Vurderer vaksinestrategien hele tiden
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Folkehelseinstituttet får mange henvendelser fra media, kommuner og andre, om hvordan vi anbefaler å prioritere fordelingen av de vaksinene vi får til Norge. -Vi er selvsagt aller mest opptatt av at de vaksinene vi får skal brukes best mulig, sier smitteverndirektør Geir Bukholm.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden-Vi vurderer dette hele tiden, både i lys av hvor mange vaksiner vi får til landet, virusmutasjoner og smittesituasjonen for øvrig. Slik situasjonen er nå, er det ganske store endringer i smittesituasjonen som skal til for å gå over til en skjevfordeling av vaksiner, som for eksempel en geografisk prioritering av enkelte områder, sier Bukholm.
Regnestykket
Det er et begrenset antall vaksinedoser. Hvis vi skjevfordeler til én region, vil resten av landet få færre vaksinedoser. I den regionen som får flere vaksinedoser vil vi kanskje få en positiv effekt på dødelighet og vunne leveår. I resten av landet vil vi få den motsatte effekten: det blir fravær av den beskyttende effekten som vaksinen kunne ha gitt. Det kan føre til flere dødsfall og tapte leveår i andre deler av landet der utbrudd oppstår. For at effekten skal bli stor i den regionen man prioriterer, vil man måtte bruke en stor andel av landets vaksinedoser i nettopp denne ene prioriterte regionen. Det betyr at det kan bli få vaksiner igjen til resten av landet. Dette regnestykket er komplisert og vi gjør stadig nye beregninger av dette. I disse beregningene ser vi på flere faktorer: inkludert den smittesituasjonen vi har i Norge til enhver tid, det vi vet om vaksinens effekt for å hindre sykdom og død, og en rekke scenarier for vaksinens smittereduserende effekt. Med tanke på det siste, er effekten fortsatt ikke godt dokumentert og vi regner derfor på ulike grader av beskyttende effekt, fra 20 prosent til 70 prosent.
Tiltak mot smitte må likevel opprettholdes i en periode
Samtidig er det slik at andre smitteverntiltak enn vaksinering er mer effektive for å holde smittenivået nede på kort sikt, inntil mange nok er vaksinert eller har utviklet immunitet. Man må vaksinere svært mange og vi må ha en vaksine med betydelig evne til å hindre smitte, dersom en skjevfordeling av vaksine skal føre til et redusert smittepress i en region. Det betyr at en vaksinering i en prioritert region ikke nødvendigvis vil føre til at smitteverntiltakene kan reduseres vesentlig. Det kan bety at tiltaksbyrden vil måtte opprettholdes allikevel, selv om vi skjevfordeler vaksinen til denne regionen.
– Jeg forstår godt den utålmodigheten og omtanken enkelte kommuner har for egne inn byggere når de ber om å bli prioritert fordi de opplever at smittepresset hos dem er høyt og rammende for lokalsamfunnet. Men vår oppgave er å se hele dette bildet, og det vi ser enn så lenge, er at en slik skjevprioritering vil gi en falsk trygghet for den prioriterte regionen og fortsatt er målet med vaksinen å redusere dødsfall og tapte leveår i hele Norge, sier Bukholm.
R-tallet spiller også inn
Å beregne effekten av skjevfordeling av vaksiner til ett område i landet avhenger av mange faktorer. Én faktor er smittepresset i regionen sammenlignet med smittepresset ellers i landet (ofte beskrevet med reproduksjonstallet R). En annen faktor er vaksinenes evne til å bremse smitteoverføring. Denne evnen kjenner vi ikke helt, men vi legger til grunn at alle vaksinene har en viss evne til å redusere spredning av viruset. Vi har sett på flere grader av beskyttelse i våre modeller, og ser at en vaksine bør ha en høy smittereduserende virkning for å ha en så stor effekt på smittesituasjonen i et område at det lønner seg for landet å prioritere innnbyggere i denne regionen foran andre regioner. En tredje faktor er tilgangen på vaksiner og hvor stor andel av de samlede vaksineleveranser som dirigeres til én region med høyt smittepress.
Osloregionen er folkerik og vi får fremdeles ikke så mange vaksinedoser til Norge. - Om en større andel, kanskje alle vaksinedosene i februar, skal brukes på Oslo-området, vil det stoppe distribusjon til andre deler av Norge og det er en ulempe og en risiko, sier Bukholm
Veldig forenklet betyr dette at dersom prioritering av en region, som Oslo-regionen, skal lønne seg, forutsetter det at effekten av vaksinering der er stor nok til å oppveie tapet av at andre deler av landet ikke får vaksiner. Det å velge å gjøre slik prioritering, er en etisk og politisk beslutning.