Hopp til hovedinnhold
FHI logo

Oppdatert kunnskap om covid-19 smitte hos barn og unge og skolens rolle i smittespredning

Nyhet

|

Publisert

Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Denne siden er arkivert

Det europeiske smitteverninstituttet ECDC publiserte 23. desember en oppdatert kunnskapsoppsummering inkludert europeiske overvåkingsdata om covid-19 hos barn og unge. Instituttet skriver at skolestart høsten 2020 ikke har ført til økt smitte i samfunnet, og at smitte i skoler har utgjort en begrenset del av smittetilfellene i samfunnet.

Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert

Ta meg til forsiden

Hovedpunkter i rapporten er:

  • Det er en generell enighet om at skolestenging skal være det siste tiltaket som iverksettes for å kontrollere koronapandemien. De negative effektene som forebyggende skolestenging har på utdanning og for barn og unges fysisk og psykisk helse, samt de samfunnsøkonomiske konsekvensene, oppveier eventuell nytteverdi av tiltaket.
  • Overvåkingsdata fra europeiske land viser at barn i alderen 1–18 år har lavere risiko for sykehusinnleggelse, alvorlig forløp og død enn alle andre aldersgrupper.
  • Barn og ungdom i alle aldre kan bli syke av koronaviruset og smitte andre. Yngre barn ser ut til å være mindre mottakelige for infeksjon, og når de blir syke fører det sjeldnere til videre smitte som hos ungdom og voksne.
  • Skolestenging kan bidra til å redusere smittespredning av koronaviruset, men det er alene ikke nok til å forhindre smittespredning i samfunnet.
  • Skolestart i august foregikk samtidig som andre lettelser i smitteverntiltak i mange land, og skolestart ser ikke ut til å ha vært en drivende faktor for den andre smittebølgen som ble sett i flere EU-land fra oktober. Forekomst av tilfeller i aldersgruppen 16–18 år ligner på den som ses hos voksne i alderen 19–39 år.
  • Smittespredning av koronaviruset kan skje i barnehager og skoler, og utbrudd har blitt rapportert fra alle trinn (barnehage, grunnskole og videregående skoler). Smittespredning i skoler ser ut til å reflektere det smittenivået som er i samfunnet omkring. Smittesporingsundersøkelser som er utført har vist at smitte i skoler totalt sett har utgjort en liten andel av alle covid-19 tilfeller i de ulike landene.
  • Yrker innen utdanning ser ikke ut til å ha høyere risiko for smitte enn andre yrkesgrupper, men stillinger innen utdanningssektoren med mye kontakt med ungdom og andre voksne kan være assosiert med høyere risiko for å bli smittet.
  • Smitteverntiltak, inkludert kontaktreduserende tiltak og hygieneråd, er viktige for å hindre smitte i skoler. Tiltakene må tilpasses de ulike aldersgruppene og ulike situasjoner for å begrense smitte, samtidig som barn og unge får et best mulig miljø for læring og sosialt samspill.

Rapporten har ikke vurderinger av den nye koronavirusvarianten som er påvist i Storbritannia. Så langt foreligger det ikke informasjon om betydningen av denne knyttet til barn, ungdom og skoler i land som har høy forekomst av den aktuelle virusvarianten.

Rapporten består av seks kapitler. Den dekker områder som forekomst og sykdomsbilde av covid-19 hos barn og unge, deres bidrag til smittespredning i husholdninger, samfunnet generelt og skoler spesielt, smitte blant ansatte, aktuelle smitteverntiltak og konsekvenser av stengte skoler. Med stengte skoler menes heldigital undervisning uten oppmøte. I rapportens kapittel 6 summeres kunnskapen om effekten av skolestenging:

  • Skolestenging kan bidra til å redusere smittespredning av koronaviruset, men det er vanskelig å bedømme den relative effekten av skolestenging sammenlignet med andre tiltak.
  • Forebyggende skolestenging er ikke tilstrekkelig for å hindre smittespredning i samfunnet uten at det er iverksatt andre tiltak som begrensning av trengsel og samling av mennesker.
  • Skolestart i august 2020 foregikk samtidig som andre tiltakslettelser i samfunnet, og ble etterfulgt av økt forekomst av covid-19 i alle aldersgrupper. Imidlertid ser det ikke ut til at skoler har vært en drivende faktor for økningen som er sett i samfunnet.
  • Mens skolestenging sannsynligvis bidrar til redusert sosial kontakt og dermed lavere smittespredning i samfunnet, er det fortsatt behov for mer forskning av betydningen av skolestenging sett i forhold til økte smitteverntiltak i skolene, og mot andre tiltak i samfunnet. Modelleringsstudier tyder på at målrettede tiltak mot videregående skoler vil ha størst innvirkning på smittespredning i samfunnet, men at det relative bidraget fra de ulike skoletrinnene må vurderes nærmere. Det er også behov for mer forskning på hva som er de mest effektive smitteverntiltakene i skolene.
  • Beslutninger om forebyggende eller reaktiv stenging (dvs. på grunn av utbrudd) må vurderes i forhold til andre tiltak i samfunnet og opp mot de negative konsekvensene for barn og unge.
  • Effekten av skolestenging knyttet til den nye virusvarianten fra Storbritannia foreligger ikke.

Hele rapporten kan leses hos det europeiske smittevernbyrået ECDC. 

Publisert
Fant du det du lette etter?

Vi svarer ikke på disse tilbakemeldingene, men bruker dem til å forbedre våre nettsider.

Din tilbakemelding