Store variasjoner i påvist smitte blant ansatte i helse- og omsorgstjenesten i 2020

Covid-19-pandemien medfører et stort press på helse- og omsorgstjenestene, spesielt i tilknytning til utbrudd. Smitte blant ansatte får konsekvenser for ivaretakelse av gode helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen.

– Først og fremst har smitte blant ansatte konsekvenser for de ansattes egen helse, men det blir også vanskelig å opprettholde tjenestene når ansatte må i isolasjon eller karantene samtidig som det gir økt risiko for smittespredning inn i tjenesten. Det sier lege Mari Molvik ved Avdeling for smittevern og beredskap.

Benyttet data fra beredskapsregister

I studien som er publisert i Tidsskriftet for Den Norske Legeforening, har forskere ved Folkehelseinstituttet brukt data fra beredskapsregisteret Beredt C19. I registeret har forskerne hatt tilgang til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) som til vanlig forvaltes av NAV, i tillegg til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) og Nasjonal mikrobiologisk laboratoriedatabase. De har sett på fordelingen av påvist smitte etter ulike yrkesgrupper, ulike helsetjenester og noen andre faktorer.

– Vi fant at ambulansepersonell og renholdere er de yrkesgruppene som hadde høyest andel påvist smitte, og ansatte i sykehus og sykehjem var registrert med mer smitte enn ansatte i andre deler av helse- og omsorgstjenesten. Leger var testet mest, men renholdere hadde høyest andel positive tester. Leger, tannleger og psykologer ble oftest smittet på reise til utlandet, forklarer Molvik.

Figuren viser andel testede (%) for SARS-CoV-2 og insidensrate per 100.000 blant ansatte i helsetjenesten.

Kilde: Beredskapsregisteret Beredt C19, Folkehelseinstituttet. Figuren er hentet fra artikkelen «SARS-CoV-2 blant ansatte i helse- og omsorgstjenesten», publisert 9. februar 2021 i Tidsskriftet for den norske legeforening.

Uklart hvor smitten skjedde

I studien beskriver forskerne hvilke data som finnes i Beredt C19 for 2020, men resultatene i studien kan ikke brukes til å si om smitten er skjedd i forbindelse med yrkesutøvelsen eller utenfor jobb. Spørsmål om ansatte med pasientkontakt har økt risiko for smitte og hvilken risiko det utgjør å jobbe direkte med covid-19 pasienter, må besvares med andre data enn det forskerne har hatt tilgang til i BeredtC19.

– I dette forskningsarbeidet har vi satt oss godt inn i hvilket materiale vi har tilgang på. Vi konkluderte med at vi trenger mer data for å finne ut hvor mange av disse som er smittet på jobb. Denne beskrivelsen av hvilke data som er tilgjengelige danner et godt grunnlag for diskusjon i fagmiljøet, forklarer forsker Anders Skyrud Danielsen.

Påviste tilfeller blant utvalgte grupper

Kilde: Beredskapsregisteret Beredt C19, Folkehelseinstituttet.