikke den samme overvåkingsmuligheten.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenAndel positive prøver blant de som tester seg har tidligere i pandemien gitt oss en pekepinn på det totale antall smittede i befolkningen. Den økte bruken av selvtesting for koronavirus får konsekvenser for hvordan vi kan tolke og bruke tallene på andel nye smittede fremover. Dette skyldes to ting: Testingen er selektiv, da den i hovedsak tilbys de yngste der smittepresset er høyest. Og ettersom testene ikke gjøres av laboratorier, registreres ikke de mange negative. Dette gjør at det ikke er mulig å oppgi en korrekt andel positive prøver.
Økt bruk av selvtesting gjør det mulig å holde skoler åpne
– Det at vi får testet flere i denne perioden er positivt fordi selvtestingen er en erstatning for mer inngripende tiltak som karantene for ungdom og unge voksne. De kan dermed gå på skole og studier når de ikke selv er smittet, fremfor å sitte hjemme i karantene, sier Camilla Stoltenberg.
Testindikatorer svekkes i overvåkningen
Økt bruk av selvtesting der kun de som tester positiv blir bekreftet og registrert vil svekke flere av indikatorene vi følger i overvåkingen, så som:
- antall testede totalt
- andel positive prøver
- andel positive i ulike grupper
– Selvtestingen gir oss en utfordring, og det er viktig at denne svakheten med testindikatorene fremgår i rapportering og medieomtale fremover, når stadig mer selvtesting tas i bruk, fortsetter Stoltenberg.
Når bare de positive selvtestene bekreftes med PCR og registreres, får vi både feil i telleren (hvem som tester positivt) og nevneren (hvor mange som er testet). Dette vil gi en andel positive blant de testede som er kunstig høy, og muligens også et skjevt inntrykk av andelen positive i ulike aldersgrupper.
– Vi vil vurdere hvordan statistikk skal presenteres i FHIs ukesrapport og andre plattformer fremover, så vi unngår at tidligere overvåkningsdata sammenlignes med de nye smittetallene, sier Stoltenberg.
Modelleringen blir enda mer usikker
Mangelen på informasjon om totalt antall tester, og dermed andelen positive prøver gir også utfordringer for modelleringen som er ett av verktøyene for å anslå epidemiens videre utvikling i Norge. I modellene bruker vi flere kilder, både testdata og antall nye sykehusinnleggelser.
– Når data vi legger inn i modellene svekkes, svekkes selvsagt også analysene vi får ut av dem. Særlig øker usikkerheten i modellene i overgangsperioden, når testregimet endres. Vi ser nå på hvordan vi kan tilpasse modellene til denne nye situasjonen sier Stoltenberg.
Får betydning for ECDCs reisekart
Den kunstig høye andelen positive smittede i Norge vil også ha betydning for ECDCs (det europeiske smittevernbyråets) oversikt over smittenivåene i land i Schengen og EU. Mange land baserer sine reiseråd på denne og her vil en høy andel positive tester kunne føre til strengere restriksjoner for reisende fra Norge. Mange andre land har rapportert om samme utfordringer.
Folkehelseinstituttet vil informere ECDC om at også Norge har denne utfordringen, som får følger for hvordan andelen positive prøver bør brukes.
Positive selvtester må bekreftes og følges opp
Selvtesting tilbys hovedsakelig de yngste hvor smittepresset er høyest. Positive selvtester skal bekreftes med en PCR-prøve på ordinær teststasjon.
Det er meldt om at positive selvtester ikke alltid bekreftes, selv om de følges opp lokalt. Det er ukjent hvor stort omfang dette utgjør.
- Jeg minner om at positive selvtester må bekreftes på teststasjon med en PCR-prøve, slik at de som er smittet får god oppfølging og råd fra kommunen, og slik at resultatene rapporteres i meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) avslutter Stoltenberg.