FHI anbefaler ikke bruk av Janssen-vaksinen i Norge
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Folkehelseinstituttet anbefaler at Janssen-vaksinen, ikke benyttes i det aktive koronavaksinasjonsprogrammet slik situasjonen er nå.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden– Målet vårt er å beskytte så mange som mulig, så raskt som mulig, for å gjenåpne samfunnet og få hverdagen tilbake. Det er derfor en vanskelig beslutning å anbefale at en av koronavaksinene ikke skal benyttes aktivt i programmet. Likevel mener vi at dette er en riktig avgjørelse slik smittesituasjonen i Norge er nå, sier smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet.
Janssen-vaksinen er en effektiv koronavaksine med flere fordeler. FHI vurderer at leveransen av alternative vaksiner er god, men mener at det er viktig å ha en vaksine i beredskapslager i tilfelle vaksineforsyningene av mRNA-vaksinene skulle svikte. Vaksinen fra Janssen er egnet som en beredskapsvaksine, fordi den er en en-dose-vaksine og fordi den kan lagres over lengre tid.
Smittesituasjon avgjørende
Smittesituasjonen i Norge er under kontroll, og vil sannsynligvis holdes under kontroll til alle er blitt tilbudt første dose av mRNA-vaksinene som nå er i bruk. Nesten 90 prosent av de over 65 år har mottatt første dose med en annen vaksine, og også etter hvert en god andel av de yngre med underliggende sykdommer.
– Smittesituasjonen og best mulig beskyttelse av de med høyest sykdomsrisiko i samfunnet har vært avgjørende i vurderingen som nå er foretatt, sier Bukholm.
Vurderingen er i tråd med uttalelsene fra det europeiske legemiddelbyrået EMA, som sier at bruk av Janssen-vaksinen vil kunne være forskjellig fra land til land avhengig av smittesituasjonen i landet og tilgang til alternative vaksiner.
Janssen-vaksinen har mange fordeler ved at den gir god beskyttelse mot covid-19-sykdom, er en én-dose-vaksine og kan oppbevares ved kjøleskapstemperatur. Den kan derfor være godt egnet som en beredskapsvaksine i en situasjon hvor leveransen av andre vaksiner svikter eller hvis smitten øker dramatisk i Norge.
Sjeldne alvorlige bivirkninger
De samme sjeldne, men alvorlige bivirkningene som er rapportert etter vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen er også observert for Janssen-vaksinen. Foreløpige beregninger fra USA antyder færre sykdomstilfeller for Janssen-vaksinen per vaksinerte enn AstraZeneca-vaksinen, men det er for tidlig å si hva omfanget er.
– Samtidig har vi ikke et klart bilde av hva som utløser de alvorlige bivirkningene og hva omfanget av disse vil være for Janssen-vaksinen. Det som gjør det ekstra utfordrende er at det er usikkert om vi kan identifisere sykdomsforløpet tidlig nok til å kunne tilby behandling for å unngå senskader eller død, sier Bukholm.
Forsinkelse på to uker
Norge har god tilgang på andre effektive koronavaksiner. Dersom de andre vaksinene leveres som forventet, vil et eventuelt bortfall av Janssen-vaksinen i koronavaksinasjonsprogrammet medføre en forsinkelse på opptil to uker for den første dosen i den yngste aldersgruppen fra 18-44 år.
– Forsinkelsen på opptil to uker vil ramme de som har lav sykdomsbyrde, og den vil skje på et tidspunkt hvor det sannsynligvis vil være mindre smitte og færre smitteverntiltak enn det er nå, sier Bukholm.
Bukholm fremhever at oppslutning om vaksinasjon er avgjørende.
– Vi er avhengig av at befolkningen ønsker å vaksinere seg, og det skjer gjennom at det er tillit til de vurderinger som helsetjenesten og myndighetene gjør. Valg av vaksiner som tilbys, tilgjengelighet til vaksinasjon og informasjon er viktige faktorer i dette arbeidet, sier Bukholm
Begrunnelse for anbefalingen
Folkehelseinstituttet sin anbefaling er basert på følgende vurderinger:
-
Forsinkelsen ved å ikke bruke Janssen-vaksinen estimeres i det nøkterne scenariet til inntil 2 uker i den yngste aldersgruppen (18-44 år) og vil finne sted i en periode av pandemien hvor tiltaksbyrden med stor sannsynlighet vil være mye mindre enn nå.
-
Det er stor usikkerhet om forekomsten av de alvorlige, men sjeldne bivirkningene ved bruk av Janssen-vaksinen. Norge har etter vaksinasjon med den liknende AstraZeneca-vaksinen registrert en høyere forekomst av de alvorlige bivirkningene og dødsfall etter første dose sammenlignet med andre land, uten at vi ennå vet hvorfor.
-
Vi kjenner kun til forekomsten av de alvorlige bivirkningene etter bruk av Janssen-vaksinen slik de er referert til fra USA. Hvis vi legger til grunn forekomsten som er rapportert blant kvinner under 50 år (0,7 pr 100.000 vaksinerte), vil det for kvinner i alderen 18 til 50 år i Norge være mer risikabelt å la seg vaksinere med Janssen-vaksinen enn å vente på å bli vaksinert med en mRNA-vaksine.
-
Matematiske modelleringer antyder at mRNA-vaksiner vil gi en bedre beskyttelse av befolkningen enn kombinert bruk av virusvektor-vaksiner og mRNA-vaksiner.
-
Det kan bli dårligere oppslutning om Janssen-vaksinen på grunn av kunnskapen om bivirkninger, slik at innsparingene i tid som vi kan få ved bruk av denne vaksinen er mindre enn estimatene viser.
-
Smittesituasjonen i Norge er under kontroll, og vil sannsynligvis holdes under kontroll til alle kan være tilbudt første dose mRNA-vaksine.
-
Vi har kommet langt i å vaksinere personer over 65 år.
-
Vi har god tilgang på alternative vaksiner som har bedre dokumentasjon på effekt mot infeksjon og smittespredning, noe som er viktig for det videre programmet.
Folkehelseinstituttet anbefaler at Janssen-vaksinen brukes til å bygge opp et beredskapslager i tilfelle det oppstår svikt i leveranser fra mRNA-produsentene, eller en dramatisk forverret smittesituasjon. Størrelsen på og varigheten av et slikt lager bør vurderes av FHI og besluttes av regjeringen.
Folkehelseinstituttet anbefaler ikke at den enkelte selv skal kunne velge Janssen-vaksinen innen koronavaksinasjonsprogrammet.